Tilstandsrapporten direkte: Få spor av grønt skifte innen energiforskning
Klima. Norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert forskning og utvikling (FoU) enn FoU rettet mot fornybar energi. I dag blir Tilstandsrapporten for høyere utdanning presentert, og du kan følge framleggingen her fra 08.00 onsdag 8. mai.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Årets tilstandsrapport for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
FAKTA
Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019
Tilstandsrapporten for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for Kunnskapsdepartementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler og for dialogen med de private institusjonene.
Rapporten presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren.
Rapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser.
Årets temakapittel tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.
De har valgt bærekraft og det grønne skiftet som et hovedtema for årets rapport.
Sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede innsatsen innen forskning og utvikling (FoU) på områdene miljø og energi.
Framleggingen av rapporten kan du følge øverst i denne saken.
Se også:
Sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede FoU innsatsen innen områdene miljø og energi.
Forsker mest på olje
Tall fra norsk FoU-statistikk viser at norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert forskning og utvikling (FoU) enn FoU rettet mot fornybar energi.
I rapporten trekker man fram at miljø og energirelatert FoU i norsk kontekst er kartlagt etter hvilke formål FoU-innsatsen er rettet mot. Norske forskningsmiljøer rapporterer mer petroleumsrelatert FoU enn FoU rettet mot fornybar energi, heter det i rapporten.
Diku trekker fram at variasjon i petroleumsforskningen følger konjunkturene i sektoren tett, og mye av FoU-aktiviteten i Norge er direkte knyttet til nye investeringer og leteprosjekter.
Indikatorrapporten 2018 sier videre at «FoU-innsatsen rettet mot fornybar energi viser en litt annen utvikling. Her ser vi et kraftig hopp i innsatsen etter klimaforliket i 2008. Deretter har veksten flatet ut, for igjen å ta seg noe opp både samlet sett og for næringslivet spesielt», heter det i rapporten.
Kunnskapssektoren bør gå foran som et godt miljøeksempel
— Det er viktig at kunnskapsinstitusjoner går foran med å leve som de lærer. Det gjelder i alt fra forskningsprioriteringer til beslutninger om bygg og innkjøp, reisevirksomhet og etablering av grøntarealer som bidrar til det biologiske mangfoldet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en første kommentar til rapporten.
Nybø var til stede da rapporten ble presentert onsdag morgen.
Statsråden mener universiteter og høyskoler bør synliggjøre, systematisere og forsterke det arbeidet som allerede er i gang.
— Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Og jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan ta dette inn i framtiden og være med på å forme og skape det nye grønne arbeidslivet, sier Nybø.
Det var Diku-direktør Harald Nybølet som startet presentasjonen av rapporten.
— Tilstandsrapporten er en viktig kilde til kunnskap om hvordan det står til i norsk høyere utdanning. Den er et sentralt redskap for både institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Diku i arbeidet med å styrke kvaliteten i norsk utdanning, sa Nybølet.
Viser også vilje til endring
I rapporten blir det også trukket fram positive elementer i universiteter og høgskolers arbeid med bærekraft og det grønne skifte.
Diku trekker fram at de mange konferansene om omstilling og bærekraft initiert av universiteter og høgskoler de siste årene synliggjør faglig refleksjon og politisk og tverrsektoriell interesse for kunnskapsutvikling på feltet.
Som eksempler nevner man Etikkdagene ved HVL om FNs bærekraftsmål, Unios utdanningskonferanse om de store samfunnsutfordringene, Agderkonferansen om mulighetene i det grønne skiftet, konferansen om kommunal økonomisk bærekraft ved Nord universitet og den årlige nasjonale SDG-konferansen i Bergen.
— Her presenterer universiteter og høgskoler seg som endringsvillige og ytrer behovet for å etablere nye konstellasjoner på tvers av sektorer, beskriver Diku.
Studentene krever å bli hørt
Diku mener det er stor bevegelse i studentmassen nasjonalt og internasjonalt. De trekker fram at studentene krever å bli hørt, de vil ha bred tilgang til utdanning, kvalitet i utdanning og deltakelse i forskningen som informerer undervisningsaktivitetene.
Studentene vil lære om hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og bremse klimaendringer.
Diku mener å se mange trekk som viser at studentene er opptatt av å lære om miljø og bærekraft og ønsker seg omstillingskompetanse samt digital kompetanse og programmering på tvers av fagretninger. De vil lære om hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og bremse klimaendringer.
— Et eksempel som synliggjør denne utviklingen er at søking til petroleumsfag er gått ned de siste fem årene. I 2013 var det 1600 som hadde petroleumsfag som førstevalg, mens i 2018 har tallet falt til 200.42 Om dette er en indikasjon på en varig dreining i studievalg som resultat av global agenda og nasjonale prioriteringer, eller om det er snakk om usikkerhet i arbeidsmarkedet, vet vi ikke, beskriver Diku.
Motsetninger i satsingsområder
Diku trekker også fram at samtidig som det foregår et kollektivt løft hva angår rollen til universitetene i et samfunn i omstilling, er arbeidet innad på universiteter og høgskoler preget av å forstå motsetninger i sentrale modeller som FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
I rapporten forteller de at i samtalene med faglig ansatte kom ordet paradoks opp som en måte å beskrive hvordan det var å være i omstilling og forholde seg til modeller for grønn omstilling og bærekraft.
— Bærekraftsmålene er motsetningsfylte og har ingen klar løsning. Utfordringene forflytter seg, involverer mange felt og krever ofte debatt om verdier og om hvilken kunnskap som er relevant. Hva som må til for å oppnå ett bærekraftsmål, står ofte i motsetning til et annet mål.
— Slike innebygde konflikter mellom de ulike bærekraftsmålene og mellom bærekraftsmålene og klodens sosiale og fysiske grenser, kompliserer grunnlaget for politikk og kunnskapsutvikling for bærekraft, skriver Diku og de legger til:
— Fokuset på bærekraftsmålene plasserer UH-sektoren nær politikken. Dette er en rolle universiteter og høgskoler blant annet håndterer gjennom å utvikle metoder for vitenskapelig rådgiving. Samtidig er institusjonene bevisst på at FNs bærekraftsmål er politiske modeller, mener Diku i Tilstandsrapporten.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet
Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.
BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.
Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.
Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus
Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.
Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.
Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.
Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar. Jakob Bjørvig Henriksen / UiT 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.
– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.
Disse to vant ANSAs kunstnerpris
Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.
Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.
I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.
— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.
Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:
Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
Og følgende om Stokke:
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.
Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.
Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke ANSA Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord
Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.
Det melder Norsk Polarinstitutt selv.
European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.
Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,. Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.
– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke
Søker trygghet når de velger utdanning
For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.
Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse. Glenn J. Mangerøy – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.
Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.
1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.
Endrer stipendregler for studenter etter sykdom
Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.
Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning. Espen Halvorsen Bjørgan – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.
Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.
To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!