En øl er alt som skal til for at seminaret blir festival

— Da må vi avslutte her, for nå begynner jeg å bli tom for øl.

Klokken nærmer seg 14 en fredag ettermiddag, og mens studenter landet over prøver å motivere seg til ukens siste forelesning har fest(ival) en alt startet for sosiologene ved NTNU.

Festivalgeneral (og sosiologiprofessor) Aksel Tjora har skålt i øl, trosset alle uskrevne regler om trommiser og sang, og gjennomført dagens første sosiologiske kvarter. Og ennå er det bare en halvtime siden åpningen av den tiende utgaven av Sosiologifestivalen.

— Jeg hadde litt panikk der en liten stund, for det så ut som om baren ikke hadde tenkt å åpne før halv fire. Men så viste det seg at det bare gjaldt tappetårnet, sier Tjora noen dager senere.

Da festivalen startet tilbake i 2014 la professoren egne driftsmidler på bordet og booket en av Trondheims siste rockebuler. Det ble trykket opp festivalarmbånd og t-skjorter, og den første utgaven av Sosiologifestivalen var et faktum. De hadde til og med fått med seg en kul musikertype til å spille plater utover kvelden — Turboneger-gitarist (og daværende masterstudent i sosiologi) Knut Schreiner, som riktignok egentlig var der for å delta i en panelsamtale om sosiologers deltakelse i medier.

Så kan en lett tenke at Tjora bare tøffer seg, eller har et problem, når mangelen på øl like etter lunsj er nok til å gi panikk. Men det ustødige plastglasset, fylt med lavkalori og lavkarbo-versjonen av noe som i det minste minner om nordnorsk øl, er faktisk viktig, skal det vise seg. Ikke på grunn av smaken. Ikke på grunn av rusen. Litt på grunn av imaget. Mest på grunn av stemningen.

Et sosiologisk eksperiment

— En ser det jo på alle typiske festivaler med en camp. Det skjer noe når en hører lyden av at den første ølboksen blir åpnet. Det smitter og fører til en overgang til mer vorspielstemning. Slik er det hos oss også. Det blir tydelig at dette er noe annet enn et seminar, sier Tjora.

— Egentlig er jo hele festivalen et sosiologisk eksperiment for å se om en får deltakerne til å være så lojale til konseptet festival at det oppleves som en festival, og ikke et seminar.

Studentene Tjora underviser selv bruker også å få i oppgave å svare på hva det er som gjør, eller ikke gjør, Sosiologifestivalen til en festival.

— Jeg må jo få det til å virke som noe obligatorisk, så folk møter opp. Men det er klart at noen er der bare en time eller to for å gjøre det de må, mens andre er der hele kvelden.

Nå kan alle studenter som var til stede under festivalen, som fremdeles ikke har levert inn sin besvarelse, lukke øynene og skrolle forbi de neste to avsnittene. Eller ta notater.

— Det som ikke gjør det til en festival er at vi har et ganske faglig program, og også hvordan dagen starter med samtaler og presentasjoner. I tillegg har vi stolrekker, noe som i hvert fall bryter veldig med de musikkfestivalene som er min referanse, men som for så vidt er vanlig på en filmfestival, sier Tjora.

— Det som derimot gir festivalfølelse er at det er mulig å kjøpe drikke i baren, mulighet til å mingle. At en kan gå utenfor og snakke med de som henger der om det som skjer på scenen ikke er noe en ønsker å høre på. Også er det jo innslagene av musikk og andre uttrykk enn det rent faglige.

Opplever en overdreven respekt

— Hva er det dette gir som du ikke kunne fått til i vanlige forelesninger og seminarer?

— Det viktigste er den uformelle praten på tvers. De vanlige dagene med undervisning er veldig strukturerte, og selv om jeg for eksempel setter meg ned på kafeen på campus tenker ikke gjennomsnittsstudenten at hen kan sette seg ned og ta en kaffe med professoren. 

Studentene har rett og slett rotet på seg en overdreven respekt for både professorer og andre ansatte, mener han.

— Det er en frykt der for å snakke med professoren som et vanlig menneske, og litt av tanken bak festivalen er at situasjonen ufarliggjør uformelle samtaler mellom for eksempel en førsteårsstudent og en professor. Jeg oppfatter også at vi ansatte er hakket flinkere til å mingle med studenter her enn hva vi er på campus.

I tillegg håper han at arrangementer som dette bidrar til å gi det noe myke sosiologifaget en slags kulhetsfaktor.

— Det er ikke akkurat kjempeenkelt, men handler blant annet om å vise frem tema det går an å skrive om og forske på som er litt utenfor det vanlige. En av masteroppgavene som ble presentert under festivalen handlet om kuktegninger på arbeidsplasser. Å vise frem sånt er viktig, sier Tjora.