NTL ber regjeringen legge forslag om byggene til universitetene i en skuff
Bygg. NTL mener forslaget om at de fem universitetene som eier sine bygg skal gi fra seg eiendommene sine er dårlig. Rektor på OsloMet, Curt Rice, mener forslaget må diskuteres og Nina Sandberg spør Nybø om saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ellen Dalen er tidligere hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) på Universitetet i Oslo (UiO), nå 2. nestleder i hovedorganisasjonen.
Hun sier til Khrono at NTL er helt enig med rektorene ved de fem universitetene som eier sine egne bygg, om at de framover fortsatt bør eie og forvalte egen eiendom.
— Her kommer en rapport fra Capgemini om at universitetene og høgskolene ikke skal eie og forvalte egne bygninger, men leie de av Statsbygg. Dette er det nok ingen i sektoren som ønsker, sier Ellen Dalen i NTL.
Hun trekker også fram at dette ikke er første gang en Høyre-regjering kommer med et slikt forslag.
— Forrige gang ble dette lagt i en skuff, det bør de gjøre denne gangen også, sier Dalen til Khrono.
Capgemini har utredet
Hvordan lokalene skal utvikles, driftes og fornyes er en del av den strategiske planleggingen av forskning og utdanning, og bør ikke underlegges rent tekniske og økonomiske vurderinger.
Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjennomført en såkalt områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Utgangspunktet er om man kan effektivisere og spare penger med andre løsninger for eierstrukturer enn det man har i dag.
Capgemini anbefaler i sin rapport at de statlige etater og institusjoner som eier sine egne bygg, overfører eierskapet og egne ansatte som jobber med forvaltning av eiendom, til Statsbygg. Forslaget går ut på at overtakelsen skal skje gradvis over to år.
Et unntak er det nye prestisjebygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Her foreslås det at Statsbygg overtar bygget allerede når det står ferdig i 2020.
Store endringer for fem universitet
De såkalte U5-universitetene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU er blant statlige institusjoner som eier store deler av sin bygningsmasse. Blant høyere statlige utdanningsinstitusjoner gjelder dette også Norges Idrettshøgskole.
For alle disse seks institusjonene vil forslagene i rapporten medføre store endringer i forhold til dagens situasjon.
Ledelsen ved de fem universitetene understreker alle at det å i hovedsak eie egen bygningsmasse gir dem et svært viktig handlingsrom de vil miste hvis man skal gå for forslaget i rapporten, som innebærer at både bygg og ansatte skal over til Statsbygg.
Som eksempler trekker de fram at de raskt kan snu seg og realisere større prosjekter, og at det gir et svært viktig handlingsrom i samarbeid med næringsliv.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en melding som ble lagt ut onsdag ettermiddag:
— I første omgang vil regjeringen vurdere om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning. Utover det vil regjeringen foreta en nøyere kartlegging av selvforvaltet eiendom i ulike sektorer.
— Ikke dårlig forvaltning, men dårlig økonomi
I en pressemelding fra NTL trekker Dalen også fram at bygningsmassene til universitetene og høyskolene er komplekse, med blant annet verneverdige bygg, laboratorier og undervisningslokaler, og sektoren er profesjonelle eiendomsforvaltere.
— Hvordan lokalene skal utvikles, driftes og fornyes er en del av den strategiske planleggingen av forskning og utdanning, og bør ikke underlegges rent tekniske og økonomiske vurderinger. NTL er helt enig med landets rektorer om at virksomhetene bør få beholde eierskapet, understreker nestleder i NTL Ellen Dalen.
Hun legger til at sektoren sliter med store vedlikeholdsetterslep.
— Dette skyldes dårlig økonomi, ikke dårlig forvaltning. NTL oppfordrer kunnskapsministeren til å bevare sektorens autonomi og deres mulighet til å utvikle eiendommene i tråd med de faglige behovene. Dersom de vil ha bedre kvalitet på den gamle bygningsmassen, bør de øke bevilgingene og kan starte med å fjerne ABE-kuttene, understreker Dalen.
ABE står for regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.
Rice: — Må være åpne for å diskutere
Rektor på OsloMet, Curt Rice, poengterer innledningsvis før han vil kommentere denne byggsaken, at han ikke har lest eller sett rapporten som saken tar utgangspunkt i. Han snakker utifra det han har lest i Khrono.
— For det første tenker jeg at vi alle sammen må prøve å se stort på situasjonen. Hvis det faktisk er slik at samfunnet er best tjent med at man gjør disse tiltakene, og at man dermed bruker samfunnets ressurser på en bedre måte, da må vi være åpne for diskutere også slike forslag som det her handler om, sier Rice.
Rice trekker fram at i universitets- og høgskolesektoren, som på andre områder i samfunnet, er eiendom et svært viktig grunnlag for ulikheter blant universiteter og høgskoler.
— Vi ser jo at slik som institusjonene her argumenterer, så har de universitetene som eier, klare fordeler framfor de av oss som bare leier, enten vi leier av private eller gjennom Statsbygg, eller begge deler, sier Rice.
Mange utfordringer med å leie
Han trekker også fram at han har store problemer med å nå fram i departementet med at OsloMet også må kunne bruke penger på vedlikehold og ombygging, også av bygg som private eier.
Vi ser jo at slik som institusjonene her argumenterer, så har de universitetene som eier, klare fordeler framfor de av oss som bare leier.
— Hvis det er Statsbygg sine eiendommer det handler om er det ingen problemer, men vi har altså de samme behov for å legge til rette for gode løsninger på campus i de byggene som eies av private.
Han trekker også fram at slik OsloMet har det må man også hele tiden lete etter om man leier på de best mulige vilkår.
— Det er ganske krevende at vi hele tiden må vurdere om man leier på de beste vilkårene, vurdere å flytte eller leie seg inn andre steder for å sikre den beste bruken av våre ressurser, sier Rice.
Han legger til at han forstå at departementet og Nybø ville informere de universitetene som eier sine bygg først i denne saken, men han hadde ønsket seg at alle fikk en orientering og innsikt i problemstillingene.
— Jeg forstår det slik at Universitets- og høgskolerådets leder, Mari Sundli Tveit, var tilstede på møtet, og hun kan således orientere de resterende institusjonene, legger OsloMet-rektoren til.
Nina Sandberg spør Nybø
Nina Sandberg, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, har sendt spørsmål til Nybø om eiendomssaken.
Hun spør:
— Kan statsråden gi en orientering om hva regjeringen ønsker å oppnå med gjennomgangen av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, og om den videre prosessen for oppfølging av anbefalingene for NMBU og for øvrige statlige universiteter og høyskoler?
Sandberg trekker fram at konsulentfirmaet Capgemini i sin rapport anbefaler å avvikle modellen der ulike statlige virksomheter forvalter egen eiendomsmasse, og overføre ansvaret til Statsbygg. Eierskap og ansatte som jobber med forvaltning av eiendom skal overtas i løpet av to år.
Sandberg vektlegger særlig at for nybygget ved NMBU i Ås foreslås det at Statsbygg overtar allerede når bygget står ferdig i 2020. Regjeringen meddeler at det i første omgang vurderes om statens eiendommer ved Campus Ås bør overføres til Statsbyggs forvaltning.
— På Ås skaper dette uro. NMBU er nylig blitt kjent med områdegjennomgangen, og rektor mener tidspunktet er svært vanskelig for dem, i innspurten av nytt byggeprosjekt og med flytting av Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås, skriver Sandberg i sin begrunnelse for spørsmålet.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!