Statsråd Iselin Nybø sammen med Håvard Njølstad fra UiB, Ylva Stavland Mobæk og Andreas Haugsbø fra NHH, Ingeborg Vevle og Sigurd Singelstad fra HVL og Eivor Kolberg fra UiB. Foto: Hilde Kristin Strand

Her får Nybø råd fra studentene til hvordan få flere på utveksling

Utveksling. Mer fleksibilitet og mindre byråkrati, sa studentene som møtte statsråd Iselin Nybø til samtale om utveksling.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Er det noen som angrer?

FAKTA

Fem sentrale punkter i melding om utveksling og mobilitet

kontaktkonferansen la Iselin Nybø fram fem sentrale punkter for stortingsmelding om mobilitet for studenter.

  1. Vi skal vurdere å innføre utenlandsopphold som en del av alle grader – med mulighet for å velge det bort.
  2. Internasjonal mobilitet, både for studenter og ansatte, må inngå som en fullt ut integrert del av det strategiske arbeidet for kvalitet og relevans i høyere utdanning. Det innebærer at dere må sørge for klart definert læringsutbytte ved utenlandsoppholdet.
  3. Institusjonene må sørge for at studentene blir tatt godt imot når de reiser ut. Studentmobilitet som del av en grad skal være basert på institusjonelt samarbeid.
  4. Regelverket vårt skal ikke være til hinder for økt studentmobilitet – mens finansieringsordningene skal stimulere til økt mobilitet.
  5. Arbeids- og næringslivet må etterspørre og verdsette studenters internasjonale kompetanse. Mye tyder på at det ikke er slik i dag.

Det ristes på hodet rundt bordet. Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, er i Bergen for å få innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet. Før hun skal møte institusjonslederne, er det møte med studenter som har vært på utveksling.

Studentene som er samlet har vært ulike steder, kommer fra ulike utdanningsinstitusjoner, og studerer ulike fag. Fellestrekket er at de er fornøyd med å ha vært ute, men samtidig peker de med utfordringer knyttet til å få fag godkjent, og ønsker seg mer fleksibilitet i forhold til når i et utdanningsløp de kan reise.

— For meg som skal bli lærer er det problematisk å kombinere utveksling og praksisperioder, sier Ingeborg Vevle.

Hun har vært ute, men vet ennå ikke om hun får godkjent fagene hun tok i utlandet.

Flest ved NHH, færrest ved Nord

Som Khrono tidligere har skrevet, er det Norges Handelshøyskole som sender flest studenter på utveksling, hele 59 prosent. Nederst på listen er Nord universitet, med fem. Ved UiB er det 27 prosent av studentene som reiser ut. Her peker juridisk fakultet seg ut. 44 prosent av studentene reiser på utveksling, og mange av dem til Kina.

— Får man det til på jussen, mener jeg at det omtrent ikke finnes en unnskyldning for noen andre til å ikke få det til, sier Nybø, som selv er jurist.

Hun er opptatt av at studenter ved å studere i et annet land får med seg andre perspektiv og andre erfaringer – i tillegg til at de opplever en personlig utvikling.

— Hva tenker du om det studentene sier om at det er vanskelig å få studier godkjent?

— Det er noe vi har fått tilbakemelding på tidligere også, og noe vi ser på i stortingsmeldingen. Det er viktig at studentene på forhånd vet at det faget de ønsker å ta i utlandet blir godkjent som en del av graden de tar i Norge, sier Nybø.

Regjeringens langsiktige målsetning er at halvparten av alle norske studenter skal på utveksling.

— Man kan si at det er enkelt for NHH, fordi de har unge og flinke studenter. Men NHH har arbeidet ordentlig over tid, og har fått på plass gode avtaler. Samtidig er det viktig å tenke på at for noen studenter er utveksling mer krevende, for eksempel på grunn av livssituasjonen. Derfor er kortere utvekslingsopphold noe vi også ser på, sier Nybø til Khrono.

— Hva med studiene som har lange praksisperioder?

— Det er mulig å ta deler av praksisen ute, det gjøres allerede i dag. Jeg tror det kan være nyttig for norske lærerstudenter å ha praksis på en skole for eksempel i Cape Town, illustrerer Nybø.

