Eikrem om faktarapport som er klar rett etter påske:
— Det viktigste for NTNU er en pen fasade
Eikrem-saken. NTNU har konkludert i en intern gransking, mens en ekstern faktaundersøkelse om Eikrem-saken skal være klar rett etter påske. — Jeg har lært i denne prosessen at NTNUs viktigste anliggende synes å være at fasaden ser pen ut, sier hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Siste ord i den såkalte Eikrem-saken på NTNU er ennå ikke sagt selv sju måneder etter førsteamanuensis Øyvind Eikrems omstridte uttalelser til det høyreradikale nettstedet Resett.
Eikrems kollega, Berit Berg, sendte bekymringsmelding til ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid etter intervjuet, og skrev blant annet: «Jeg mener han (Øyvind Eikrem red.mrk) har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner».
Flere, blant andre professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, mente at NTNUs refs av EIkrem etter intervjuet var «kanskje det groveste inngrepet i akademisk frihet vi har hatt i nyere tid».
Saken var også tema under et seminar nylig der blant annet Jan Messel ved Senter for profesjonsstudier sa at: «Det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene.»
Ny faktagransking klar rett etter påske
Advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig er ansvarlig for en ekstern faktaundersøkelse i Eikrem-saken som er ventet å være klar rett etter påske. HR-sjefen ved NTNU, Arne Hestnes, konkluderte i slutten av mars i en intern undersøkelse om at det ikke foreligger noe brudd på arbeidsmiljøet eller trakassering av Eikrem i forbindelse med et instituttmøte om saken i desember.
Godt gasjerte «faktagranskere» klarer helt sikkert her også å finne fram til de svarene som oppdragsgiverne vil ha.
Bakgrunnen for den eksterne faktagranskingen er et varsel fra førsteamanuensis Øyvind Eikrem selv, som ble sendt inn i oktober i fjor. Undersøkelsen ble påbegynt i januar i år. Etter det Khrono har grunn til å tro er den eksterne undersøkelsen bestilt og igangsatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU der dekan Marit Reitan er øverste leder.
Ifølge Arve Skjærvø i NTNUs HR-avdeling er man ikke kjent med denne faktaundersøkelsen sentralt. Dekan Reitan har ikke svart på Khronos spørsmål om saken og hvem som har bestilt faktaundersøkelsen, men skriver i en epost:
— Jeg har påskeferie til fjells og svarer ikke på noe før etter ferien. Vi får rapporten fra Simonsen Vogt Wiig rett over påske.
Les også: Reitan: God ytringskultur handler også om ytringsansvar
Varsel om håndtering av saken og studentopprop
Mandatet til advokatselskapet skal etter det Khrono erfarer, i første omgang ha vært «å bistå i forbindelse med kartlegging av varsel datert 12. oktober 2018.» Advokatfirmaet skal også «kartlegge det nærmere innholdet i varslet, samt å skaffe grunnlag for vurdering av hvordan saken skal håndteres videre».
Varselet Eikrem innleverte for et halvt år siden og som advokatene har håndtert handler blant annet om:
- Ledelsens håndtering av de motsetninger som oppsto i kjølvannet av Eikrems intervju i Resett, og hvordan denne prosessen har vært.
- Spørsmål om hvem som initierte det som endte opp som et opprop fra studentene mot Eikrem
- Korrespondanse blant ansatte: Har det foregått baksnakking av Eikrem, og har ledelsen kjent til dette uten å gripe inn?
Vi får rapporten fra Simonsen Vogt Wiig rett over påske.
Etter det Khrono har grunn til å tro har minst fem andre, i tillegg til Eikrem selv, vært inne til intervjuer/samtaler hos advokatselskapet. Dette skal være personer i ledelsen ved instituttet og fakultetet, samt ansatt og student.
Eikrem: En pen fasade er viktigst for NTNU
Øyvind Eikrem bekrefter overfor Khrono at han har vært inne til to samtaler med advokatfirmaet. Den ene i januar og den andre i midten av mars i år.
— Jeg har lært i denne prosessen at NTNUs viktigste anliggende synes å være at fasaden ser pen ut. Ledere må ikke komme i forlegenhet for det som oppleves som signifikante andre i norsk offentlighet, særlig hovedstadspressen. Og da blir det viktig at sakers faktum ikke rokker ved det pene ytre, at omdømmet ikke lider under det som skrives. Godt gasjerte «faktagranskere» klarer helt sikkert her også å finne fram til de svarene som oppdragsgiverne vil ha, skriver Eikrem i en epost til Khrono.
Konklusjoner om intern rapport i mars
NTNU-ledelsen, ved HR-sjef Arne Kr. Hestnes, konkluderte 29.mars i år i en internt gjennomført faktaundersøkelse. Khrono fikk tilsendt en sladdet versjon av Hestnes' konklusjon den 11.april.
