Rita (25) vurderte å droppe ut. Det ville hun tapt mye penger på

— Jeg kan vel egentlig gå så langt som å si at jeg ikke hadde fullført bacheloren dersom det ikke hadde hatt noe å si for studielånet, sier Rita Auestad til Khrono.

Lånekassen presenterer i disse dager en større undersøkelse og analyse, der de har fulgt i alt 24.000 studenter over en periode på ni år. Formålet har vært å få et bilde av hele studieforløpet til studenter ved universitetene og høgskolene som får lån og stipend til fulltidsstudier fra Lånekassen.

Analysen viser blant annet at mange studenter i løpet av studietiden ofte tar færre studiepoeng enn de har fått støtte til. 

Dette fører til at studentene ikke får omgjort deler av studielånet til stipend, så lenge de ikke tar de manglende studiepoengene innen fristen på fire år.

Endret kurs

To år og noen måneder inn i bachelorgraden ved TV-skolen ved det som den gang het Høgskolen i Innlandet, og som nå har blitt til Universitetet i Innlandet, merket Rita Auestad at motivasjonen var dalende.

25-åringen fra Stord begynte å vurdere andre alternativer og fant etter hvert ut at hun ville bli sykepleier.

— Valget var tatt, og jeg kunne bare droppet ut av bacheloren, men da ville jeg ikke fått omgjort deler av studielånet til stipend, sier Auestad.

— Og så var det ikke så lenge igjen til jeg var ferdig, da, legger hun til.

Dermed fullførte hun bacheloren.

38 prosent

Lånekassen melder at 38 prosent av studentene de har fulgt, ved utgangen av det siste året hadde tatt færre studiepoeng enn det de hadde fått støtte til i perioden som er omfattet av analysen. Lånekassen har ikke konkrete tall på hvor mange av disse som aldri fikk maksimal omgjøring av lån til stipend.

— Studentene vi har sett på, har fått støtte til fulltidsstudier i hele perioden de har fått støtte. Likevel ser vi at det er mange som ikke tar de planlagte 60 studiepoengene per studieår mens de får støtte til fulltidsstudier. Det gjelder for eksempel en stor andel av de som slutter etter ett eller to studieår, forklarer seniorrådgiver i Lånekassen, Majken Thorsager, som har vært hovedansvarlig for den omfattende analysen.

— Vi ser også at de som studerer flere år enn det som ville tilsvart en bachelor- eller mastergrad, tok færre studiepoeng i gjennomsnitt per studieår, fortsetter hun.

— Avskrekkende

I tillegg til Rita Auestad møter Khrono to av hennes medstudenter ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), Tone Boganes (24) fra Sandnes og Elina Johansen (20) fra Norheimsund.

Trioen meddeler at omgjøring av lån til stipend ikke er noe de tenker på i det daglige, men at det til tider kan være en ekstra motivasjon til å fullføre emner og eksamener.

— Jeg leste om det da jeg søkte om lån for første gang. Det kan jo virke litt avskrekkende at man faktisk sitter igjen med mer studielån hvis man velger å hoppe av, sier Johansen.

— Alt er så dyrt i dag at hver krone teller, kommer det fra Tone Boganes.

Trioen som er inne i sitt første studieår på sykepleie, ønsker å understreke at de har et stort mål om å bli sykepleier en dag, og at det i utgangspunktet er motivasjon nok i seg selv til å fullføre studiene.

statsbudsjettet 2025

Penger til sletting av studiegjeld kommer først i 2026

480 studiepoeng

Blant andre funn i analysen trekker Lånekassen fram at det er store forskjeller i hvor mange år studentene studerer, og dermed også hvor mange studiepoeng de tar.

— En del studerer kortere tid og tar færre studiepoeng enn det som ville tilsvart en bachelorgrad. Det er også en del som studerer flere år og tar flere studiepoeng enn det som tilsvarer en bachelor- eller mastergrad, sier Majken Thorsager.

Variasjonene i hvor mange studiepoeng studentene tar og hvor mange år de studerer, er noe dagens utdanningssystem gir rom for.

— Norge har et fleksibelt utdannings- og studiestøttesystem. Man kan få støtte fra Lånekassen til 480 studiepoeng, noe som tilsvarer åtte år på fulltid, og det er mulig å ta årsstudier, bytte studium eller fortsette å studere etter fullført grad. Utdanningssystemet og studiestøtteordningene våre muliggjør mangfoldet og variasjonene i hvor mange år studenter bruker på utdanningen sin. Det er mange måter å bruke utdanningssystemet på, sier Thorsager.

For studieåret er lånet man kan få fra Lånekassen på 15.169 kroner i måneden. Dersom man fullfører det som var grunnlaget for søknaden om studielån, kan inntil 40 prosent av basislånet bli omgjort til stipend.

studentboliger

Hybeljubel: — En stor seier for studentene