Tilstandsrapporten direkte: Få spor av grønt skifte innen energiforskning

Årets tilstandsrapport for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Fakta

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019

Tilstandsrapporten for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for Kunnskapsdepartementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler og for dialogen med de private institusjonene.

Rapporten presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren.

Rapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser.

Årets temakapittel tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.

• Se hele rapporten her
• Og alle vedleggene til rapporten her
• Kilde: Diku

De har valgt bærekraft og det grønne skiftet som et hovedtema for årets rapport.

Sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede innsatsen innen forskning og utvikling (FoU) på områdene miljø og energi.

Framleggingen av rapporten kan du følge øverst i denne saken.

Se også:

• Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019
• Vedlegg med tabeller og statistikk

Forsker mest på olje

Tall fra norsk FoU-statistikk viser at norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert forskning og utvikling (FoU) enn FoU rettet mot fornybar energi.

I rapporten trekker man fram at miljø og energirelatert FoU i norsk kontekst er kartlagt etter hvilke formål FoU-innsatsen er rettet mot. Norske forskningsmiljøer rapporterer mer petroleumsrelatert FoU enn FoU rettet mot fornybar energi, heter det i rapporten.

Diku trekker fram at variasjon i petroleumsforskningen følger konjunkturene i sektoren tett, og mye av FoU-aktiviteten i Norge er direkte knyttet til nye investeringer og leteprosjekter.

Indikatorrapporten 2018 sier videre at «FoU-innsatsen rettet mot fornybar energi viser en litt annen utvikling. Her ser vi et kraftig hopp i innsatsen etter klimaforliket i 2008. Deretter har veksten flatet ut, for igjen å ta seg noe opp både samlet sett og for næringslivet spesielt», heter det i rapporten.

Kunnskapssektoren bør gå foran som et godt miljøeksempel

— Det er viktig at kunnskapsinstitusjoner går foran med å leve som de lærer. Det gjelder i alt fra forskningsprioriteringer til beslutninger om bygg og innkjøp, reisevirksomhet og etablering av grøntarealer som bidrar til det biologiske mangfoldet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en første kommentar til rapporten.

Nybø var til stede da rapporten ble presentert onsdag morgen.

Statsråden mener universiteter og høyskoler bør synliggjøre, systematisere og forsterke det arbeidet som allerede er i gang.

— Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Og jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan ta dette inn i framtiden og være med på å forme og skape det nye grønne arbeidslivet, sier Nybø.

Det var Diku-direktør Harald Nybølet som startet presentasjonen av rapporten.

— Tilstandsrapporten er en viktig kilde til kunnskap om hvordan det står til i norsk høyere utdanning. Den er et sentralt redskap for både institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Diku i arbeidet med å styrke kvaliteten i norsk utdanning, sa Nybølet.

Viser også vilje til endring

I rapporten blir det også trukket fram positive elementer i universiteter og høgskolers arbeid med bærekraft og det grønne skifte.

Diku trekker fram at de mange konferansene om omstilling og bærekraft initiert av universiteter og høgskoler de siste årene synliggjør faglig refleksjon og politisk og tverrsektoriell interesse for kunnskapsutvikling på feltet.

Som eksempler nevner man Etikkdagene ved HVL om FNs bærekraftsmål, Unios utdanningskonferanse om de store samfunnsutfordringene, Agderkonferansen om mulighetene i det grønne skiftet, konferansen om kommunal økonomisk bærekraft ved Nord universitet og den årlige nasjonale SDG-konferansen i Bergen.

— Her presenterer universiteter og høgskoler seg som endringsvillige og ytrer behovet for å etablere nye konstellasjoner på tvers av sektorer, beskriver Diku.

Studentene krever å bli hørt

Diku mener det er stor bevegelse i studentmassen nasjonalt og internasjonalt. De trekker fram at studentene krever å bli hørt, de vil ha bred tilgang til utdanning, kvalitet i utdanning og deltakelse i forskningen som informerer undervisningsaktivitetene.

Diku mener å se mange trekk som viser at studentene er opptatt av å lære om miljø og bærekraft og ønsker seg omstillingskompetanse samt digital kompetanse og programmering på tvers av fagretninger. De vil lære om hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og bremse klimaendringer.

— Et eksempel som synliggjør denne utviklingen er at søking til petroleumsfag er gått ned de siste fem årene. I 2013 var det 1600 som hadde petroleumsfag som førstevalg, mens i 2018 har tallet falt til 200.42 Om dette er en indikasjon på en varig dreining i studievalg som resultat av global agenda og nasjonale prioriteringer, eller om det er snakk om usikkerhet i arbeidsmarkedet, vet vi ikke, beskriver Diku.

Motsetninger i satsingsområder

Diku trekker også fram at samtidig som det foregår et kollektivt løft hva angår rollen til universitetene i et samfunn i omstilling, er arbeidet innad på universiteter og høgskoler preget av å forstå motsetninger i sentrale modeller som FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

I rapporten forteller de at i samtalene med faglig ansatte kom ordet paradoks opp som en måte å beskrive hvordan det var å være i omstilling og forholde seg til modeller for grønn omstilling og bærekraft.

— Bærekraftsmålene er motsetningsfylte og har ingen klar løsning. Utfordringene forflytter seg, involverer mange felt og krever ofte debatt om verdier og om hvilken kunnskap som er relevant. Hva som må til for å oppnå ett bærekraftsmål, står ofte i motsetning til et annet mål.

— Slike innebygde konflikter mellom de ulike bærekraftsmålene og mellom bærekraftsmålene og klodens sosiale og fysiske grenser, kompliserer grunnlaget for politikk og kunnskapsutvikling for bærekraft, skriver Diku og de legger til:

— Fokuset på bærekraftsmålene plasserer UH-sektoren nær politikken. Dette er en rolle universiteter og høgskoler blant annet håndterer gjennom å utvikle metoder for vitenskapelig rådgiving. Samtidig er institusjonene bevisst på at FNs bærekraftsmål er politiske modeller, mener Diku i Tilstandsrapporten.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Litt mer «Pørni-effekt», takk

Ønsker markeds­orientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU

Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden