En av fire utsatte å betale regningen fra Lånekassen

1,5 millioner regninger fra Lånekassen ble utsatt i fjor, melder NRK.

Mens det i 2019 var 127.000 personer som utsatte en eller flere av regningene fra Lånekassen, var tallet i 2024 oppe i 214.000.

— Dette tilsvarer 26,5 prosent av alle tilbakebetalerne i 2024, altså mer enn 1 av 4, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, til NRK.

Lånekassen har ikke informasjon om grunnene til utsettelsene, men førsteamanuensis ved Universitet i Agder og BI, Dag Jørgen Hveem, peker på tre faktorer: dyrtid, renteøkning og økonomiske uvaner.

— Sliter økonomisk

— Det er noen som sliter mer økonomisk nå enn før, som bruker stadig mer av inntekten på å betjene lånene sine, sier Hveem, til NRK.

Han peker også på at renteøkninger på andre lån, til bolig og forbruk, har steget — og at dette har redusert det økonomiske handlingsrommet for en del.

— Å utsette betalingen fra Lånekassa er en veldig lavthengende frukt. Et tastetrykk på nettet. Det er jo en liten hvilepute og kanskje et startskudd til, for enkelte i hvert fall, økonomiske problemer, sier han.

Selv om man utsetter regningen, må man fortsatt betale for rentene.

Gjeldsgraden øker

Lånekassen har ikke tall på hvor mye de som velger å utsette, har i gjeld. Men samlet for hele studentmassen har gjeldsgraden økt år for år.

I fjor hadde 12 prosent av nyutdannende studenter mellom 600.000 og 800.000 kroner i studiegjeld. I 2019 var det bare 8 prosent av avgangskullet som hadde like mye gjeld, ifølge NRK.

Særlig de som har studert i utlandet er gjeldsutsatt. En utenlandsstudent som ble ferdig i 2024, gikk i snitt ut med 754.000 kroner i gjeld, nesten 320.000 mer enn gjennomsnittsstudenten i Norge.

Som Khrono tidligere har skrevet, hadde 2100 studenter over én million i studiegjeld i 2024, etter endt utdanning. I 2023 befant 1700 studenter seg i millionkategorien, mens tallet for fem år siden var 1500.

lånekassen

Stadig flere sitter igjen med over én million kroner i gjeld