Norge har nå banet vei for en helt ny avtalestruktur med de store forlagene
Åpen tilgang. EU-kommisjonens fremste ekspert på markedsmakt ser ikke ut til å dele Curt Rice sin negative vurdering av avtalen, skriver prorektor på Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Curt Rice uttrykker skuffelse over at vi har inngått nasjonal avtale om lesetilgang og åpen publisering med Elsevier. Han siteres på at «[n]oen få, store forlag tar en helt uforsvarlig profitt fra universitetene. Og Elsevier er blant de verste. De kommer aldri til å gi fra seg det profittnivået de ligger på».
Det er riktig at flere land har brutt forhandlingene med Elsevier på grunn av misnøye med pristilbud og åpen tilgang, men det er ikke snakk om en internasjonal boikott.
Det er sant at Elsevier har en høy fortjenestemargin. Årets forhandlinger vil ventelig føre til at det vi samlet sett betaler til Elsevier, for leseadgang og som betaling for åpen publisering, faktisk går ned. Mandatet for forhandlingene i år var å fokusere på åpen tilgang til publisert norsk forskning uten kostnadsøkning – dette ble sett på som et ambisiøst mål, men det er nådd.
Bevisstheten rundt åpen publisering har økt: det har kommet støtteordninger for å finansiere åpen publisering, og stadig flere forfattere velger åpen tilgang for sine artikler, både i hybridtidsskrifter og i helt åpne tidsskrifter. Åpen tilgang har dermed blitt en vesentlig inntektskilde for de store akademiske forlagene og for nykommere i bransjen.
Som den største utgiveren av norsk forskning har naturlig nok også Elsevier fått nyte godt av de nye inntektene. Forskere ved norske institusjoner har til nå betalt anslagsvis syv millioner i året for åpen tilgang hos Elsevier.
Med den nye avtalen sier Elsevier fra seg disse inntektene fra norske institusjoner. En stor del av kostnadene som tidligere var forbundet med åpen publisering er nå allerede dekket i den nasjonale avtalen, med et forbehold om at det norske publiseringsvolumet ikke øker vesentlig.
Dette er altså utgifter for Norge som ikke lenger kommer i tillegg. For å være presis: Vi betaler det samme for leseadgang som før. Vi kan publisere åpent 90 prosent av dagens publikasjonsvolum uten ekstra kostnad. Utover det betaler vi listepris for åpenhet. Med dagens publikasjonsvolum vil det koste rundt tre prosent av dagens abonnementsutgifter ekstra – dette utgjør rundt tre millioner – men dette må sees opp mot de syv millionene vi allerede i dag betaler for åpen tilgang hos Elsevier. Et anslag er altså at vi har fått full åpen publisering av norske artikler hos Elsevier – ikke bare uten å betale for dette, men altså med en besparelse.
Prisstigning i forrige avtale var 3,9 prosent, så det at et ikke er lagt inn noen inflasjonsjustering her, vil i realiteten bety at besparelsen er enda høyere.
Rice bekymrer seg for markedsmakten i akademisk publisering, men den inngåtte avtalen tar altså dette i riktig retning. EU sin sjefsøkonom for konkurransesaker, Tommaso Valetti, har nylig twittret: «Don’t mess up with the Vikings. Norwegian academic institutions jointly put pressure on Elsevier and managed to test a pilot «open access» project.» EU-kommisjonens fremste ekspert på markedsmakt ser altså ikke ut til å dele Curt Rice sin negative vurdering av avtalen.
Misnøyen fra OsloMet sin rektor er ingen overraskelse. I oktober bekjentgjorde Rice at han heller ikke var fornøyd med Plan S, fordi planen ikke går langt nok, siden de tradisjonelle tidsskriftene som har bygd opp et renomme for kvalitetskontroll fremdeles vil kunne ha markedsmakt under Plan S.
Jeg mener at kvalitetskontrollen som foregår i de sterke tidsskriftene har en stor verdi for norske forskere og for fagmiljøer som ønsker å hevde seg gjennom internasjonal kvalitet. Dette er noe annet enn å legge ut artikler på åpne, lokale servere. Rice ser for seg et helt annet tidsskriftregime, hvor de tradisjonelle tunge tidsskriftene med kvalitetskontroll og sitt hierarki viker for en helt annen form for publisering.
Denne typen total revolusjon var ikke mandatet for forhandlingene. Kanskje det er derfor han er skuffet over at vi nå har snudd nesten 2000 tidsskrift over til åpen publisering for norske forskere.
Det stemmer at vi med denne avtalen ikke har gjort slutt på markedsmakten i forlagssektoren. Mandatet som var gitt oss i forhandlingene var å sørge for åpen publisering kombinert med kostnadsnøytralitet. Curt Rice er ikke enig i målsettingen vår. I sitt åpne brev etter å ha brutt forhandlingene med Elsevier begrunner University of California dette med at Elsevier i for liten grad har tilbudt åpen publisering – de begrunner ikke bruddet i uenighet om pris.
Rice mener videre at vi underminerer den internasjonale boikotten av Elsevier. Det er riktig at flere land har brutt forhandlingene med Elsevier på grunn av misnøye med pristilbud og åpen tilgang, men det er ikke snakk om en internasjonal boikott. Det kan tvert imot være slik at Norge med dette har gitt et bidrag til at den andre som kommer etter får en god avtale.
For mange av disse landene kan åpen publisering være vel så viktig som pris. Norge har nå banet vei for en helt ny avtalestruktur med de store forlagene. Dette bør endre hva slags tilbud også andre land kan få, og det er interessant at Sverige nå skal gjenoppta forhandlingene med Elsevier.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!