Enighet mellom Unio og staten om lønnsoppgjøret

I likhet med LO Stat og Akademikerne oppnådde en ramme på 5,2 prosent i lønnsvekst.

— Vi er fornøyde med at potten i årets oppgjør er stor, og over forventet prisvekst. Det betyr at våre tillitsvalgte er sikret et handlingsrom for å gjøre gode lokale prioriteringer, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i ei pressemelding.

Lønnsoppgjøret kom i havn lørdag ettermiddag.

Videre skriver Unio at deres prioritering hele tida har vært å ivareta interessene til statsansatte med høyere utdanning.

— Mange statlige virksomheter strever med å rekruttere og beholde kompetansen de trenger. Jeg skulle ønske at staten gjorde mer for å anerkjenne dette problemet, og sørge for at utdanningsgruppene har en god lønnsutvikling over tid, sier Lind.

At de brukte noe lengre tid til å komme til enighet, forklarer hun nettopp med at de ønsket å utforske mulighetene til å komme enda lengre for disse gruppene.

Neste trinn, i likhet med Akademikerne, blir lokale lønnsforhandlinger.

— Historisk

— Årets lønnsoppgjør i staten er et historisk oppgjør, sier Egil André Aas, leder i LO Stat i ei pressemelding.

Også Akademikerne bekrefter enighet, skriver NTB.

LO-medlemmene får 31 000 kroner i generelt tillegg.

– Et stort sentralt kronetillegg sikrer at de statsansatte som trenger det mest, får sin del av kaka. Samtidig sikrer vi likelønn på en god måte. Vi er veldig fornøyde med å ha kommet i mål uten å måtte gå veien om Riksmekleren, sier Aas i pressemeldinga.

Lønnsforhandlingene startet torsdag og var altså unnagjort dagen etterpå for Akademikerne og LO Stat. Fristen for å bli enige var 30. april, men nå ble det enighet før fristen gikk ut.

Lønnsforhandlinger

Avviser statens krav i lønnsforhandlingene: — Det kommer ikke vi til å godta

Akademikerne også fornøyde

15 prosent går til lokal pott, noe som er mindre enn i tidligere år. Det er LO Stat fornøyd med. De mener like kronetillegg er veien å gå, gir god likelønnseffekt og bremser større lønnsforskjeller.

Lønnsoppgjøret i staten er på 5,2 prosent. Dette tilsvarer rammene i frontfaget. Tilleggene gis fra 1. mai.

På den andre siden satt YS Stat som skal ha hatt tett dialog med LO Stat under forhandlingene.

— Det å få til forhandlingsløsninger som denne, er en styrke for den norske modellen sa Jens B. Jahren, leder i YS Stat, i en felles uttalelse sammen med motpart Egil André Aas.

For Akademikerne betyr også forhandlingsresultatet en samlet økonomisk ramme på 5,2 prosent. Det som skjer framover er at de lokale partene skal forhandle om fordelinga av midlene lokalt.

– Dette legger til rette for en god lønnsutvikling for våre medlemmer, og vi er fornøyde med resultatet. Resultatet er viktig for at staten skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede – og ikke taper konkurransen mot privat sektor, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat i ei pressemelding.