fleksible studier
Desentralisering: —Ikke bare å sette strøm på en forelesning
De ligger midt i hovedstaden, men halvparten av studentene sitter rundt omkring i landet. Oslo Nye Høyskole er forberedt på hardere konkurranse om desentraliserte studier.
De kaller seg pionérer på digital, desentralisert utdanning, Bjørknes Høyskole, som ligger på Lovisenberg midt i tjukkeste Oslo. Høgskolen teller 2800 studenter, men halvparten av dem bor og studerer utenfor hovedstaden. Fra i dag blir navnet Oslo Nye Høyskole (ONH). Toppsjefen spår langt hardere kamp om de desentraliserte studiene fremover.
Sterkere konkurranse
— Det vil bli bedre kvalitet fra flere, og det er bra. Utdanningssektoren blir påvirket av digitalisering og endrede forventninger fra studenter, arbeidsliv og nå i disse dager ny regjeringsplattform. Det viktigste spørsmålet er ikke hva vi kan få til, men hva vi bør få til. Dette diskuteres nå i de fleste institusjoner og fremover vil vi nok se flere studietilbud som åpner for mer fleksibilitet innen omfang, tid og bruk av teknologi, sier Morten Danielsen, som er administrerende direktør ved Oslo Nye Høyskole.
Han mener pandemiløsningene langtifra er svaret på hva som blir digitalisert og desentralisert utdanning fremover.
— Koronapandemien gav et voldsomt digitalløft i høyere utdanning og sektoren fikk øynene opp for de digitale mulighetene. Men det var ikke god tid til å planlegge. Derfor tror jeg det er mest spennende å se hva som kommer ut av den læringen som pandemien skapte, og hvilke løsninger som kommer fremover, sier Danielsen.
Direktøren forteller at den Oslo-baserte høgskolen har hatt en vekst på 20 prosent i studentmassen de siste årene. 1600 av de 2800 studentene går på digitale studietilbud. De fordelt rundt omkring i landet om lag som fylkenes størrelsesorden, med Viken som de største og Nordland, Troms & Finnmark, Agder og Møre og Romsdal som de minste. 20 prosent av nettstudentene er Oslo-beboere. De som studerer desentralisert har en snittalder på 30 år, mens gjennomsnittsalderen for dem på campus er 22 år.
Fylle kompetansegap
ONH-direktøren mener mange utdanningsinstitusjoner har fått øynene opp for digitale løsninger. Men at det fortsatt er et stykke vei å gå. Han er spent på hvordan en desentralisering slik regjeringen slår til lyd for, kan gjøres på best mulig måte.
— Hva tenker du om den nye regjeringen og ønsket om å flytte flere studier ut til der folk bor i Norge?
— For det første synes jeg regjeringen tenker helt riktig. Målet er jo ikke desentraliserte studier i seg selv, men å fylle det kompetansegapet som samfunnet står overfor, uavhengig om det handler om eldrebølgen, grønt skifte eller digitalisering. Uansett så har vi behov for at flere utdanner seg, og kanskje utdanner seg flere ganger, sier Danielsen.
Samhandling på kontoret
Men han er ikke umiddelbart med på tankene om å flytte fagmiljøer ut med digital kommunikasjon som argument, slik Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har argumentert for.
— Vi må være forsiktige med å ta opplevelsene vi har hatt gjennom pandemien og skalere dem for fort. Vi vet at det går an å bo desentralisert og samhandle digitalt og oppnå kvalitet og gode resultater. Men vi opplever også når vi er tilbake på kontoret verdien av den samhandlingen som skjer der. Jeg tror ikke den beste modellen er funnet, og svaret er nok litt både og. Hvordan dette ser ut i fremtiden er ikke tydelig for meg ennå, sier Danielsen.
Digitale pionérer
Selv fremhever han Oslo Nye Høyskole som en spydspiss når det gjelder digitalstudier, og mener de er godt forberedte til en skjerpet konkurranse.
«Oslo Nye Høyskole har vært pionér i Norge innen utviklingen av fleksible digitale studier og ca 60% av studentene studerer i dag desentralt og digitalt», skriver høyskolen på sin hjemmeside.
— Hva innebærer det å være pionérer innen fleksible og digitale studier?
— Helt siden høyskolen ble selvstendig i 2007 har vi utviklet nettstudier og vært pionérer både på teknologi, men også på pedagogikk, læringsprosess og metodikk for desentralisert og fleksibel utdanning. Vi har hele tiden sidestilt digitale og stedlige studieprogrammer. Det er ganske annerledes å ha et campusbasert studium sammenlignet med et digitalt, sier Danielsen.
— Hva skiller dere fra andre høyskoler på dette feltet?
— Først og fremst er det organisasjonen vår. Vi har hatt innovasjon og nyskaping som bærende elementer helt fra starten. Og at vi har utviklet alle studieprogrammene våre både digitalt og stedlig helt fra begynnelsen. Det gjør noe med kvaliteten.
Egne nettlærere
— Dersom du skulle oppsummere kort. Hva er avgjørende for kvaliteten i et digitalstudium?
— Et godt nettstudium handler ikke først og fremst om teknologi, men hvordan man bruker teknologien og legger til rette for digital læring Og ikke minst hvordan digital studentoppfølging skjer. Vi bruker veldig mye tid og krefter på digital studentoppfølging. Vi setter ikke bare strøm på en forelesning.
— Hva ligger i digital studentoppfølging?
— Hos oss har alle nettstudenter en egen nettlærer som følger dem opp individuelt i deres studieløp. Og vi tilrettelegger for digital samhandling mellom studentene, med foreleser og med studieadministrasjonen. På den måten gjenskaper vi mye av campus-opplevelsen på det digitales premisser. Erfaringene fra nettundervisningen og dialogen med studentene gir verdifull input til hvordan vi skaperutvikler og forbedrer digitale læremidler i en kontinuerlig prosess.
Vokst ut av navnet
Fra i dag skifter høgskolen navn til Oslo Nye Høyskole.
— Hvorfor velger dere å skifte navn?
— Hovedgrunnen er at vi har vokst ut av det gamle navnet som vi delte med Bjørknes Privatskole. Vi er heller ikke en del av Intendia-gruppen som eier Bjørknes Privatskole lenger. Samtidig ønsker nok både våre ansatte og studenter at vi bytter navn for å unngå misforståelser.
— Hvorfor «nye» i navnet. Dere er jo ikke helt ny?
— Ny er ikke en tilstand for oss, men en holdning. At vi skal være i front og utfordre det eksisterende. Vi mener selv vi har vært nyskapende helt siden etableringen og det har vi tenkt å fortsette med. Derfor tar vi nå navnet Oslo Nye Høyskole.
Høgskolen har fire institutter, psykologi, helse, økonomi og administrasjon i tillegg til statsvitenskap og internasjonale relasjoner. Psykologi har masterprogram, mens de andre instituttene tilbyr bachelorstudier.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet