En mangfoldig norgeshistorie

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debattene som podkastserien Samenes historie utløser, viser at det er ulike meninger om hvordan samenes historie skal fortelles og hvem som skal fortelle den.

For NRK er oppdraget å formidle norsk og samisk språk og kultur. Med serien Samenes historie på til sammen 13 timer, bidrar UiO og NRK til at publikum forstår mer av vår felles historie. Så vil det komme nye fortellinger med nye perspektiver som speiler samisk fortid og nåtid.

les også

Hans Chr. Pedersen om samisk perspektiv­mangfold

NRK lager kontinuerlig innhold som formidler samisk samfunnsliv, samiske debatter og samisk kunst og kultur. I akkurat denne radioserien, som er produsert av Universitetet i Oslo (UiO), svarer historikere og samfunnsvitere på forberedte og spontane spørsmål om samenes historie.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Hele 18 forskere ved ulike universiteter og høgskoler bidrar til serien. Disse er invitert på grunn av sin spesialkompetanse til å belyse temaene som tas opp i de 13 episodene.

Redaksjonen har utformet tema og spørsmål. Gjestene har kunnet påvirke spørsmål på forhånd og i studio, og ble oppfordret til under opptak å korrigere og nyansere spørsmålene fra programleder og å inngå i faglig dialog med hverandre. Her skiller serien seg ut fra mange andre program i NRK, ved å i så stor grad la forskerne snakke ut, samtale og formidle fagkunnskap.

Serien gir et mangfoldig innblikk i samenes historie, selv om andre temaer, innfallsvinkler og forskere kunne utfylt bildet enda mer.

Mest debatt har det blitt om hva det kan og bør innebære å fortelle norgeshistorie fra et samisk perspektiv. I åpningen av alle episodene innleder programleder med å si: «Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn. Hvordan ser norgeshistorien ut om vi ser den fra et samisk perspektiv? I denne serien snakker vi om samers historie fra steinalderen til i dag. Om samenes etnisitet og næringsvei, om urett og anerkjennelse».

Dette er en popularisert og fortettet introduksjon, og det er ikke slik at redaksjonen for serien mener at det finnes ett samisk perspektiv, i bestemt form entall, eller at en bestemt gruppe eller institusjon kan forvalte dette. I dagens samfunn er en flerperspektivert og flerstemt historieformidling svært viktig.

Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn, og landet har blitt stadig mer mangfoldig. Dette bør gjenspeiles i historiefaget og i norgeshistorien, i denne serien ved å ta utgangspunkt i samenes historie.

Samenes historie har utspilt seg på landområder som i dag ligger i fire stater, med særegne tilknytninger til andre steder. Det er en mangfoldig og kompleks historie, også når det gjelder forholdet til staten, dens institusjoner, andre etniske grupper og verden omkring.

Et samisk perspektiv på norgeshistorien bidrar til at nye temaer og nye aktører blir viktige når historien skal formidles. Og også samisk historie forutsetter et perspektivmangfold, slik historiker Helge Christian Pedersen har understreket.

les også

«Et Samisk perspektiv», finnes det?

Episodene tar et makroperspektiv, for eksempel betydningen av framvekst av stater for samers kultur, næringsveier og livsvilkår. Dette kombineres med at forskerne ble oppmuntret til å la lytteren komme tett på mennesker i historien og deres livserfaringer.

Slik kan serien vise hvordan samer ble påvirket av statsmakter, prosesser og ideer som på ulike måter ga stort press mot minoritetskulturer, og hvordan de selv innrettet seg og var handlende mennesker alene, i familier eller i organisasjonsliv.

I episode 6 forteller for eksempel Håkon Hermanstrand detaljert om livshistorien til Anna Thomasdotter som levde fra 1751 til 1833. I episode 8 forteller Cathrine Baglo om samer som deltok på levende utstillinger i Europa og USA. I episode 10 forteller Bjørg Evjen om Kirsten Svineng som ble kjent som mamma Karasjok under andre verdenskrig på grunn av sin hjelp til Jugoslaviske krigsfanger.

I flere andre episoder fortelles det om ledende samiske skikkelser som Elsa Laula Renberg, Daniel Mortenson, Per Fokstad, Nils-Aslak Valkeapää og Aslak Nils Sara. Disse er sentrale personer i samisk historie, men nokså ukjente skikkelser i norgeshistorien. Det burde de ikke være.

I debatten har flere etterlyst større deltakelse fra samiske forskere. En tredel av forskerne som deltar i serien har samisk bakgrunn, og de gir svært viktige bidrag til serien. Våre opprinnelige planer inneholdt flere deltakere med samisk bakgrunn.

Vi skulle også gjerne hatt med kollegaer som bor i andre land. At det ikke ble sånn, er dels et resultat av at serien ble en øvelse i det muliges kunst, i en pandemisituasjon og der opptaksperiodene for de aller fleste episodene var i en periode med innreiserestriksjoner og da de fleste var uvaksinerte.

Dels er det et resultat av at noen var ønsket til flere episoder, men takket nei. En foreslo en kollega som tilfeldigvis var norsk som sin erstatter. Og så hadde vi den uheldige situasjonen at et opptak ikke ble bra nok.

Hvorfor er etnisk bakgrunn relevant? Jo, dels fordi dette kan henge sammen med språk- og kulturkompetanse. Å ha denne bakgrunnen kan gi en forsker tilgang på innsikter som andre vil ha vanskelig for å tilegne seg. Oversettelser vil eksempelvis alltid være et dårligere utgangspunkt enn kilder som kan studeres på originalspråket, enten dette er skriftlige eller muntlige kilder.

Det er også velkjent at forskernes egen bakgrunn kan være viktig for de spørsmål de stiller, slik at en mangfoldig forskergruppe vil gi en bredere faghistorie. I tillegg handler det om at samene har vært utsatt for fornorskingspolitikk og diskriminering.

Derfor er det særlig viktig at stemmer fra forskere med samisk bakgrunn er aktive og synlige i historieskriving og formidling. Likevel har det vært vårt klare syn at etnisk bakgrunn ikke skulle kvalifisere eller diskvalifisere til deltakelse i serien.

Forskerne i serien har gjort en dyp og inngående egen forskningsinnsats, med omfattende erfaring med relevant historisk materiale. Flere episoder bygger på en helt fersk bok - Samenes historie fra 1751 til 2010. Vi samtaler om prosesser, hendelser og historiske personer fra steinalderen til vår egen tid, mange ulike typer kilder og utfordringer historikere møter som kan være særegne for å skrive om ulike tidsperioder.

les også

«Samenes historie» - perspektiver, representasjon og fokus

Det er selvsagt sånn at historie alltid kan formidles enda mer flerstemt og perspektivrikt. Vi kunne gjerne tatt opp hvordan tradisjonsmateriale, som håndverk og fortellinger, kan brukes til å belyse samenes fortid. Forskerne kunne fortalt om andre hendelser og andre personer. Og vi kunne brettet ut temaer vi bare så vidt er innom i serien. Det er for eksempel lite om de siste tretti års historie i denne serien.

Det er god grunn til å produsere mer radio og andre typer kunnskapsformidling om samenes historie og om andre grupper og temaer som ofte ikke synes så godt i den vanlige, brede historieformidlingen. Fagmiljøer og medier som NRK har mye jobb foran seg med å utforske og formidle om samenes og andres historie i Norge.

Hør serien her: radio.nrk.no/serie/norgeshistorie/KMTE87005121

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside