Har du lest disse?
Siste fra forsiden:
Nylige artikler
Mest leste artikler
Debatt ● kathrine tveiterås
Det er krevende å definere utdanningskvalitet
Nokut er ikke en allvitende instans med eneretten på å definere utdanningskvalitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet
I en frisk sommertale foreslår kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen ti bud for Nokut. Det første av dem er: «Du skal definere utdanningskvalitet».
Selv om Sandaker-Nielsen er teolog og muligens inspirert av bibelens første bud om kun å ha én gud, vil han neppe opphøye Nokut til en allvitende instans som skal ha eneretten på å definere utdanningskvalitet. Retorikken er likevel problematisk.
Universitet og høgskoler skal tilby forskningsbasert høyere utdanning av høy kvalitet. Det er krevende å definere utdanningskvalitet, enten vi er forskere, politikere, praktikere og studenter. Noen vil vektlegge studentenes erfaringer undervis, mens andre mener kvaliteten viser seg i studenter som yter og lærer i arbeidslivet mange år etterpå.
Kvalitet i utdanning kan handle om å være tett på de beste forskningsmiljøene, eller om å bruke nyskapende pedagogiske virkemidler. Vi kan oppsummere mange av standpunktene med å spørre om utdanningskvalitet er et produkt eller en prosess, og svaret vil være at det er begge deler.
At kvalitet i utdanning er summen av flere faktorer, er også Nokut sin tilnærming. De sier at det handler om å legge til rette for studentenes læringsbaner, der flere ulike kvalitetsområder spiller en rolle. Det handler om overgangene til og i høyere utdanning, fagmiljøets profil og kompetanse, programdesign og utdanningsledelse, læringsmiljø, læringsutbyttet og relevansen for samfunnet og arbeidslivet. Utdanningskvalitet skapes i samspillet mellom fagmiljøet, studenten og samfunnet.
På alle måter er utdanningskvalitet et begrep som fortsatt må dekomponeres og forstås i sin sammenheng. Derfor må vi holde oss langt unna bud som fører til en ensretting som verken sektoren eller samfunnet er tjent med.
Denne sammensatte forståelsen av utdanningskvalitet ligger til grunn for arbeidsdelingen i sektoren. Universitets- og høgskoleloven og tilhørende forskrifter gir utdanningsinstitusjonene ansvaret, ikke bare for utdanningskvaliteten, men også for å lage og bruke egne kvalitetssystemer for sin virksomhet.
Ulike institusjoner kan og skal med andre ord vektlegge ulike dimensjoner av utdanningskvalitet innenfor de rammene som lover og forskrifter gir. Nokut sin rolle er å føre tilsyn og å være en rådgiver for institusjonene.
Nettopp derfor er retorikken i Sandaker-Nielsen sine ti bud skummel for det selvbildet Nokut og den enkelte institusjon bør ha. Tar vi det på ordet vil det innebære at resten av sektoren er uvitende og trenger å bøye seg for den allmektige.
Retorikken er problematisk fordi forståelsen av utdanningskvalitet som sammensatt har modnet så sakte at vi stadig vekk omtaler det som noe entydig. Institusjonenes kvalitetssystem er heller ikke veldig forskjellige. Det er fortsatt rom for mer egenart og utforsking av de ulike dimensjonene som påvirker studentenes læring. Dette er ingen jobb for den ene.
Behovet for fortsatt å utforske utdanningskvalitet forsterkes av at studentgruppene blir stadig mer ulike og samfunnets behov for kompetanse skifter oftere og raskere. Dette fordrer mer variasjon og fleksible løsninger. Vi er kun i startgropa på åpen utdanning og deling av læringsressurser som vil kreve at vi videreutvikler kollegabasert vurdering og kvalitetssikring også på tvers av institusjoner og landegrenser.
På alle måter er utdanningskvalitet et begrep som fortsatt må dekomponeres og forstås i sin sammenheng. Derfor må vi holde oss langt unna bud som fører til en ensretting som verken sektoren eller samfunnet er tjent med. Nokut sine veiledere og undersøkelser har hatt betydning for utdanningsinstitusjonenes kompetanse til å forvalte sitt ansvar for kvalitet i sine programmer, det er dette samspillet som må videreutvikles.
Jeg er glad for kommunikasjonsdirektøren sin utfordring om å diskutere mer med Nokut, og foreslår derfor en annen bibelskinspirert oppfordring: Størst av alt er samfunnsoppdraget!
Faglige ulikheter og dagens arbeidsdeling er måten vi oppfyller det på. Nokut bør derfor legge mer vekt på å være en god sparringpartner enn å inspireres til allmakt.
Les også:
Nylige artikler
Rektor Klaus Mohn: Nye styrer bør få ansette sine egne rektorer
Kritikken bommer. Vår analyse av tannhelsetjenesten står støtt
At forskning er en nyttig ting kan ingen komme fra
Ni norske universitet rangert utan å vite om det. — Underleg, seier rektor
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager