Lærerutdanning

Dekan går mot økonomiske krav fra egen rektor

NTNU-rektoren krever at lærerutdanningen skal spare opp mot ti prosent av bevilgningen. Dekanen svarer nei, og sikter på fem.

NTNUs rektor krever at Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap sikter mot 9 til 10 prosent i avsetninger. Det lar seg ikke gjøre, varsler dekanen og lander på halvparten.
Publisert Oppdatert

— Bakteppet her er at NTNU samlet, og vårt fakultet, er nødt til å få til en snarlig bedring av økonomien, sier dekan Tine Arntzen Hestbek.

Tirsdag kunne Khrono fortelle at det kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning. I et ekstraordinært møte, skal styret ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap neste uke behandle bemanningsplan og budsjetter, og sakspapirene viser at det økonomiske presset fakultetet står i rammer Institutt for lærerutdanning ekstra hardt.

— I tillegg har vi vesentlig knappere tid til å omstille oss enn hva bildet viste høsten 2023. Institutt for lærerutdanning har, i likhet med de øvrige instituttene ved fakultetet, allerede innført tiltak, men vi ser at dette ikke er nok i møte med de økonomiske endringene som i løpet av kort tid påvirket hele sektoren.

Hestbek påpeker at oppsigelser først kan bli aktuelt dersom andre tiltak for å få ned lønnsnivået ikke viser seg å være tilstrekkelig.

I tildelingsbrevet fra rektor, som danner grunnlaget for de økonomisk utsiktene ved fakultetet, ligger det inne et krav om at avsetningene på slutten av 2024 skal være på 9 til 10 prosent av tildelingen, et krav dekanen i sakspapirene vurderer at ikke lar seg gjennomføre om en samtidig skal levere den forskningen og utdanningen fakultetet har forpliktet seg til. Hun foreslår i stedet avsetninger på 5 prosent.

Hestbek opplyser at hun er i dialog med rektor om dette. 

Khrono lyktes ikke i å få noen kommentar fra NTNUs konstituerte rektor Tor Grande onsdag. 

Torsdag ettermiddag svarer han på tekstmelding via pressekontakt at han ikke ønsker å si noe, utover dette: 

«Rektor følger opp og har dialog med fakultetet.» 

Har betalt underskuddet til andre institutt

— Dere skriver i sakspapirene at overskuddet fra lærerutdanningen er brukt til å dekke opp underskudd ved andre institutt. Er det en god måte å drive på?

— Et fakultet rapporterer oppover i NTNU som én samlet enhet. Det betyr at i noen perioder kan ett eller flere institutt ha et mer positivt økonomisk resultat enn andre institutt tilhørende det samme fakultetet. Historisk er det riktig at Institutt for lærerutdanning har gått godt.

— Men er det en god måte å drive på?

— Vi styrer etter et avsetningsnivå på fem prosent samlet på fakultetet. Enkelte institutt kan i perioder ha større avsetninger, andre mindre. Det innebærer at vi kan gjøre tiltak og investeringer på områder som styrker våre kjerneoppgaver, også på institutt som i utgangspunktet ikke har muligheter til dette innenfor egen økonomi. Situasjonen ved ILU har endret seg radikalt med bakgrunn i sammensatte forhold som er beskrevet i saksnotatene. Vi jobber derfor helhetlig, som alltid, med mål om god virksomhetsstyring med et avsetningsnivå på fem prosent samlet for fakultetet.

— Men er det bare smart å drive et fakultet på denne måten? Det høres jo rimelig risikabelt ut å budsjettere med masse underskudd, og å sette sin litt til at en enhet klarer å sette av nok til å dekke opp dette?

— Bevilgningen til vår sektor, kombinert med lavere søkertall til lærerutdanningen, gjør at budsjettet til instituttet over tid forventer negative årsresultat som gir store, negative avsetninger på sikt. Fakultetets utfordringer hviler på at instituttet får økonomien i balanse, da de fleste andre instituttene ved fakultetet viser en bærekraftig økonomi for perioden 2024 til 2027. Det er derfor vi nå er i omstilling, for å være i balanse ved utgangen av perioden, og det er Institutt for lærerutdanning som må operasjonalisere driften slik at de på sikt får positive avsetninger.

— Du vil ikke svare på om det er en god idé å drive fakultetet på den måten?

— Det er aldri en god idé å styre mot underskudd, og det gjør heller ikke fakultetet. Tvert imot tas det grep for nettopp å komme oss i balanse for samtlige enheter.

Khrono har vært i kontakt med instituttleder Ingrid Thowsen. Hun ønsker ikke å svare på spørsmål og viser til dekan.

«Uryddig prosess»

Saken er tidligere behandlet i det lokale samarbeidsutvalget på fakultetet. I referatet fra møtet kommer det fram misnøye med hvordan dette er løst på rektornivå.

Referatet lister opp en rekke punkter fra diskusjonen, uten å spesifisere hvem som har sagt hva:

«Det har vært en uryddig prosess rundt økonomi og tildelingsbrevet som kom fra rektor i februar, det har ikke vært god medvirkning, og det setter oss ikke i stand som medvirkningsorgan til å gjøre det vi skal.»

«Nivå 1 har ikke forstått at det gjelder i hovedsak ILU som er et stort institutt og som er vanskelig å snu.»

«Man synes det var uryddig fra NTNUs side å gi tildelingsbrevet på denne måten»

I tillegg frykter Forskerforbundet at arbeidsbelastningen blir «for høy, og at ansatte blir skadelidende, når samme forpliktelser skal imøtekommes med mindre personalressurser, selv ved instituttet med god økonomisk kontroll.»

Etterspør langsiktighet og forutsigbarhet

En av de som har reagert på nyheten er Lise Vikan Sandvik, professor ved instituttet.

Hun skriver i en kronikk at for de litt eldre som «var ved NTNU i mange år før NTNU-fusjonen i 2016 er det nesten fristende å si «hva var det vi sa»? Men det skal jeg ikke gjøre» skriver hun i en kronikk.

Også hennes kollega, førsteamanuensis Eli Smeplass, har reagert på nyheten i Khronos spalter.

«Jeg håper dette vil bli en politisk vekker, men jeg ser allerede at skylden plasseres nærmere grasrota. Hvem skal ta ansvaret for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet?» skriver hun.

Endringslogg: Saken er oppdatert med sms-kommentar fra kst. rektor Tor Grande torsdag 22.februar 2024 kl. 15.01.

Powered by Labrador CMS