Hvorfor lar vi hjernens hemmeligheter støve ned i skuffer og skap?
Publisering. Hvorfor skal vi ta til takke med å lese andres tolkninger av forskningsresultater uten å få gå i dybden av råmaterialet eller motta tilstrekkelig informasjon til å kunne reprodusere dem, spør forsker ved Universitetet i Oslo, Camilla Hagen Blixhavn.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Plan S går for mer åpenhet rundt vitenskapelige artikler, samtidig som alt annet enn utvalgte tall, eksempler og tolkninger fortsatt vil ligge skjult. Som forsker ønsker jeg mer fokus på åpenhet og deling av forskningsmaterialet og dataene som ligger bak artiklene, og jobber til daglig med å utvikle løsninger for å kunne publisere forskningsdata om hjernen på en attraktiv måte.
Med dagens teknologi og internasjonale initiativ slipper dere andre snart opp for argumenter for å ikke digitalisere, integrere og dele – så hvor blir det av all forskningsdata?
Det er duket for store endringer innen forskningspraksis når tiltak som Plan S trer i kraft 1. januar 2020. Målet for Plan S er åpen tilgang til alle offentlig finansierte forskningsresultater. Allikevel er det i hovedsak snakk om tilgjengeligheten til vitenskapelige artikler, og ikke de underliggende forskningsdataene disse er basert på.
Hvorfor skal vi ta til takke med å lese andres tolkninger av forskningsresultater uten å få gå i dybden av råmaterialet eller motta tilstrekkelig informasjon til å kunne reprodusere dem?
Jeg er en ung og utålmodig hjerneforsker, og jeg tør å påstå at det arbeidet jeg er inne i for øyeblikket er et av dagens viktigste bidrag til hjerneforskningen. Mine kollegaer og jeg er i gang med å lage en publiseringskanal for nevrovitenskapelige samlinger av data. Ved å gjøre det enklere å dele forskningsdata med andre, håper vi å kunne styrke feltet og raskere finne svar om hjernen og dens lidelser.
Hva er forskningsdata? Det er alt det forskeren sitter igjen med av informasjon etter å ha utført en rekke undersøkelser og forsøk. Dette kan eksempelvis være en serie mikroskopibilder av tynne hjernesnitt behandlet for å fremheve en spesifikk celletype. Slike bilder kan gå gjennom mer eller mindre automatiserte analyser for å trekke ut tall og sammenligne resultater fra en normal hjerne mot en med hjernelidelse.
Dersom sammenligningen viser en faktisk forskjell eller noe annet nytt vil forskeren kunne få gjennom en vitenskapelig artikkel hos et anerkjent tidsskrift. I den vitenskapelige artikkelen vil man få presentert tall fra analyser, om enn bare relative, og muligens noen få eksempelbilder av de fineste hjernesnittene som lå til grunn for studiet. Alt annet enn utvalgte tall og eksempler, i tillegg til forskerens tolkning av resultatene, er fortsatt skjult for andre forskere.
Potensialet i det som blir skjult er stort dersom vi samler, organiserer og setter dataene i kontekst. Det vil da være mulig å ta data fra ulike kilder og på ulike nivå i hjernen inn i større analyser (big data), modellering og simulering. Dette kan gjøre det mulig for oss å oppdage sammenhenger i hjernen vi ikke er bevisste på i dag.
Det europeiske samarbeidsprosjektet Human Brain Project er et initiativ finansiert av EU over en tiårsperiode. Her er det satt av ressurser til å ikke bare produsere nye forskningsdata om hjernen og dens lidelser, men i tillegg bygge en infrastruktur for å samle, organisere, lagre og publisere disse. Med unik digital identifikasjon (DOI), klar delingslisens og tilgjengelige nøkkelord legger vi til rette for åpenhet, gjenbruk og kvalitet.
Vi arbeider med å organisere og sette sammen forskningsdata, fra ulike kilder og på ulike nivå i hjernen, inn i samme database. Vi ønsker å gjøre det mulig å dele, finne og bruke forskningsdata, og alt dette innenfor samme interaktive forskningsportal.
Samtidig pågår arbeid for å samle og utvikle ulike verktøy og prosedyrer for videre analyse av data. Det vil gjøre det mulig å skape nye sett med data som igjen kan deles, finnes og brukes. Sirkelen er sluttet.
Deling av forskningsdata vil bidra til åpenhet ved å gjøre feltet mer transparent, og samtidig muliggjøre publisering av resultater som både avkrefter og bekrefter spesifikke hypoteser. Tilgang til underliggende data, og ikke bare andres tolkning av disse, vil gjøre oss bedre rustet for å reprodusere eksperimenter eller bygge videre på andres forskning.
Slike muligheter til kritisk tenkning og reproduserbarhet er vitenskapelige grunnprinsipper som skal bidra til kvalitet i forskning. Dette er også en udiskutabel forutsetning for å få oversikt og å kunne gjøre en helhetsvurdering. Sammenlagt vil vi med datadeling kunne gi mer tilbake til samfunnet og skattebetalerne.
Jeg er blitt overbevist om at deling av data er veien å gå. Tidligere har det ikke vært mulig å digitalt lagre og organisere omfanget av all produsert hjernedata. Med dagens teknologi og internasjonale initiativ slipper dere andre snart opp for argumenter for å ikke digitalisere, integrere og dele – så hvor blir det av all forskningsdata?
Jeg er redd de ligger og støver bort i utallige skuffer og skap, og med dem også viktige bidrag til svar om alt fra hjernen til hjertet og samfunnet vi lever i.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
To drepne i skyteepisode på universitetet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk
Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.
Totalt har sju personer søkt på stillingen.
UiT har ansvar for kvensk. David Jensen/UiT – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.
Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.
– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.
Vikingtidsmuseet mangler 200 millioner
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.
Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen. © FOTO TROND ISAKSEN/STATSBYGG Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.
Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.
Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.
Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.
— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.
Universitetsmuseum satte rekord
Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.
Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT. David Jensen, UiT Norges arktiske universitet Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.
Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.
– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
UiS-professor blir UiT-æresdoktor
Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.
Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge. Elisabeth Tønnessen Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.
– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.
Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.
– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.
Kierulf vil bli dommer i Høyesterett
Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.
På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.
Slik ser søkerlisten ut:
- Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
- Thomas Horn, partner i Schjødt
- Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
- Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
- Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
- Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
- Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
- Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb. Elise Lystad Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Foreslår mer penger til studenter som får barn
Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.
Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.
I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.
— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Skjalg Bøhmer Vold / NSO
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!