Olsen får refs for å ville invitere holocaustfornektere til debatt

—Jeg mener dette er helt imot universitetets verdier. Dette er et slag i ansiktet til alle oss som forsker på dette, sier Christhard Hoffmann.

Han er professor i historie ved Universitetet i Bergen og har holocaust som sitt spesialfelt. I tillegg har han i mange år hatt en bistilling ved Holocaustsenteret.

I et intervju med Universitetsavisa denne uka sa rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, at det hadde vært interessant å invitere en som fornekter holocaust til debatt. Det reagerer både Hoffmann og kollega Teemu Sakari Ryymin sterkt på.

— Dersom vi skal invitere en representant fra dette miljøet blir det som om vi tar meningene deres på alvor, sier Hoffmann.

Reagerer på formulering

Bakgrunnen for de to historieprofessorenes reaksjon er Olsens kommentar på Twitter sist helg. Her kommenterte han Dagens Næringslivs leder. Avisen skriver om det de kaller en krenkelsesbølge, som særlig er synlig på amerikanske universiteter.Redaksjonen håper dette ikke kommer til Norge.

Til Universitetsavisa sier Olsen at han er bekymret for at det er de korrekte meningene som skal vinne fram, og spør hva man skal med et universitet dersom man ikke tillater meningsbrytning. Han siteres på følgende:

«Apropos holocaustfornekter: Det er interessant at noen er uenig i slikt historisk faktum, og høre hvordan man blir det. Da hadde det vært ganske så interessant å invitere en representant for dette synet og komme frem til erkjennelse i fellesskap» .

De to historieprofessorene reagerer spesielt på at Olsen uttaler at de skal komme frem til erkjennelse i fellesskap.

— Hvordan kan vi invitere folk inn i en erkjennelsesprosess når de nekter å forholde seg til noe som allerede er etablert med fakta? Det blir som om geofysisk instiutt skulle invitert folk som tror på at jorden er flat til debatt for å komme til en enighet. Jeg er forbauset over at rektor kan si noe sånt, sier Ryymin.

Hoffmann nikker anerkjennende, og sammenligner det med en hendelse i nyere tid.

— For å dra en parallell blir det litt som om noen om mange år kommer og sier at Utøya er oppsinn fra Arbeiderpartiet for å få en bedre posisjon i norsk politikk. Skulle man da også invitert inn en med den meningen, spør Hoffmann, og legger at det er feil å kalle holocaustbenektelse for en kontroversiell eller politisk ukorrekt mening.

— Det er en antisemittisk handling og en forhånelse av ofrene.

Åpen for debatt

Både Hoffmann og Ryymin understreker at de ikke tror Olsen har en agenda med sine uttalelser, men formuleringen i det han sier gjør at de mener det er viktig å si ifra.

— Dersom rektor ønsker å få frem slike mennesker for at vi skal bestride slike standpunkter kan jeg til dels forstå hensikten i det han sier. Men det er altså dette med at vi skal komme til erkjennelse i felleskap jeg reagerer sterkt på, sier Ryymin.

De ønsker debatt velkommen på universitet, men sliter med å forstå hensikten der noen nekter å erkjenne vitenskapen.

— Vi er helt enig om at vi gjerne diskuterer alt mulig, men problemet er at han sier at vi skal komme frem til erkjennelse i fellesskap. Det kan vi ikke gjøre med folk som i utgangspunktet ikke erkjenner fakta, sier Ryymin.

— Skinndebatt

Sofie Marhaug reagerer også på Olsens uttalelser til Universitetsavisa. Marhaug er stipendiat i litteraturvitenskap og representant i universitetsstyret.

— Jeg reagerer på at rektor gjentar og overtar en debatt. Dette er en skinndebatt i Norge. Jeg har ikke opplevd at sensur av meninger er et problem i norsk akademia, men at dette er et skremmebilde høyresiden ønsker å skape.

Marhaug mener heller ikke at man skal sensurere noen stemmer. Hun er opptatt av at det er forskningen som skal styre hvem som blir invitert til å holde foredrag og ikke.

— Det jeg frykter, når man snakker om at det er så viktig å slippe til det ubehagelige, er at man jakter på det spektakulære, og at det går på bekostning av hva som er forskningsmessig interessant. Jeg hadde forventet at en rektor ikke kastet seg på denne bølgen, sier Marhaug engasjert.

— Kan man invitere en forsker som benekter holocaust?

— For min egen del er det ikke interessant å gjøre det. Men kanskje kan det være interessant for i noen disipliner, som forskningsobjekt? Det er viktig å ikke sette noen grenser for hvem som får snakke. Samtidig er det typisk at det er antisemittistiske holdninger som blir trukket frem når man diskuterer dette, sier Marhaug.