Hvorfor skal du ikke reise?

Ylva Stavland Mobæk og Andreas Haugsbø studerer begge ved NHH. Mobæk har vært på utveksling i Hong Kong, Haugsbø både i Milano og Buenos Aires.

— Ved NHH er det en kultur for å reise på utveksling, og man snakker med hverandre om hvor man har tenkt å reise. Det blir heller stilt spørsmål dersom man ikke har tenkt å reise ut, sier Haugsbø.

Ved NHH er det en kultur for å reise på utveksling, og man snakker med hverandre om hvor man har tenkt å reise.

Andreas Haugsbø

— Muligheten til utveksling var en av grunnene til at jeg valgte NHH, legger Mobæk til.

De forteller om utvekslingsavtaler med mange institusjoner i mange land.

— Man søker via NHH. Det gjør at man har ett menneske å forholde seg til, og det er enkelt å banke på en dør dersom man lurer på noe, sier Haugsbø.

Hva sier så NHH-ledelsen? Hardt arbeid over tid.

— Vi skal utdanne studentene til å jobbe i en global verden. Dette skal gjennomsyre alt vi gjør, sa rektor Øystein Thøgersen.

Den kulturendringen som både studenter og ledelse sier eksisterer på NHH, ønsker Nybø å spre til hele sektoren.

Studentleder Bjørn Olav Østby har ikke vært på utveksling. Han etterlyser mer forutsigbarhet. Foto: Hilde Kristin Strand

— Planen er at vi ikke skal legge frem en eneste nyhet i stortingsmeldingen. Kulturen skal endres, og det må skje nedefra, sa Nybø til en tallrik forsamling på Høgskolen på Vestlandet (HVL).

UiB-rektor Dag Rune Olsen er enig:

— Det juridiske fakultetet hos oss har lykkes godt med studentmobilitet. Det hadde ikke skjedd dersom det ikke var for en entydig ledelsesforankring. Jeg mener at vi også må se utveksling og praksis i sammenheng, det er mulig å ha praksis i utlandet.

Må gjøres attraktivt

Men selv om studentene som møtte Nybø har studert i utlandet, har flesteparten av norske studenter ikke gjort det. En av dem er Bjørn Olav Østby, som leder studenttinget ved HVL.

— Hvorfor reiser man ikke? For min egen del handler det om at jeg ikke får tatt den fordypningen jeg ønsker dersom jeg reiser på utveksling. Jeg tror dårlig tilrettelegging og en økt økonomisk belastning er grunnen til at mange velger å bare studere i Norge, sa Østby.

— Bare dersom utveksling gjøres attraktivt nok vil man se de tallene for utveksling som statsråden har som målsetning.

Stortingsmeldingen er ventet rundt årsskiftet.

Les også: Vil vurdere å gjøre utveksling obligatorisk

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny leder i Framsenteret

    Njord V. Svendsen

    Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

    Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

    Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

    Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

    To personer poserer foran store bilder av islandskap på en vegg
    Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret
  • Fagskole og Gatebil skal samarbeide

    Solveig Mikkelsen

    Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

    – Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

    Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

    Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

    – Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

    Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

    Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

    To menn står foran en knallgul bil
    Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no
  • Banebrytande bildebok på urfolksspråk

    Njord V. Svendsen

    Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

    For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

    Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

    Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

    — Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

    Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

    Person i bibliotek holder opp en blå illustrert bok mellom høye bokhyller
    – Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet.
  • Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025

    Joar Hystad

    Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

    Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

    I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

    Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

    — Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

    USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

    Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim.
  • Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

    Det skriver Sit i en pressemelding.

    Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

    — Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

    Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

    Studiestart ved NTNU i 2023.
  • Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet

    Joar Hystad

    Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

    I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

    — Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

    — Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

    Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

    Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

    Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

    — Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

    Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.
  • ANSA har fått ny generalsekretær

    Joar Hystad

    Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

    Det skriver ANSA i en pressemelding.

    Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

    — ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

    — Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

    Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum
  • Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke

    Solveig Mikkelsen

    Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

    Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

    Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

    Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

    Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

    Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

    — Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

    NTNU Hovedbygningen
    Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS