Det grønne skiftet må ikke få fortsette å skape et grønt utenforskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fører det grønne skiftet til en bærekraftig verden for alle eller undergraver det mulighetene for at folk får leve verdige liv? Dette store spørsmålet får ikke nok oppmerksomhet i bærekraftdebatten. En fersk rapport om solenergi i lavinntektsland setter det på spissen: Globale investeringer i fornybar energi kan ha negativ innvirkning på marginaliserte samfunn og grupper, krenke menneskerettigheter og øke skillene mellom rike og fattige land. Slik omstilling er ikke bærekraftig.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I en bærekraftig verden fordeles godene slik at alle – både nå og i fremtiden – får dekket sine behov. Rettferdighet og rettferdig fordeling er sentralt for bærekraft. Men forsøk på å få til en bærekraftig verden kan også skjule – og til med skape – urettferdighet. Mens politikere og næringsliv i vår del av verden er mest opptatt av hvordan eksisterende industri kan grønnes uten grunnleggende endringer, fordrives mennesker i Sør fra egne landområder i det grønne skiftets navn. Når bærekraft blir festtaler og pynt, dras fokus vekk fra den nødvendige fundamentale omstillingen. Og fine ord flytter oppmerksomheten vekk fra urettferdighet som skjer under bærekraftens fane.

klima

Mener sektoren er for lite ambisiøs når det gjelder bærekraft

Ett av verdens største solenergianlegg i delstaten Gujarat i India – og et ofte sitert eksempel på bærekraftig energiomlegging - er i stor grad bygget på stjålet land. Anlegget ble bygget på over 5000 dekar mark som til dels ble røvet fra lokalbefolkningen gjennom utkastelser uten kompensasjon. Bønder og gjetere som var avhengige av jorda som levebrød ble fordrevet. I tillegg har byggingen av solparken hatt negativ innvirkning på det lokale økosystemet gjennom ødeleggelse av skog og dyreliv.

Den kjente samfunnsmedisineren Paul Farmer, som gikk bort i fjor, påpekte at bærekraftbegrepet var blitt en trussel mot rettferdig global helse- og bistandspolitikk. Bærekraft brukes ofte som våpen mot de som har minst, fremhever han. Kritikken om overforbruk treffer dårlig i befolkninger som allerede har lite. «Det er ikke bærekraftig» blir brukt som argument for at befolkningen i fattige land må greie seg uten helseressurser som befolkningen i rike land tar for gitt.

Debatt ● Stølen, Borg og Almlid

Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet

Igjen ser vi at «bærekraft» blir et dekknavn for urettferdighet.

Grunnleggende urett står i veien for omstillingen til bærekraft Forskjeller øker mellom folk – i og mellom land. Det grønne skiftet fører til et grønt utenforskap. Og motstanden mot den fundamentale omstillingen øker.

Omstillingen til et bærekraftige samfunn krever en rettferdig omstilling, som ivaretar jordsmonn, regenerer natur hvor mulig og beskytter hav, luft og ferskvann mot forurensning. Dette må gjøres i et samarbeid med urbefolkning og utsatte lokalsamfunn, og det må ivareta folks interesser i lavinntektsland så vel som i land med høyere inntekter.

Dette krever et kritisk blikk på bærekraftpolitikken – og handling som bygger på en forståelse av hvor komplekse og omfattende utfordringene er.

Forfatterne leder programkomiteen for årets SDG-konferansen Bergen, «Rettferdig Omstilling», som avholdes ved Universitetet i Bergen 8-10 februar 2023.