Sofie Marhaug mener debatten om hvem som slipper til og ikke er en skinndebatt. Hun er redd for at det når blir om å gjøre å invitere inn de mest kontroversielle - av prinsipp. Foto: Dag Hellesund

Ikke krenkbare

Som stipendiat har Marhaug undervisningsplikt.

— Opplever du at studenter er mer krenkbare enn før?

— Nei, jeg opplever ikke at de lett blir krenket. Jeg har også arbeidet ved Senter for kvinner og kjønnsforskning, som har vært litt omtalt, sier Marhaug.

I fjor høst skrev både På Høyden og Khrono om studenten Kristian Eik som ville saksøke UiB fordi han mente studiet i kjønnsstudier ikke var vitenskapelig nok.

— Men også på SKOK hadde vi diskusjoner der alle fikk komme til orde. Men det er ikke slik rektor virker å tro; det er ikke alltid man kan komme til enighet selv om man snakker sammen.

Trenger ikke «trygge rom»

Universitetsavisa nevner både trigger warnings, altså advarsel om potensielt støtende innhold, og «safe spaces», som er områder på campus der studenter kan oppholde seg uten å bli konfrontert med fordommer, kritikk, ubehagelige tema eller debatter.

— Trenger man noen såkalte trygge rom?

— Jeg mener at man ikke trenger det. Men samtidig skal vi være glade for at vi har hatt en revolusjon i synet på makt, gjennom #metoo-bevegelsen. Det setter noen grenser for hva man skal finne seg i av trakassering og maktmisbruk, sier Marhaug.

Olsen presiserer

Rektor Dag Rune Olsen hadde ikke tenkt at det skulle være noe kontroversielt i uttalelsene hans til Universitetsavisa. Han presiserer på telefon fra USA at uttalelsen hans som sådan ikke har spesielt med holocaust å gjøre.

— Mitt poeng var en undring over at enkelte så sterkt benekter historiske fakta, sier han og viser til at det ikke er så lenge siden universitetet fikk invitasjon til å delta i en debatt der man skulle diskutere med mennesker som mener at jorda er flat.

— De to historieprofessorene på UiB kritiserer deg særlig for at du sa at du ønsker at man skal «komme frem til erkjennelse i fellesskap» med eventuelle holocaustfornektere?

— Det ble kanskje en litt feil formulering å si at man skal komme fram til en felles erkjennelse. Mitt poeng er kun at det er interessant, ikke minst i en verden med fake news og fake science, å finne ut hvorfor enkelte ikke forholder seg til fakta og objektive sannheter, sier rektor Olsen.

Tidligere reaksjoner mot Singer og Kissinger

Det har vært flere tilfeller der akademikere har reagert på at kontroversielle personer har fått en talerstol. I desember 2016 reagerte flere på at Henry Kissinger var invitert til Universitetets aula i Oslo, i forbindelse med fredsprisutdelingen. Det var klart på forhånd at ingen fikk stille spørsmål til mannen. Jussprofessor Mads Andenæs ved UiO oppfordret til boikott av «krigsforbryteren».

— Universitetets aula er blant universitetets mest seremonielle og ærverdige talarstoler, og det er vanskelig å ikke se dette som en anerkjennelse av Kissinger. Når det i tillegg er blitt eksplisitt informert om at det ikke vil bli anledning til å stille spørsmål fra Kissingers’ tid som aktiv politiker, er dette valget vanskelig å forstå, sa Lars Christie til Uniforum den gangen.

I sin leder trekker også Dagens Næringsliv fram eksempelet fra dagens rektorat ved Universitetet i Oslo som nektet å synge den latinske drikkevisen Gaudeamus igitur fordi den blant annet handler om «villige jomfruer».

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Ny dekan ved VID

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

  – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

  Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

• Student skal styre 850 millioner kroner

  1 dag siden Njord V. Svendsen

  Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

  Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

  Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

  – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

• Fire fagskoler får tilsyn

  1 dag siden Hege Larsen

  Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

  Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

  De fire er:

  • Fagskolen Viken
  • Fagskolen Innlandet
  • Fagskulen Vestland
  • Norges grønne fagskole – Vea

  – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

• Federici får nytt åremål som lærerdekan

  1 dag siden Hege Larsen

  Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

  Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

  Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

  – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

  

• Professor får kongens fortjenstmedalje

  3 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

  Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

  Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
  

  Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

• UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

  3 dager siden Elise Lystad

  Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

  – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

  Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

  Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

  

• Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

  4 dager siden Hege Larsen

  Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

  En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

  Søkerlisten:

  • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
  • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
  • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
  • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
  • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
  • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO

  

• Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

  5 dager siden Elise Lystad

  I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

  Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

  Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

  I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

  Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

  

arbeidstid

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid