rettssak

Dømt eks-professor i retten: — Jeg er i limbo

En tidligere NTNU-professor ble dømt til fengsel for brudd på eksportkontrolloven i fjor høst. Nå satser forsvarerne på en ny strategi når ankesaken dras i gang. 

Politiadvokat Kathrine Tonstad (til v.) og statsadvokat Frederik Ranke (i midten) kommer til å legge ned påstand om halvannet år i fengsel for den tysk-iranske professoren. Til høyre i bildet er Sven Olle Nohlin, en av forsvarerne til den tysk-iranske professoren.
Publisert

Mandag begynte en ny rettsrunde med den tidligere professoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

I november 2022 ble den tysk-iranske mannen (51) dømt til åtte måneders fengsel for overtredelse av eksportkontrolloven, Iran-forskriften og datainnbrudd. Halve straffen på åtte måneder ble gjort betinget, med en prøvetid på to år.

Dommen ble anket, og i Borgarting lagmannsrett var den tidligere NTNU-professoren nok en gang beredt til å forsvare seg mot anklagene mot ham.

For å gjøre det tok 51-åringen et uvanlig grep. På samme måte som i tingretten brukte tysk-iraneren sin frie forklaring til å gå gjennom saken fra A til Å. I tingretten hadde mannen litt over 100 PowerPoint-lysbilder. I lagmannsretten hadde dette økt til over 400 lysbilder. Det er forventet at den frie forklaringen vil ta halvannen dag i retten. 

På den første dagen i retten forklarte mannen hvordan dommen fra tingretten har preget ham. 

— Ikke bare har jeg mistet min akademiske stilling, jeg har måttet begynne på null, flytte fra Norge, og kan ikke takke ja til eller søke nye jobber fordi dommen gjør at jeg er i limbo, sa den tidligere NTNU-professoren. 

Det er en betydelig mengde dokumenter, vitner og forklaringer som skal gjennomgås i Borgarting lagmannsrett den neste måneden.

Dette handler saken om

Rettssaken handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften og datainnbrudd.

Ifølge tiltalen sørget 51-åringen for at fire iranske gjesteforskerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) sto plassert. Instrumentet, som hyppig brukes på metaller, er listeført etter forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran.

Det betyr at eksport av mikroskopet til Iran — eller av kunnskap om mikroskopet, i form av opplæring av iranske statsborgere — krever lisens fra Utenriksdepartementet.

I sitt opphold skal en av gjesteforskerne ha brukt SEM til å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA 2024, en annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonias.

Dette mener påtalemyndigheten er et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II (se faktaboks).

Fakta

Vareliste I og II

  • Disse listene er utarbeidet av Utenriksdepartementet og inneholder varer og teknologi som er lisenspliktig for eksport.
  • Liste I inneholder våpen, ammunisjon og annet militært materiell med tilhørende teknologi (samlet omtalt som «forsvarsmateriell»).
  • Liste II omfatter flerbruksvarer, dvs. varer som er utviklet for og vanligvis benyttes til sivile formål, men som også har militære anvendelser.

Det tredje punktet omhandler datainnbrudd. Ifølge tiltalen skal den tiltalte mannen ha vært med på å installere TeamViewer, en programvare som tillater deg å gå inn på en datamaskin eksternt, på en datamaskin på det nanomekaniske laboratoriet. Datamaskinen var tilknyttet et instrumentet kalt EBSD, som er et tilleggsutstyr til SEM. En av gjesteforskerne skal da ha hentet ut informasjon lagret på maskinen.

Vanskelig sakskompleks

På den første dagen i retten fortalte både statsadvokat Frederik G. Ranke og forsvarerne til 51-åringen, Brynjulf Risnes og Sven Olle Nohlin, hvor kompleks denne saken er. 

— Jeg har brukt snart 700 timer på denne saken, mens Risnes har brukt over 1000 timer. Denne saken er kjempekompleks, og regelverket er vanskelig å penetrere. Vi har forsøkt å tenke på en pedagogisk måte å forklare dette på når man starter på null, sa Nohlin rettet mot de to lagdommerne og fem meddommerne som hadde sitt første møte med sakskomplekset. 

For Nohlin og Risnes har tiden fram mot ankesaken blitt brukt til å bli enda bedre kjent med eksportkontrollregelverket. 

— Det har tatt oss år og dag å bli kjent med regelverket fordi det er så komplisert. Jeg tror egentlig ingen i denne rettssalen forstår det godt nok. Kanskje med unntak av tiltalte, som åpenbart har brukt mye av sin tid etter rettssaken i tingretten på å forstå det. Han hadde ikke drømt om å bli dømt, og har derfor brukt mye tid på å lese seg opp, sier Risnes til Khrono etter første dag i retten er over.

Ny strategi

Forsvarerne har tatt enkelte grep før ankesaken i håp om et annerledes utfall. Blant annet skal forsvarerne snakke mer om forskningen tysk-iraneren drev med, er grunnforskning eller anvendt forskning. I tingretten ble det slått fast at forskningen tysk-iraneren drev med kunne anses som anvendt forskning. 

— En del av det som står i tingrettsdommen er direkte feil, og er en overfladisk vurdering. Det handler om hva man planla og hva man siktet mot. Han drev i utgangspunktet med grunnforskning, og da er det ikke nødvendig å søke lisens, sier Risnes til Khrono. 

For å støtte oppunder sin sak har forsvarerne lagt inn publikasjoner som den tiltalte har vært en del av inn i saksdokumentene. Disse var ikke med i forrige rettsrunde. I tillegg har forsvarerne bedt flere professorer komme med sin vurdering av om det er å anse som grunnforskning eller anvendt forskning. Disse skal senere vitne i rettssaken. 

Brynjulf Risnes (til h.) og Sven Olle Nohlin mener at saken også handler om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet der tysk-iraneren jobbet. Flere vitner fra NTNU skal være en del av rettssaken.

Ber akademia komme på banen

Statsadvokat Ranke er fremdeles tydelig på at det tysk-iraneren jobbet med er å betrakte som anvendt forskning. 

— Vi er helt enig med Oslo tingrett som fulgte de rettsoppnevnte sakkyndige, NTNU-vitnet og UD-vitnet som mente klart at dette var anvendt forskning. Vi vet at det er delte meninger om det i akademia, men vi må huske på hvorfor vi har sanksjonslovgivningen og eksportkontroll. Hensynene bak reglene må også slå inn når du skal tolke grunnforskningsunntaket. 

Risnes kommer med et oppfordring til akademia. 

— Det virker som hele feltet har blitt et PST-område. Det er på tide at akademia krever sin plass i denne diskusjonen. Grunnforskning er unntatt. Punktum. Alt skal ikke bli sikkerhetstenkning, selv om det er veldig viktig. 

En rekke vitner

Det er satt av 18 dager til behandling i lagmannsretten, og rettssaken avsluttes 27. oktober. En rekke sakkyndige skal vitne i saken, blant annet forskningssjef i Sintef, Nina Dahl og sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe. 

I tillegg skal en rekke andre vitne i saken, blant dem avdelingsleder av seksjon for eksportkontroll i UD, Juliana Baffoe, flere representanter fra Politiets sikkerhetstjeneste og ansatte ved NTNU. 

51-åringen fortsetter sin frie forklaring tirsdag, før det blir et avbrekk fram til neste uke. Da er det lagt opp til at tysk-iraneren kan fortsette sin frie forklaring hvis det er behov for det. Ellers skal flere sakkyndige forklare seg for retten. 

Statsadvokat Ranke forklarte for øvrig at aktors påstand vil igjen være halvannet års fengsel, der ett år vil være ubetinget, slik det var i tingretten da 51-åringen ble dømt til åtte måneders fengsel, med fire av dem som betinget. 

Powered by Labrador CMS