ELTE-saken i retten

ELTE-advokatene grillet Helse­direktorat-direktør i retten

Fredag var det klart for vitneførsel i ankesaken. Det var tidvis høy temperatur i lagmannsrettssalen.

Regjeringsadvokat Kaija Bjelland, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Farseth og regjeringsadvokat Torje Sunde like før retten blir satt fredag.
Publisert Oppdatert

På den fjerde dagen i ankesaken mellom de 163 psykologistudentene fra ELTE-universitetet i Ungarn og staten, startet vitneførselen.

De fire første vitnene ble grundig utspurt fredag.

Det var både tidligere student Tor-Arne Haugland, som er hovedrepresentant for studentene i saken og avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth.

Og også psykologspesialist Christer Gavén som har veiledet ELTE-studenter og universitetslektor Roar Solholm ved Universitetet i Bergen, som har vært med i faglige paneler for å vurdere ELTE-utdanningen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Mye av det som ble stilt spørsmål om og svart på var naturligvis likt det som kom frem i tingrettssaken.

Og det var tidvis høy temperatur i sal M21 i Borgarting lagmannsrett fredag.

Opptakten

Til avdelingsdirektør Farseth var det satt av en time og 15 minutter.

Regjeringsadvokat Kaija Bjelland spør Farseth om hvordan autorisasjonsmyndighetene jobber og videre om hvordan de behandlet søknader om lisens og autorisasjon fra psykologiutdannede fra Ungarn før september 2016.

Hun forklarer at det var bare rundt 10 saker fra Ungarn på Helsedirektoratets bord før 2016, og at de baserte sin saksbehandling av disse søknadene på et faglig råd fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2014.

Dette faglige rådet vurderte at søker den gan kunne oppnå kyndighet ved å ta spesifikke emner som de blant annet tilbydde på UiO og få veiledet praksis.

Helsedirektoratet innvilget Ungarn-søkerne lisens.

— Men da en større gruppe med søkere kom, begynte vi å undersøke saken videre, forklarte Farseth.

Det var uklarheter i informasjonen som en søker ga til Helsedirektoratet i 2016, som gjorde at Helsedirektoratet valgte å undersøke saken videre.

De stiller spørsmål til ungarske myndigheter.

I mellomtiden har både fagforeningen Norsk psykologforening og Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning uttrykt bekymring for den ungarske utdanningen.

Ungarske myndigheter svarer Helsedirektoratet og det kommer frem at psykolog-yrket ikke er lovregulert i Ungarn.

Det noe korte svaret, som Khrono også har fått innsyn i tidligere, veier tungt for Helsedirektoratets videre søknadsbehandling av ELTE-studentenes søknader:

“Psychologist is not a regulated profession in Hungary, but the psychologist qualification entitles to practice many regulated professions, such as family assisstant in child welfare services, psyhological advisor, methodological consultant, tutor in children temporary homes. Please also note that clinical psychologist "klinikai szakpszichológus" is a regulated profession in Hungary.”

Som Farseth har sagt til Khrono tidligere, tolket Helsedirektoratet denne informasjonen slik:

— Den ungarske masterutdanningen gir ikke anledning til å yte helsehjelp overhodet, sa Farseth til Khrono før saken skulle opp i Oslo tingrett i oktober 2019.

Dette ender som kjent med at søkerne får avslag på sine søknader om både lisens og autorisasjon. De ruller inn fra 22. september 2016 og er årsaken til at de 163 tidligere ELTE-studentene i disse dager møter staten Norge i Borgarting lagmannsrett.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, vitnet og ble grundig utspurt i ankesaken i Borgarting lagmannsrett fredag.

— Kan ikke si noe sjablongmessig

— Helsedirektoratet godkjenner søkere fra land som Danmark, Polen, Hellas og Italia. Hvorfor godkjennes disse? spør regjeringsadvokat Bjelland.

— De har rettigheter etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet og da blir det et helt annet spor. Dette handler om hvordan utdanningslandet har regulert og meldt inn om sin utdanning og hvilke yrkesrettigheter utdanningen gir tilgang til. Har de rettigheter, så har de også rett til utligningstiltak med praksis på lisens, svarer Farseth.

— Men innholdet i utdanningene må da også vurderes? Er det ulikt med søkere fra Hellas enn fra andre europeiske land? skyter rettens leder, lagdommer Fanny Platou Amble, inn.

— Ja, noen får krav om et år og andre to år på lisens basert på underliggende praksis. Det er ganske betydelig tilfang av land og utdanninger, så jeg kan ikke si noe om dette sjablongmessig, svarer Farseth.

Lagdommerne f.v. Arne-Martin H. Sørli, rettens leder Fanny Platou Amble og Mary-Ann Hedlund på veg inn i rettssal M21 fredag. Til høyre står regjeringsadvokatene Torje Sunde og Kaija Bjelland.

I våre naboland Danmark og Sverige godkjenner de mastergraden til ELTE-studentene. Det har også Khrono tidligere fått bekreftet av autorisasjonsmyndighetene i begge landene.

— Kan du si noe om det? spør regjeringsadvokat Bjelland. Og her kommer Farseth med en interessant respons.

— Sverige kom til at de skulle gi godkjenning, men jeg er nå kjent med at de vurderer dette annerledes. Ut i fra en e-postutveksling jeg har fanget opp, så kunne det se ut som at de nå vurderer det annerledes, basert på EFTA-domstolens uttalelse i denne saken. Men jeg har ikke mulighet til å si mye mer om det, vi må spørre de nærmere om dette, svarer Farseth.

Altså er det flere som følger utviklingen i nettopp denne saken tett.

Jevngod før, ikke etter

Etter at regjeringsadvokatene var ferdige med å stille spørsmål til sitt vitne, avdelingsdirektør Anne Farseth, var det motpartens og ELTE-studentenes advokaters tur.

Hilde Ellingsen, som fungerer i to-spann med Per Andreas Bjørgan, stilte de fleste spørsmålene.

Ellingsen leser fra vedtak som er gitt til ELTE-studenter før og etter praksisendringen, hvor de begynte å gi studentene avslag, i september 2016.

I vedtak fra 2015 heter det at den teoretiske utdanningen fra ELTE-universitetet anses å være jevngod med den norske utdanningen, men at omfanget av klinisk praksis er vesentlig forskjellig.

På bakgrunn av dette gis søkerne lisens, hvor de kan jobbe under veiledning i et til to år.

Men så kommer praksisendringen i 2016 og da vurderes utdanningen slik:

— «Helsedirektoratet ser at du har gjennomført en del fag, men vi finner likevel at du har for store mangler i klinisk teori og ferdighetstrening» og vedkommende kan dermed ikke få lisens. Utdanningen går altså fra jevngod og til at man har tatt en del fag og det er store mangler fra 2015 til 2016. Hva skjer i mellomtiden? spør Ellingsen.

— Årsaken er at man får en annen informasjon om yrkesreguleringen og hva utdanningen gir rett til. Ser man på de to vedtakene, ser man at forvaltningens arbeid i disse sakene har vært under utvikling. Vedtaket fra 2016 er mer grundig i sin ordlyd. Man har gjort en grundigere gjennomgang basert på det studentene har sendt inn av dokumentasjon, svarer Farseth.

— Men utdanningen er jo den samme selv om man finner ut at yrket ikke er regulert? kontrer Ellingsen.

— Jeg kan ikke si så mye om dette, svarer Farseth.

— Så dere på hva kandidatene kunne gjøre i disse stillingene (som ungarske myndigheter listet opp i sitt svar, journ. anm.)?

— Vurderingen var at dette var stillinger hvor de ikke kunne jobbe klinisk med alvorlig syke pasienter. Det tror jeg vi undersøkte ganske grundig, svarer Farseth.

Fakta

Dette skjer i ankesaken dag for dag

Tirsdag 13. april til og med torsdag 15. april:

Saksfremstilling fra de ankende parter (ELTE-studentene) og staten

Fredag 16. april:

  • 09.00-09.45: Saksfremstilling staten *
  • 09.45-11.00: Partsforklaring fra Tor Arne Haugland, en av ELTE-studentene
  • 11.00-11.15: Pause
  • 11.15-12.00: Partsforklaring fra Alexander Flottorp Lundgreen (fjernmøte), en av ELTE-studentene
  • 12.00-12.45: Lunsj
  • 12.45-14.00: Partsforklaring fra Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Divisjon helseøkonomi og kompetanse, avdeling autorisasjon. Vitner for staten.
  • 14.00-15.00: Vitneforklaring fra Roar Solholm (fjernmøte), universitetslektor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Vitner for staten.

* Hvis saksfremstillingene er ferdig ila. torsdag, så tas også partsforklaringen til ELTE-student Håkon Nordnes før lunsj fredag.

Mandag 19. april:

  • Rettsfri

Tirsdag 20. april:

  • 09.00-10.00: Vitneforklaring fra Arne Holte (fjernmøte), tidligere visepresident for Psykologiforbundet. Vitner for de ankende parter.
  • 10.00-10.45: Vitneforklaring Christer Gavén (fjernmøte), spesialist i klinisk psykologi, Helgelandssykehuset. Har vært veileder for ELTE-studenter og vitner for de ankende parter.
  • 10.45-11.00: Pause
  • 11.00-11.45: Vitneforklaring fra Rasmus Dynna (fjernmøte), psykologspesialist ved Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik. Har vært veileder for ELTE-studenter og vitner for de ankende parter.
  • 11.45-12.30: Lunsj
  • 12.30-13.30: Vitneforklaring fra Zsolt Demetrovics (fjernmøte), fakultetsleder (dekan) for utdanning og psykologi ved ELTE-universitetet. Vitner for de ankende parter.
  • 13.30-13.45: Pause
  • 13.45-14.30: Vitneforklaring fra Katalin Szíjjártó (fjernmøte), representant for ungarske myndigheter og Ungarns agent for EFTA-domstolen i sak E-4/20 Haugland. Nytt vitne i ankesaken for de ankende parter.
  • 14.30-15.00: Vitneforklaring fra Máté Kapitány-Fövény (fjernmøte), ass. professor ved Semmelweis Universitet og klinisk psykologspesialist. Nytt vitne i ankesaken for de ankende parter.

Onsdag 21. april:

  • 09.00-09.50: Partsforklaring fra Håkon S. Nordnes (fjernmøte), en av ELTE-studentene.
  • 09.50-10.40: Vitneforklaring fra Jarle Eid (fjernmøte), instituttleder ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Vitner for staten.
  • 10.40-10.50: Pause
  • 10.50-11.40: Vitneforklaring fra Bente Wold (fjernmøte), dekan ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Vitner for staten.
  • 11.40-12.25: Lunsj
  • 12.25-13.10: Vitneforklaring fra Per M. Aslaksen (fjernmøte), professor ved UiT Norges arktiske universitet, forskingsgruppe for kognitiv nevrovitenskap. Vitner for staten.
  • 13.10-13.20: Pause
  • 13.20-14.20: Vitneforklaring fra Tamás Fehér (fjernmøte), advokat ved Jalsovszky law firm, Budapest, Ungarn. Vitner for staten.
  • 14.20-15.00: Vitneforklaring fra Christian Zimmermann (fjernmøte eller fysisk), forhandlingssjef i Psykologforeningen. Vitner for staten.

Torsdag 22. april og fredag 23. april:

Dersom vitneførselen ikke blir ferdig onsdag, må et vitne tas på torsdagen.

Ellers er torsdag og fredag satt av til prosedyrer og replikk/duplikk.

Reagerer på manglende informasjonsinnhenting

Ellingsen borrer videre i hvilken informasjonsinnhenting som faktisk fant sted før Helsedirektoratet besluttet å gjøre en slik omfattende praksisendring.

Advokaten reagerer på at bare et kort svar fra ungarske myndigheter kunne utgjøre en slik drastisk forskjell. Ellingsen peker videre på at ungarske myndigheter kommer med mer utfyllende informasjon like etter praksisendringen i september 2016.

— I can confirm that psychologist is not regulated, but there is no specific range of activities that can only be done by «klinikai szakpszichológus» (psykologspesialist, journ. anm.). Psykologene kan altså gjøre det samme som klinikei. Vurderte dere dette? Hvorfor fester dere ikke lit til det de har sagt? spør Ellingsen.

Rettssaken følges av flere digitalt og de fleste vitnene er med på video. Her diskuterer advokatene t.v. Hilde Kristin Ellingsen, Per Andreas Bjørgan, Torje Sunde og Kaija Bjelland etter fjerde dag i retten.

— Generelt er det kandidatene som selv skal opplyse sin sak. På generelt grunnlag kvalitetssikrer vi informasjonen vi får. Vi har lagt mye vekt på det første svaret fra myndighetene, svarer Farseth.

Videre går advokat Ellingsen inn i alle de andre EU-landene hvor Norge godkjenner psykologiutdanningene. Som Danmark, Hellas og Italia.

— I følge myndighetene i Italia kan man ikke jobbe selvstendig i helsevesenet med masterutdanningen, men likevel innvilges det lisens etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Hvordan kan det ha seg?

— Jeg kjenner ikke sakene godt nok uten å ha lest vedtakene, svarer Farseth.

— Jeg har ikke ord for hvordan det føles

Tidligere ELTE-student Tor-Arne Haugland vitnet aller først fredag.

Som i tingretten forklarte han seg om hvorfor han søkte seg til ELTE-universitetet, om opptaket til universitetet i Ungarn og hvordan han hele vegen i utdanningen prøvde å skreddersy studieløpet sitt etter Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi.

— Ingen valg har vært tilfeldige, sa Haugland.

Han forklarer hvordan det var for de gjenværende studentene i Budapest, da de fikk nyss om at tidligere medstudenter etterhvert begynte å få avslag på sine søknader om lisens og autorisasjon.

— Vi er handlekraftige folk, vi sitter tross alt her. Vi så på vedtakene og det var helt generelle beskrivelser. Det var helt bingo og en gjettelek hva det var de manglet, sa Haugland.

Han forklarer at det for hans del endte opp med fem ekstra fag, alle i klinisk teori og ferdighetstrening. I tillegg hadde han ekstra praksis i Norge.

— Å bli møtt som en kriminell bare fordi man har gjort sitt ytterste for å få nok fag og praksis etter deres regler. Jeg har ikke ord for hvordan det føles, sa tidligere ELTE-student Tor-Arne Haugland da han vitnet fredag.

Likevel beskriver han at han ble mistenkeliggjort av norske helsemyndigheter. At de stiller spørsmål ved hvordan det er mulig å ta så mange ekstra fag og praksis på kort tid. Om ikke dette gikk utover læringsutbyttet.

— Å bli møtt som en kriminell bare fordi man har gjort sitt ytterste for å få nok fag og praksis etter deres regler. Jeg har ikke ord for hvordan det føles. Min tillit til Helsedirektoratet er null, jeg har ingen tillit, sa Haugland og la til:

— Det var et ekstremt semester, ingen nekter for det. Jeg både startet før og avsluttet senere for å få det til. Det var en ekstrem belastning og det kostet mye.

Haugland er blant de som har gjennomført de kompletterende tiltaket som ble utarbeidet for noen av ELTE-kandidatene. Han jobber nå som psykolog ved Asker barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk og har allerede startet på spesialisering.

— Hvorfor går dere nå videre med søksmålet? spør advokat Ellingsen.

— Vi kommer for alltid til å få et B eller C-stempel. Jeg har vært i intervjuer hvor dette har blitt diskutert. Det har vært harde fronter og mange meninger om en utdanning mange ikke vet mye om. Denne saken er i bunn og grunn feil. Og den er prinsipiell — det er mange unge voksne som gikk på bacheloren da denne endringen skjedde, sa Haugland.

Khrono har pratet med flere av disse som Haugland her snakker om, som er helt avhengig av et positivt utfall i denne ankesaken.

De er forberedt på å ta saken helt til Høyesterett om det blir nødvendig.

Kan bli færre vitner

Helt på tampen av rettsdag fire fredag signaliserte rettens leder, lagdommer Fanny Platou Amble, at hun ikke helt forsto vurderingen som var gjort i de ulike partene med å føre så mange vitner.

ELTE-studentenes advokat Per Andreas Bjørgan skriver i en SMS til Khrono at partene i løpet av helgen vil vurdere eventuelle endringer i vitnelistene.

Mandag er det rettsfri i Borgarting lagmannsrett.

Powered by Labrador CMS