Den interne faktagranskingen omhandlet et personalmøte i desember i fjor, der Eikrem var tema uten at han selv var tilstede. Også denne undersøkelsen tar utgangspunkt i et varsel fra Eikrem selv. Khrono har tidligere omtalt deler av den interne granskingsrapporten.
Den interne granskingsgruppen besto av seniorrådgiver Catrine Tørum fra HR, avdelingsdirektør Geir Ivar Soleng fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og førsteamanuensis Rune Nydal fra Institutt for filosofi og religionsvitenskap.
HR-sjefen: Ikke brudd på arbeidsmiljøet
HR- og HMS-sjef Arne Hestnes ved NTNU har konkludert med at «det ikke kan legges til grunn at det har forekommet brudd på arbeidsmiljøet ved instituttet overfor Øyvind Eikrem eller at Eikrem er utsatt for uttalelser eller handlinger som kan sies å utgjøre trakassering i rettslig forstand».
HR-sjefen legger imidlertid til grunn at enkeltuttalelser gitt i og før møtet som fant sted i desember i fjor, kan ha vært belastende for Eikrem.
Nestleder ved instituttet skal blant annet ha kalt Eikrem for« hestkuk» og /eller «drittsekk», men dette skal det ifølge rapporten være bedt om unnskyldning for.
HR- og HMS-sjef Arne Hestnes mener også ifølge konklusjonen, at den interne kartleggingsgruppen har gått ut over mandatet sitt, og at de ikke har grunnlag for å karakterisere arbeidsmiljøet ved instituttet som sådan, men kun skulle finne ut hva som ble sagt og gjort på instituttmøtet i desember der Eikrem ble tema uten selv å være tilstede.
Hestnes kritiserte også i et innlegg tre uker før sin endelige konklusjon, Khronos dekning av den interne rapporten.
«Trykkoker» ved instituttet
Den interne kartleggingsgruppen sier blant annet i sin rapport at «Arbeidsmiljøet ved ISA (Institutt for sosialt arbeid. red.mrk.) har neppe vært forbyggende (jfr aml §4-1 (2) og godt høsten 2018». Dett er basert på enkeltuttalelser fra de som er blitt intervjuet.
1.mars i år beskrev Khrono deler av innholdet i den interne faktaundersøkelsen. Faktaundersøkelsen som ble utført av en intern gruppe ved NTNU, viser til at flere karakteriserer situasjonen på instituttet som «en trykkoker».
Den endelige rapporten som Khrono nå har fått tilsendt i sladdet versjon fra NTNUs HR-avdeling, bekrefter Khronos tidligere framstilling av saken.
Så langt Khrono kjenner til, iverksetter ikke NTNU noen tiltak i forbindelse med det som fremkommer av den interne undersøkelsen.
Frustrasjon over «ytringsfrihetssporet»
Ifølge den endelige interne rapporten synes det klart at den «massive majoritet» ved instituttet er sterkt kritisk til Eikrem, noe som ifølge rapportskriverne gjør ham sårbar for trakassering.
Men de interne faktagranskerne skriver videre: «Eikrem har imidlertid i løpet av høsten søkt og fått stor støtte i media, han har selv vært aktiv i media og i ordskiftet på måter andre ved instituttet ikke har vært. Så spørsmålet om hvorvidt han er en særlig svak part ved inngangen til møtet kan ikke besvares entydig».
Videre kommer det også fram at leder og nestleder ved instituttet, Riina Kiik og Edgar Marthinsen, samt fakultetets øverste leder, dekan Marit Reitan, sammen med en av de øvrige ansatte, alle « ..uttrykker ...frustrasjon over at ytringsfrihetssporet har blitt definerende for saksforståelsen og fra deres side må møtet forstås som en arena der alternative forståelsesspor kan kommet til orde».
Tre «spor», som utgangspunkt for å forstå Eikrem-saken, er sentrale slik det ser ut for faktagruppen;
- vitenskapsteoretiske spørsmål om fagets verdigrunnlag
- krav som kan settes til yrkesutøvelse
- forskningsetiske spørsmål om forskeres ytringer i offentligheten
Alle tre punktene berører grenseoppgang mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, mener den interne granskingsgruppen.
Eikrem skjønner ikke sammenhengen
— Det har vært flere utgaver av rapportene og jeg har bare sett sladdede versjoner av dem, så jeg vet ikke helt hva NTNU mener. Jeg skjønner ikke sammenhengen mellom argumentasjonen og konklusjonene. Men jeg tar det til orientering, sier Øyvind Eikrem til Khrono.
I sin endelige konklusjon fra den interne granskingen gir HR-sjef Arne Hestnes ros til både instituttleder og dekan: «HR- og HMS-sjefens oppfatning er for øvrig at det jobbes godt med det generelle arbeidsmiljøet ved ISA, og har full tillit til at fakultetet fortsetter sitt gode arbeid.»
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!