Demokratiet bygger vi hver dag

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det russiske angrepet på Ukraina har sjokkert en hel verden. En brutal invasjonskrig dreper, ødelegger og tvinger enorme menneskemengder på flukt fra hjemmene sine. Men Putins regime fører ikke bare krig mot et enkeltland i sin «interessesfære», de fører også krig mot demokratiet som idé og styreform.

I Ukraina må demokratiet nå forsvares med våpen i hånd. Det er lenge siden vi var i den situasjonen i vårt eget land, men demokratiet bør ikke tas for gitt. Store internasjonale undersøkelser viser at demokratiene har vært på vikende front ganske lenge. Mange tidligere demokratier svekkes og glir mot mer autokratiske styreformer, også i land som står oss nær.

Truslene mot demokratiet som samfunnsform ser ut til å være mindre i Norge, men utviklingen viser at demokratiet må pleies og forsvares. Uten bevissthet om hva en demokratisk kultur er og skal være, øker faren for at den forvitrer.

Demokratiet bygges hver dag, gjennom kunnskap og åpne diskusjoner. Demokratiet som styreform er tett knyttet til sikker og tilgjengelig kunnskap. Hvis borgerne ikke har tilgang til, eller ikke lenger ønsker seg, forskningsbasert kunnskap, vil ikke demokratiet fungere.

Universitet og bibliotek er sentrale i produksjon og formidling av kunnskap. I Norge ser man dette som så viktig at våre institusjoner er gratis og åpne for alle.

les også

Hvor fri er kunnskapen?

Derfor samarbeider Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Deichmans bibliotek i Oslo om «Demokratidagene» som arrangeres 21. mars til 2. april. Vi ønsker å formidle kunnskap og vekke debatt om demokratiet i vid forstand. Både dagsaktuelle og historiske perspektiver vil være sentrale.

Dagens klima- og miljøkrise, kunst, sosiale medier, aktuelle saker i internasjonal politikk og fortolkning eller «bruk» av historien, er temaer som vil bli diskutert med vekt på relasjonen til demokratiet som styreform. Men like viktig som slike temaer er det å øke bevisstheten om bibliotekene og universitetene som demokratiske og demokratibyggende institusjoner.

Universitetet produserer kunnskap som er relevant for demokratiet, men de står også for en diskuterende, rasjonell og faktabasert tenkemåte som utgjør noe av kjernen i et fungerende demokrati. I demokratiet bør det beste argument vinne fram, og det kan det kun hvis alle har mest mulig lik tilgang på relevant kunnskap. Dette er kjerneoppgaven til bibliotek som Deichman.

Temaene ønsker vi å belyse sammen med forskere og oslofolk med sine ulike perspektiver. Vi håper at arrangementene skal bli arenaer hvor vi alle kan snakke med hverandre, hvor forskningsbasert kunnskap fra universitetet finner veien ut til byens befolkning, og vi kan lære av hverandre.

Slik bygger vi demokratisk beredskap.

kronikk● Heine andersen

Akademisk ytrings­frihed: Danske tilstande

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside