lånekassen
Stadig flere sitter igjen med over én million kroner i gjeld
De aller fleste klarer å betale regningene sine, melder Lånekassen.
Flere studenter avslutter utdanningen sin med høy studiegjeld, og færre har lav gjeld. Også antall studenter som går ut med over én million kroner i studiegjeld, øker.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding.
— De siste årene har basislånet økt utover den ordinære prisjusteringen. I tillegg har det kommet nye ordninger med mulighet for å låne mer, og mellom 2017 og 2020 skjedde det dessuten en gradvis utvidelse fra ti måneder til elleve måneder med studiestøtte, sier direktør i Lånekassen, Kjetil Moen.
Over 2000 studenter i millionkategorien
En nyutdannet student hadde i gjennomsnitt 457.000 kroner i studiegjeld i 2024. Gjennomsnittsgjelden etter avsluttet høyere utdanning har økt de siste ti årene. I 2015 var gjennomsnittsgjelden 391.000 kroner, omregnet til 2024-kroner.
I 2024 hadde 2100 studenter over én million i studiegjeld etter endt utdanning. I 2023 befant 1700 studenter seg i millionkategorien, mens tallet for fem år siden var 1500.
De fleste med over én million kroner i studiegjeld, har studert i utlandet. Utenlandsstudenter betaler ofte skolepenger, og en del betaler også høye skolepenger, og de kan derfor låne mer. I gjennomsnitt hadde en nyutdannet utenlandsstudent 754.000 kroner i studiegjeld i 2024, skriver Lånekassen i pressemeldingen.
De aller fleste betaler regningen
Det trekkes ellers fram at Lånekassens tilbakebetalere har god betalingshistorikk, og at misligholdet av studielån er lavt. Både andelen purringer og andelen som får lånet oppsagt på grunn av mislighold, har sunket de siste ti årene.
I 2024 sendte Lånekassen ut 7,7 millioner regninger. 3,2 prosent av disse ble ikke betalt innen fristen, og endte derfor med purring. Også andelen kunder som ikke betaler etter gjentatte purringer, og som dermed får lånet sagt opp, er lav. Ved årsskiftet var det 2,9 prosent av Lånekassens tilbakebetalere som hadde oppsagt studielån.
— Dette forteller oss at selv om gjelden øker, så klarer de aller fleste å betale regningene. Samtidig er det noen som sliter med å betale. Da er det viktig for oss at kundene kjenner til at vi har ordninger som kan hjelpe, som betalingsutsettelse og gjeldsslette. Å ikke betale regningene sine kan bli dyrt, sier Kjetil Moen.

Nylige artikler
Kompetanse, lokal lønnsdannelse og handlefrihet trengs for å skape fremtiden
KI har kommet for å bli, men på hvilke premisser?
Filmtips for late juledager
Artikkel om vindskala mest lest i 2025. SNL-sjefen er flau over nummer to på lista
Khronos store julequiz
Mest leste artikler
Slår alarm om svake norskkunnskaper blant studenter. — Betydelige utfordringer
La inn «KI-feller» i oppgavetekst: — Eksamen bør være rettferdig
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel
Dette teller mest når du søker jobb: — Ikke antall artikler alene
Legger ned campuskafé. — Deprimerende å sitte her