Debatt ● Carina Johansson Nyvoll
Coaching av nye studenter styrker trivsel og gjennomføring
I næringslivet brukes mentorer og coacher for å løfte, se og motivere ansatte. Kan høyskoler og videregående skoler benytte lignende metoder, slik at flere kommer seg gjennom studiene?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hver høst kommer nye studenter til universitetene og høyskolene. Mange er usikre på både seg selv og på hvordan de skal håndtere livet som student. De er ulike individer med ulike behov. Utover høsten skjer det noe med dem. Mens noen finner seg godt til rette i sin nye tilværelse, vet vi at andre sliter. Mellom 15 og 20 % av studentene faller fra før andre studieår.
Har samfunnet — og den enkelte student — råd til det? Kan vi lære noe av metodene som brukes i næringslivet?
I en kronikk i Khrono 11. januar peker Stian Orm, Marita Andreassen og Ulrika Håkansson på viktigheten av student-lærer relasjonen og anmoder politikere og ledere til å bevilge midler til tiltak. Et slikt tiltak kan være coaching.
Alle studenter får faglig veiledning. Men coaching har en form som forplikter studenten mer. Den gjør at hen tar mer eierskap til stegene i egen faglig og personlig utvikling. Derfor gjennomførte jeg høsten 2021 en pilotstudie ved Kristiania høsten 2021 der nettopp coaching som metode ble utprøvd. Piloten viste at studenter som fikk coaching:
- Følte mer trygghet i læringssituasjonen
- Tok kontroll over sin egen læring og utvikling
- Ble mer bevisste hvilke arbeidsmåter som fungerer best for dem
- Ble mer bevisste hvordan de samarbeider med andre
De ble rett og slett flinkere å lære. Vi så at en slik tett oppfølging minsket frafallet og skapte mer engasjerte studenter og større ansvar hos den enkelte. Selvregulert læring og følelse av mestring gir bedre resultater, og coaching i starten av studiene kan ha stor effekt.
Som førsteårsstudent er det viktig å bli sett. Det skaper den tryggheten som er nødvendig for læring og utvikling. Korte, individuelle samtaler i starten av studietiden oppleves som positivt og motiverende.
Iblant hører man historier om hvordan noen har lykkes på grunn av den ene personen som hjalp dem opp og frem. Den som så dem. En lærer, en trener, en nabo. Noen som representerte trygghet og oppmerksomhet.
Coaching kan ha denne effekten på studenter som behøver det.
For at det skal skje, må coachen skape den psykologiske tryggheten som gjør at studenter kan være åpne og sårbare om sine utfordringer og svakheter og søke tilbakemeldinger for vekst.
En positiv langtidsvirkning er at studentene ble mer bevisst sin egen læringsprosess.
Carina Johansson Nyvoll
Flere studenter i vårt pilotprosjekt meldte seg på coachingprosjektet for å få mer tilknytning til foreleseren og faget.
Coaching forutsetter at underviseren har kompetanse på hvordan samtalene bør gjennomføres. At det er studentens lærer eller underviser som er coach, skaper ekstra verdi fordi undervisningen da kan tilpasses den enkelte.
Alle studentene som ble intervjuet i etterkant av pilotprosjektet, oppga at utbyttet av coachingen inkluderte selvinnsikt, bevisstgjøring av hvordan de oppfattes av andre og at coachingen stimulerte til aktivitet.
Mange uttrykte også at de følte seg tryggere og turte å stille kritiske spørsmål eller be om hjelp.
— Det er ikke sikkert at jeg hadde turt å være like aktiv som jeg har vært i høst hvis det ikke hadde vært for coachingen. Det ga meg trygghet i klasserommet, sa en student.
— I arbeidslivet kommer jeg til å måtte snakke høyt foran mange mennesker, og nå har jeg erfart at det ikke er så farlig.
En positiv langtidsvirkning er at studentene ble mer bevisst sin egen læringsprosess. Flere fikk bedre forståelse av preferanser med hensyn til kommunikasjon, læring, beslutninger og arbeidsmetodikk både hos seg selv og andre.
Vi får altså mer fornøyde og engasjerte studenter — som fullfører studiene.
De uttrykte at det ville gjøre dem flinkere å bidra til bedre gruppearbeid. De så hvordan forskjellene mellom individer er en styrke som kan skape god dynamikk i grupper.
Studien viser at coaching skaper mer forpliktelser enn vanlig faglig veiledning. Studenten føler mer ansvar. Hen blir mer bevisste hva som skal til for å utvikle seg faglig og personlig og tar selv de nødvendige grepene. Slik kan coaching gjøre at færre faller fra. Vi får altså mer fornøyde og engasjerte studenter — som fullfører studiene.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk