Faktarapport i Steinnes-saken blir forsinket - dekan Børresen trer til side
Faktaforsinkelser. Dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU blir erstattet av en settedekan i den videre håndteringen av rapport fra faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Resultatene av kartleggingen av arbeidsmiljø og kommer først etter sommeren. Flere reagerer på tidsbruken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, 4. april, ble det kjent at dekan Anne Kristine Børresen, som er øverste leder for fakultetet som huser Institutt for historiske studier ved NTNU, trer til side i håndteringen av faktarapporten om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet.
Hun erstattes av en settedekan i oppfølgingen av faktaundersøkelsen som ble vedtatt satt igang ved instituttet i november i fjor og som fortsatt pågår. Dekan Geir Egil Dahle Øien, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, trer inn for Børresen.
Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering.
Ifølge en melding fra kommunikasjonsavdelingen på NTNU skal dekan Anne Kristine Børresen selv ha bedt om dette.
Ti måneder siden krav om settedekan
Innsetting av en settedekan skjer vel fem måneder etter at instituttleder ved Institutt for historiske studier, Tor Einar Fagerland, gikk på dagen, og snart ti måneder etter at en gruppe på 12 vitenskapelig ansatte ved instituttet i fjor sommer i et brev til til NTNU-ledelsen ba om at Børresen burde erstattes med en settedekan i håndteringen av arbeidsmiljøkonfliktene og i omplasseringen av tidligere tillitsvalgt og leder i Forskerforbundet NTNU, Kristian Steinnes.
Bakgrunnen var manglende tillit til dekan Børresens håndtering av de store arbeidsmiljøkonfliktene og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes fra instituttet.
Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, historieprofessor Kristian Steinnes, fikk i fjor sommer melding fra institutt- og fakultetsledelsen om at han skulle omplasseres til et annet institutt ved NTNU, som følge av angivelige personkonflikter med instituttleder Fagerland.
De 12 ansatte ved instituttet mente at NTNU-ledelsen som følge av tvangsflyttingen utsatte Steinnes for «illegitim maktbruk».
Dekan Børresen, som selv er historieprofessor, har tidligere vært ansatt ved instituttet og har vært en nær venn av tidligere instituttleder Fagerland og hans kone, som også er ansatt ved det samme instituttet.
Habilitetsvurdering i fjor
Etter en habilitetsvurdering av Børresen i fjor høst rundt tvangsflyttingen av Steinnes, kom NTNU-ledelsen ved organisasjonsdirektør Ida Munkeby, fram til at det ikke var grunn til å opprette en settedekan for Børresen, og svarte de 12 brevskriverne med blant annet:
«Organisasjonsdirektøren har, i samråd med HR/HMS-avdelingen på nivå 1, gjort grundige vurderinger av anmodningen om å opprette settedekan. Vår konklusjon etter gjennomgangen er at den aktuelle beslutningen ligger innenfor fakultetets og dekanens myndighetsområde og er i samsvar med NTNUs prinsipper for linjeledelse. En eventuell oppnevning av settedekan ville innebære et unntak fra disse prinsippene. Etter organisasjonsdirektørens oppfatning foreligger det i dette tilfellet ikke særlige grunner for å gjøre et slikt unntak og oppnevne en settedekan».
I en melding på intranettet til Det humanistiske fakultet på NTNU i dag, 4.april. kommer det fram at vurderingen, og også situasjonen, nå er en annen. Og ifølge melding fra NTNU er det Børresen selv som nå har bedt om at det oppnevnes en settedekan for henne. I meldingen heter det blant annet:
«Dekanen ved HF-fakultetet har hatt en løpende kontakt med og oppfølging av instituttet i den perioden som kartlegges. Hun har derfor ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten, for å tydeliggjøre gjennomgangens uavhengighet fra tidligere beslutninger og vurderinger. Rektor har etterkommet dette ønsket.»
Settedekan Dahle Øiens oppgave blir å gjennomgå rapporten og kartlegginggruppas forslag til tiltak, og deretter gi råd til rektor om hvordan saken bør følges opp, heter det i meldingen.
Kritisk til utsettelse
Professor Ingar Kaldal, som var en av underskriverne på brevet i juni i fjor, er opprørt over at rapporten fra faktagranskerne blir utsatt.
— Jeg har sagt at hele prosessen har vært katastrofalt langvarig allerede. Jo lenger tid det går, jo tjukkere blir isen her og jo vanskeligere blir det å få tint den opp, sier han til Khrono.
Kaldal er fornøyd med at det kommer en settedekan inn i saken, etter at han som en av 12 brevskrivere i juni i fjor, ba om nettopp det. Han viser også til organisasjonsdirektør Ida Munkebys svar på brevet fra de 12 i fjor, der hun avslo ønsket om blant annet en settedekan i saken om Steinnes og arbeidsmiljøkonfliktene på instituttet.
Kaldal har selv vært inne til ett intervju hos faktagranskerne, eller «havarikommisjon», som gruppa også blir kalt internt.
