kontaktkonferansen

Erna ber universi­tetene legge om til kortere utdanninger

— Dette bryter litt med tanken om at universitetene skal ha egenkontroll på alt, men dette er en oppgave også for offentlig finansierte universiteter, sier statsminister Erna Solberg.

Erna Solberg under den digitale kontaktkonferansen i dag.
Erna Solberg under den digitale kontaktkonferansen i dag.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen har en ambisjon om at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse.

Dette var gjennomgangsmelodien i første del av Kunnskapsdepartementets digitale kontaktkonferanse tirsdag.

— Dere må også svare på behovet voksne har for utdanning. Vi skal ha on-campus-undervisning særlig rettet mot unge, men universitets- og høgskolesektoren skal også være med og sørge for at ingen går ut på dato, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet konferansen.

Solberg: En oppgave for statlige universiteter

Statsministeren og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim benyttet konferanse til å varsle at regjeringen vil legge fram en strategi der utdanningssystemet gjøres mer tilgjengelig for folk flest.

— Vi må satse på kortere kurs og seminarer og sørge for at vi er relevante for samfunnet og arbeidslivet, sa hun.

Læring skjer hele livet og universitetene må endre sin businessmodell.

Dirk Van Damme, OECD

— Dette bryter litt med tanken om at universitetene skal ha egenkontroll på alt, men dette er en oppgave også for offentlig finansierte universiteter. Hvis ikke vil private aktører ta over dette feltet, og det vil være dumt, sa Solberg.

Den nye strategien skal legges fram før sommeren

– Her skal vi samle sammen gode eksempler og peke ut veien videre. Utdanning og kompetanse er ikke bare veien ut av koronakrisen, det er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet. Da må vi gjøre det enklere å fylle på litt underveis, sa Asheim.

Han sa videre at for at hver enkelt av oss skal kunne lære hele livet må det finnes tilbud som lar seg kombinere med jobb, boliglån og familie.

— Det målet skal regjeringen nå med mer skreddersydde utdanningstilbud, en Lånekasse som er tilpasset flere enn førstegangsstudenter og flere fleksible og desentraliserte tilbud.

«Må endre business-modell»

Dirk Van Damme, senioranalytiker OECD i Paris, tok til orde for en omlegging av universitetene og høgskolenes tilbud.

— Vi har ikke klart å realisere konseptet om livslang læring, men pandemien vil kanskje endre dette, og spesielt i fasen når vi skal komme oss på fote igjen etter pandemien, sa han.

— Universitetene må være ambisiøse og energiske for å utvikle dette markedet, med korte og målrettede tilbud, ellers risikerer de å gjøre seg overflødige, sa han.

Van Damme påpekte at tiden da læring skjedde i alderen 18-25 er over.

— Læring skjer hele livet og universitetene må endre sin businessmodell. De må redesigne undervisningen med de voksne studentene in mind, sa han.

Etterlyser avklaring om finansiering

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen spurte hvordan livslang læring skal finansieres.

— For lærere er det tydelig hvordan dette skal organiseres og finansieres, men slik er det ikke for de fleste andre grupper. Vil regjeringen komme med noen avklaring på hvem som skal finansiere livslang læring og om det kan bli en del av bevilgningen?

— Det er naturlig at regjeringen finansierer videreutdanning for lærere. Vi kan ikke gjøre det for alle bransjer, men vi jobber med en løsning for finansiering, svarte Solberg.

Solberg viste videre til at regjeringen lyste ut 132 millioner til fleksible utdanningstilbud før jul. Dette er midler som universiteter, høgskoler og fagskoler kan søke på for å utvikle og drifte slike tilbud. Det er Diku og Kompetanse Norge som står for utlysingene. Søknadsfristen er 22. mars 2021.

I alt har regjeringen brukt 300 millioner på slike tilbud de siste årene, påpekte Solberg på kontaktkonferansen.

I en pressemelding trekker Kunnskapsdepartementet fram to eksempler: Høgskolen i Innlandet har fått 3,3 millioner kroner til en nasjonal modell for fleksibel helsesykepleierutdanning og Høgskolen i Østfold har fått 2,6 millioner til IKT i barnehagen.

Powered by Labrador CMS