Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kommentar: Tove Lie
Det åpne styrets lukkethet
Styret ved UiT Norges arktiske universitet lukker seg mer og mer inne med seg selv. Det er på tide å skru på kamera igjen.
— Det er ikke en opplest og vedtatt rettighet at alle skal kunne være til stede på styremøtene til enhver tid, sa styreleder Marianne Johnsen i et videointervju med Khrono på tampen av 2023.
Den eksternt oppnevnte styrelederen som nå er i gang med sin andre fireårsperiode som øverste leder ved UiT, mener at debatten i styremøtene blir mye bedre når kamera er skrudd av. Akkurat det poenget kan vi, av naturlige grunner, verken argumentere for eller imot.
Men vi har forståelse for at det kan være ubehagelig å bli sett i kortene enten det er av tillitsvalgte, ansatte, medier eller andre eksterne som kan være interessert i enkelte saker som står på dagsordenen ved universitetsstyremøtene. Men ubehag er ikke noe holdbart argument for å skru av strømming og reise bort for å ha styremøter.
For av øverste oppnevnte ledere og styrerepresentanter, samt valgte representanter blant universitetets ansatte og studenter forventes det mest mulig åpenhet. I Universitets- og høyskoleloven heter det at «Styret skal være åpent om arbeidet sitt. Styrets møter skal holdes for åpne dører hvis ikke styret bestemmer noe annet».
Derfor strømmer de aller fleste universitetene nå styremøtene sine, slik at hvor man enn er i verden og har nettilgang så kan man følge møtene direkte. Universitetet i Oslo, kun med lyd, og NMBU ikke i det hele tatt, ellers er alle de andre på plass, selv om UiT har begynt å vike plassen.
I praksis har styret ved UiT Norges arktiske universitet gjemt seg bort og lukket seg mer enn vanlig de siste årene. Det er et dårlig signal, både til omverden og til sine egne ansatte.
Det er trist å konstatere at UiT med sine mer enn 50 år lange stolte tradisjoner som det som en gang var Norges aller mest demokratiske og åpne universitet, nå er i ferd med å reversere seg til å bli det motsatte.
Universitetet har elleve studiesteder fordelt over hele Nord-Norge: Tromsø, Alta, Bodø, Hammerfest, Harstad, Narvik, Kirkenes, Bardufoss, Kabelvåg, Mo i Rana og Svalbard. Og bak lukkede dører for et par år siden bestemte styret at de skulle rullere styremøtene sine mellom Narvik, Harstad, Alta og Tromsø. Og at alle fysiske møter har åpne dører, men kun for de som har anledning til å møte opp fysisk.
Demokrati, åpenhet, transparens og ytringsfrihet. Alle er velkjente ord i universitets- og høgskolesammenheng. Ord som veier tungt og er viktige, særlig i festtaler, men for mange utgjør de samme vekta også til hverdags.
Det er trist å konstatere at UiT med sine mer enn 50 år lange stolte tradisjoner som det som en gang var Norges aller mest demokratiske og åpne universitet, nå er i ferd med å reversere seg til å bli det motsatte.
Og de rygger i en tid da vi mer enn noen gang trenger framoverlent universitetspolitisk nytenking, innovasjon, gode strategiske debatter — og ikke minst samarbeid, åpent og fritt ordskifte.
Åpenhet er ikke bare en oppskrytt greie. Det har noen ting å si hvordan de øverste utvalgte forvalter og tenker rundt ansvaret sitt for fire milliarder offentlige kroner. Det handler om tillit og transparens. Det er derfor staten, og til og med de utskjelte helseforetakene og sykehusene, strømmer eller holder åpne digitale styremøter.
Onsdag 15. oktober, har UiT-styret sjanse til å gjøre om på lukkehetspolitikken sin og skru på de svarte skjermene. Et opprop fra alle tillitsvalgte ved universitetet er sendt styret. Så langt vi kan se, på de styresakene som ligger åpent ute, foreligger det ikke forslag til noen endringsvedtak på den nåværende «åpne» lukketheten.
Men det er ennå ikke for sent å snu.