— Jeg skjønner godt at begrepet «havarikommisjon» har oppstått, men nå er vi flere som også snakker om en «inkvisisjon», sier Kaldal og legger til:
— Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering. Oppi denne dunken har det havnet søppel som aldri ville blitt servert face-to-face mellom kolleger. Og noe av det som lukter ille, forsvinner ikke, men kommer faktisk ut igjen via granskerne fordi alle skal ha kontradiksjon og gjennomlesning av hva som har blitt sagt og gjort og påstått, sier Kaldal til Khrono og legger til:
— Noen bør granske om ikke granskingsprosessen i seg selv har vært med på å forverre miljøet.
— Hva håper og tror du blir konklusjonen her? Blir det flere omplasseringer?
— Det er mye snakk om både det og omorganiseringer, men jeg vet ikke. Det er to kriterier som er viktige når det gjelder dette: Etter min mening må en eventuell flytting eller omorganisering faktisk løse konflikten og det må være en fornuftig faglig begrunnelse bak den, sier Kaldal.
With Andersen: Til skrekk og advarsel
Også professorkollega, og en annen av brevskriverne fra i fjor som klaget på prosessen med tvangsflytting av Steinnes, undrer seg over tidsbruken til faktagruppa.
— Jeg er ikke overrasket over at det nå kommer en settedekan, men man kan jo undre seg over hvorfor det har tatt så lang tid, sier professor Håkon With Andersen og legger til:
Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert.
— Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert, sier han.
With Andersen har selv vært inne til intervju med psykologen i faktakommisjonen uten å være det han kaller direkte part i saken. Han skal gå av for aldersgrensen 1. juni.
— Resultatet av denne saken kommer etter min tid, da. Over 1/2 år er gått og 1700 sider dokumenter er produsert. Jeg er forundret over formalismen i dette. Det styrker i hvert fall ikke universitetets hovedformål og må vel tjene til skrekk og advarsel for andre som får problemer med ledelse og arbeidsforhold. sier han.
Steinnes: Vil ha en skikkelig rapport
Historieprofessor Kristian Steinnes selv er fortsatt tvangsflyttet til et annet institutt selv om han har undervisning og veiledning ved Institutt for historiske studier.
— Hva synes du om at rapporten nå er utsatt?
— Jeg synes det går lang tid. Vi er i limbo. Det er en betydelig belastning å leve i usikkerhet. Men jeg vil heller ha en skikkelig rapport, enn et hastverksarbeid, sier han og legger til:
— Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø , sier Steinnes til Khrono.
Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø.
— Hva tenker du om at dekan Anne Kristine Børresen nå trer til side i oppfølgingen av rapporten?
— Jeg tenker det er et naturlig grep i en situasjon der et helt institutt har falt sammen, sier han.
Steinnes selv har vært inne til intervju to ganger i faktaundersøkelsen.
— Hva synes du om denne faktaprosessen?
— Det er vanskelig å vurdere prosess og metode, men vi har i dag blitt informert om at innsamlingen av informasjon ikke vil være ferdig i begynnelsen av mai. Så det er for tidlig å vurdere prosessen.
Munkeby forstår utålmodigheten
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forstår utålmodigheten.
— Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt, og vi skjønner at noen er utålmodige og gjerne skulle sett at rapporten blir ferdig tidligere, men det viktigste nå er at prosessen blir så grundig at så mange forhold som nødvendig blir belyst. Da får vi tåle at tidsplanen sprekker noe, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby i meldingen som er sendt til mediene. Hun er oppdragsgiver for faktaundersøkelsen.
I redegjørelsen Munkeby har sendt ut i dag kommer det fram at innsamlingen av fakta vil være ferdig i begynnelsen av mai. Deretter vil man trenge noen uker for å sikre at alle som har blitt intervjuet får mulighet til å kvalitetssikre referatene og imøtegå eventuelle påstander som gjelder dem og retten til kontradiksjon.
Forsinkelsen fører trolig til at en endelig behandling av rapporten først kan skje etter sommerferien, opplyser organisasjonsdirektøren.
Skulle vært klar til påske
Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt.
Det var 22.november i fjor at organisasjonsdirektør Ida Munkeby signerte et mandat for en såkalt faktaundersøkelse skulle gjennomføres ved instituttet etter vedtak fra dekan Anne Kristine Børresen.
I mandatet står det blant annet at undersøkelsen settes i gang med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved Institutt fo rhistoriske studier, og at det er «grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for et uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner også kan ha opplevd/opplever trakassering».
Opprinnelig var målet å bli ferdig med rapporten rundt påsketider, men man har etter nesten 50 samtaler og etter å ha samlet inn om lag 1700 sider med dokumenter som skal gjennomgås, sett at det trengs mer tid, heter det i redegjørelsen fra NTNU i dag.
Mandatet i denne saken har også ifølge NTNU vært mer omfattende enn i ordinære faktaundersøkelser, da gruppa også har kunnet se på organisering, ledelse og andre faktorer som kan være av vesentlig betydning.
Khrono har vært i kontakt med dekan Anne Kristine Børresen, men hun ønsker ikke å si noe mer om saken utover det som står i dagens redegjørelse fra universitetet. Heller ikke verneombud og professor Øyvind Thomassen ønsker å kommentere saken.
Les mer om Steinnes-saken ved NTNU på Khronos samlesider.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny leder i Framsenteret
Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.
Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.
Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.
Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.
Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret Helge M. Markusson/Framsenteret Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!