Forskerforbundet på NMBU reagerer på hastebehandling av eiendomsak
Eiendom. Regjeringen vurderer et forslag om at det nye Veterinærbygget i Ås skal overføres til Statsbygg og gå ut av eiendomsporteføljen til NMBU. Fagforeningene støtter rektor i hennes protester. Onsdag blir NMBUs styre orientert muntlig om saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Utgangspunktet er om man kan effektivisere og spare penger med andre løsninger for eierstrukturer enn det man har i dag.
Capgemini anbefaler i sin rapport at statlige etater og institusjoner som eier sine egne bygg, overfører eierskapet og egne ansatte som jobber med forvaltning av eiendom, til Statsbygg. Forslaget går ut på at overtakelsen skal skje gradvis over to år.
Et unntak er det nye prestisjebygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Her foreslås det at Statsbygg overtar bygget allerede når det står ferdig i 2020. Det er varslet avgjørende møter om saken allerede i august.
Styret blir orientert
Onsdag 24. april er det styremøtet på NMBU. Her vil styret muntlig bli orientert om saken.
Saken var også oppe på IDF-møte på NMBU tirsdag 23. april. Referatet fra dette møtet blir delt ut på styremøtet onsdag.
Styret på NMBU ble også orientert i et ekstraordinært styremøte 9. april.
Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker.
Norsk tjenestemannslag (NTL) sentralt har gått ut og anbefalt at regjeringen putter disse forslagene i en skuff.
Forskerforbundet ved NMBU sier på sin side at de støtter opp under sin rektor når hun uttaler: «Dette tilfører ytterligere risiko til en allerede krevende og risikofylt periode for oss.»
— NMBU bruker store ressurser på flytte- og igangsetting i forhold til dette nye bygget, og dette skaper ekstra bekymring og ressursbruk når vi minst trenger det. Vi håper regjeringen kan se denne enorme belastningen vi står oppe i og la oss bli vurdert sammen med de andre universitetene, sier hovedtillitsvalg Lena Marie Kjøbli til Khrono.
Hun legger til:
— Det er ingenting som haster og en beslutning må gjøres på et best mulig faglig grunnlag. Det virker i utredningen som NMBU kan være en enkel sak å overføre til Statsbygg, men vi er nok den mest komplekse av alle selveiende universiteter. Vi har i tillegg til ordinære undervisningsbygg, store laboratorier, landbruks- og skogsarealer, et stort gårdsbruk og mange drivhus. Mange av bygningene våre er også gamle og verneverdige. Det er ikke lett å innrede dem for effektiv arealbruk og de passer derfor dårlig med standardiserte normer for arealbruk per ansatt.
Store endringer for fem universitet
De såkalte U5-universitetene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU er blant statlige institusjoner som eier store deler av sin bygningsmasse. Blant høyere statlige utdanningsinstitusjoner gjelder dette også Norges Idrettshøgskole.
For alle disse seks institusjonene vil forslagene i rapporten medføre store endringer i forhold til dagens situasjon.
Ledelsen ved de fem universitetene understreker alle at det å i hovedsak eie egen bygningsmasse gir dem et svært viktig handlingsrom de vil miste hvis man skal gå for forslaget i rapporten, som innebærer at både bygg og ansatte skal over til Statsbygg.
Som eksempler trekker de fram at de raskt kan snu seg og realisere større prosjekter, og at det gir et svært viktig handlingsrom i samarbeid med næringsliv.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en melding blant annet følgende:
— I første omgang vil regjeringen vurdere om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning. Utover det vil regjeringen foreta en nøyere kartlegging av selvforvaltet eiendom i ulike sektorer.
Reagerer på at det lages hastesak
Kjøbli understreker at hun ikke er ekspert på denne type utredninger, men hun syns saksgrunnlaget og tallene i rapporten virker tynt og lite fundert.
— Derfor mener jeg det trengs lengre utredningstid og det er ingen grunn til at det skal lages en egen hastesak av NMBU, sier Kjøbli.
Hun mener man bør lære litt av det som har skjedd i Sverige på dette området også, hvor de har laget det de kaller det «Akademiske hus», som er et universitetsbasert statsbygg som er en av forslagene i rapporten. Hun trekker fram at de der har fått en god del kritikk av enkelte institusjoner for blant annet monopolisering som de mener fører til høye husleier og trege leveranser.
— Det er heller ingenting som tyder på dette vil bli en billigere modell for NMBU. Denne regjeringens mantra har vært jo større, jo bedre. I kjølvannet av slike «reformer» er vår erfaring at byråkratiseringen og kostnadene øker, sier Kjøbli.
Hun påpeker at det i rapporten snakkes om standardisering og rutiner.
— Dette vil være standardiseringer som vil passe dårlig med det man driver med på NMBU, hvor man har en betydelig andel realfag som krever store laboratorier, drivhus, jordbruk- og husdyrarealer. Det er for eksempel ikke uvanlig med 1-2 studenter per ku i undervisning av veterinærstudenter. Det er ikke lett å få det inn i en standardisert mal fra Statsbygg, sier Kjøbli.
Bekymret for arealer
Kjøbli sier at hun som tillitsvalgt er bekymret for konsekvensene av å minimalisere arealer, når man leier og ikke eier bygg selv.
— Når vi mister eiendomsmassen vår vil det eneste incentivet for våre fremtidige styrer være å redusere arealer. Som tillitsvalgt er vi gjennom hovedavtalen i staten forpliktet til å se på muligheter for omstilling, effektivisering og fornying av statlig sektor. Men det må ta utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten på et universitet.
Kjøbli legger til at for Forskerforbundet er det viktig å se på løsninger som kommer forskning og utdanning til gode.
— Jeg opplever ikke at det er det som er fokus i rapporten fra Capgemini. Her er fokuset kun «reduksjon av arealbruk, spesielt tilknyttet kontorlokaler». Dette vil oversatt si, åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, som forskning viser ikke er tilpasset konsentrasjonskrevende arbeid og hyppig veiledning av studenter. Det vil også gå på tvers av alle forsøk på innovativ undervisning og innovasjon, siden dette ofte er arealkrevende. Det kan nok være mulig å spare penger på lokaler ved å bruke landskap, men det er mye forskning som viser at det kan gi økte kostnader på andre områder: At det går ut over leveranse av forskning og undervisning. Regjeringen kan ikke på den ene siden kreve mer fremragende forskning og undervisning, samtidig som de reduserer de faktiske mulighetene for at dette skal skje.
— For å bruke en metafor fra NMBU; du setter ikke en galopphest på dårlig fór om du ønsker å vinne løpet, sier hun.
Hun trekker også fram at all erfaring med aktivitetsbaserte arbeidsplasser er at dette fører til at flere forskere installerer seg med egne hjemmekontorer hvor de kan ha gode hyllemeter for bøker og hvor de kan sitte i fred og skrive.
— Regjeringen har vært opptatt av universitetenes autonomi. Dette forslaget går i motsatt retning, ved at universitetene vil miste mye av kontrollen med sine arealer. De blir underlagt felles statlige normer og får mindre mulighet for å bruke arealbruken som virkemiddel, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!