Evaluering: Advarer mot å slå sammen de to splittede historie-instituttene nå

Det er NTNU Samfunnsforskning som har gjennomført evalueringa av prosjektet, som har som mål å slå sammen NTNUs to historieinstitutt og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø ved de to instituttene med medvirkning for de ansatte. 

Evalueringsrapporten er i dag offentliggjort for de ansatte ved instituttene og oversendt oppdragsgiver og NTNU-direktør Bjørn Haugstad. 

Ansatte tålte ikke synet på hverandre

Gjenopprettingsprosjektet kom i stand i 2020 etter en opprivende og fastlåst konflikt ved Institutt for historiske studier i 2018 og 2019. Den eksplosive konflikten endte med at instituttet ble delt i to: Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historiske og klassiske studier (se også faktaboks).

Prosjektet har hatt som overordnet mål at historiefagene etter 2025 kan organiseres på den måten som er mest hensiktsmessig for NTNU, uavhengig av tidligere konflikter og «relasjonelle forhold i personalgruppen.»

Etter det Khrono kjenner til, har et ønsket utfall etter 2025 vært å slå sammen instituttene igjen. Evalueringa fra NTNU Samfunnsforskning tyder på at det ikke vil skje med det første. 

Rapporten slår fast at arbeidsmiljøet nå er forsvarlig ved begge instituttene med fravær av konflikter. At historikermiljøet er spredt over to institutt, oppleves også fornuftig av hensyn til arbeidsmiljøet. Dessuten er forholdene mindre betente og mange ansatte oppgir at det er uproblematisk å forholde seg på tvers av instituttene. 

Det er imidlertid fortsatt vanskelige relasjonelle forhold blant noen ansatte på tvers av instituttene, og til nivåene over, heter det i rapporten. Ansatte ved begge instituttene forteller at en samling av historikermiljøene vil utgjøre en risiko både for arbeidsmiljøet og faglig sett. 

Gjenopprettingsarbeidet får lite av æren for dagens arbeidsmiljø, men har bidratt til å løse praktiske problemer på tvers av instituttene uten at konflikten har blusset opp igjen, oppsummerer evalueringa. 

— Jeg er glad for at evalueringa viser at et forsvarlig arbeidsmiljø er gjenopprettet. Dette har vært hovedmålet med gjenopprettingsarbeidet, sier dekan Anne Kristine Børresen. 

Dekanen viser til at det er mange medarbeidere som har lagt ned tid og innsats for å utvikle to nye arbeidsmiljøer og løse de mange praktiske problemene som delinga medførte. 

Kritikk mot inhabilitet

Konflikten ved Institutt for historiske studier toppet seg ved at ansatte ikke greide å forholde seg til hverandre og plasserte seg i ulike leire. Samtidig ble dekan Anne Kristine Børresen kritisert for sitt vennskap med daværende instituttleder og hans kone, som arbeidet på samme institutt. På et møte i NTNUs styre i mars 2021 kritiserte styremedlem Aksel Tjora dekanen for å være en part i saken. 

— Kan man har tillit på tvers av alle de ansatte hvis du åpenbart har vært en part i konflikten preget av mistillit? Jeg klarer ikke å se hvordan man skal klare å gjenopprette tillit på tvers av de to instituttene uten å ha frigjort dette gjenopprettingsprosjektet fra dem som allerede har vært en part i saken, sa Tjora. 

På styremøtet i mars 2019 kritiserte daværende styreleder Svein Richard Brandtzæg NTNU-ledelsen for dårlig håndtering av konflikten og spørsmål rundt habilitet på instituttet og fakultetet. 

Også evalueringa fra NTNU Samfunnsforskning viser til habilitetsinnsigelsene som har vært. Disse har handlet om manglende tillit til ledelsens upartiskhet når instituttene ble delt i to. 

De nye dataene fra evalueringa viser at det også er en mangel på tillit til ledelsen ved nivå 2, der sitter dekan Anne Kristine Børresen, og til nivå 1, det vil si rektor og øverste ledelse. I rapporten heter det at dette kan påvirke legitimiteten til gjenopprettingsarbeidet. 

NTNU Samfunnsforskning skriver at det å følge den vanlige strukturen for ledelsesnivå kan være nyttig for å gjenoppbygge tillit mellom ansatte og ledelse. Dette ville vært vanskeligere hvis det ble satt inn stedfortredere. 

«På den andre siden ser vi at det er viktig at sentrale aktører i en situasjon med tvetydighet, usikkerhet og konflikt, har tillit fra alle parter.»

— At det fremdeles er flere som ikke har tillit til ledelsen på fakultetet og nivå 1, overrasker ikke, sier dekan Anne Kristine Børresen til Khrono. 

— Vi har bevisst involvert stadig flere medarbeidere i prosjektet og det har, slik jeg ser det, også gitt et godt utgangspunkt for å begynne gjenoppretting av relasjoner mellom meg og flere av dem som var involvert i konflikten. 

Sprik mellom instituttene

Et annet interessant funn er at arbeidsmiljøundersøkelsen for 2023 (ARK-undersøkelsen) viser at Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS) over tid har fått et stadig bedre arbeidsmiljø, mens Institutt for klassiske og historiske studier (IHK) har hatt en noe mer negativ utvikling siden 2021.

ARK-undersøkelsen viser at forskjellene mellom IMS og IHK har blitt større. IMS scorer høyere enn snittet for Det humanistiske fakultet og for hele NTNU, mens IHK stort sett ligger noe lavere. 

Men ved begge instituttene er det mange som opplever at arbeidsmiljøet er godt. Flere har påpekt at de underliggende konfliktene ikke er arbeidet med, og at problemene på tvers ligger latent. 

Dekan Anne Kristine Børresen viser til at forskerne bak rapporten mener at en underveis i prosjektet — etter at arbeidssituasjonen var normalisert — kunne revidert mandatet for prosjektet, og vurdert om det var hensiktsmessig å også jobbe videre med relasjonelle forhold og en felles strategi for historiemiljøene. 

— Dette har vært diskutert underveis. Vi har fått tydelige signaler om å vente med dette, men jeg synes likevel at det er gode råd som vi tar med oss i det videre arbeidet. Vi får også noen gode råd om hva vi bør være særlig oppmerksomme på for veien videre, sier Børresen. 

Omplasserte professor

12 faglige ansatte reagerte kraftig da kollega Kristian Steinnes i 2018 ble omplassert mot sin vilje til et annet institutt. Begrunnelsen var blant annet at det var en personkonflikt mellom Steinnes og instituttleder. Selv hadde Steinnes varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet. 

14 ansatte sendte så et brev til ledelsen der de reagerte på brevet fra de 12 brevskriverne. Noen måneder seinere trakk instituttlederen seg fra jobben. I januar satte NTNU i gang en faktaundersøkelse, der ett av de foreslåtte tiltakene var å legge ned instituttet. 

I oktober 2019 gikk et enstemmig NTNU-styre inn for å dele instituttet i to fra desember samme år. 

Ansatte sliter

4. mai i fjor fikk NTNU-styret en orientering om status for gjenopprettingsarbeidet. Da var budskapet at noen ansatte sliter fortsatt, men at instituttene samarbeider stadig tettere. 

«Gjennom deltakelse i arbeidsgrupper sammensatt på tvers av de to instituttene blir ansatte satt i en situasjon der de må venne seg til å samarbeide med kolleger på tvers av de to instituttene. Dette er praktisk, konkret og direkte arbeidsrelatert gjenopprettingsarbeid», skrev dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet. 

Styrebehandling

Nå skal det utarbeides et notat til NTNUs styremøte 7. mars for å overlevere evalueringa til styret. Der vil det bli referert til hovedfunnene i rapporten fra NTNU Samfunnsforskning.

Videre vil det også bli referert til Det humanistiske fakultets oppfølgingsarbeid av selve evalueringa, det vil si av gjenopprettingsarbeidet som eget prosjekt/plan for avslutning og læringspunkter for NTNU. Det siste dreier seg om konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling og hvordan universitetet kan jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.