Fersk rapport: Forfulgte studenter i Norge får ikke god nok oppfølging

«Den generelle utformingen av programmet – aktørene, deres ansvar og samhandling – fremstår som hensiktsmessig.» skriver Proba samfunnsanalyse i rapporten som følger deres evaluering av Students at risk-ordningen, en evaluering de har gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Det er direktoratet som drifter ordningen, med penger fra Utenriksdepartementet.

Selv om det meste er bra med ordningen er det likvel et stort men som henger og dirrer i luften:

Det trengs tiltak knyttet til «behovet for mer omfattende støtte til StAR-studenter – spesielt relatert til retur, transnasjonal undertrykkelsesrisiko og psykososial støtte.»

Students at risk

Norsk visum­byråkrati knuste Jegors studiedrøm

SAIH håper på styrking

— Vi er veldig fornøyde med at evalueringen viser at ordningen når målene som er satt, men samtidig ser vi at det er et kjempebehov for tettere oppfølging av studentene, sier Henriette Reierson Johnstone, leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

Det var SAIH som sammen med Norsk studentorganisasjon tok initiativ til ordningen.

— Mange av menneskerettighetsaktivistene som kommer hit bærer på traumer de trenger å få bearbeidet, og derfor mener vi det er viktig å få til gode tilrettelagte tilbud som er enkle å få tak i, sier Johnstone. 

Hun peker også på usikkerhet og utfordringer som kan dukke opp i forbindelse med retur til hjemlandet.

— Plutselig kan situasjonen ha forverret seg i hjemlandet, og det å reise tilbake blir vanskeligere. Det er bra dette løftes, og vi håper evalueringen kan bidra til å styrke ordningen.

Studentene begrenser seg selv

Flere av de som er intervjuet forteller at deres familier er under overvåkning i hjemlandet på grunn av studentenes aktivisme, eller at de antar at myndighetene i hjemlandet overvåker dem i Norge.

Derfor legger de også kraftige begrensninger på seg selv, blant annet når det gjelder aktivitet i sosiale medier eller sosial kontakt med medstudenter, samt deltakelse i demonstrasjoner der bilder kan bli tatt.

I intervjuene er det flere studenter og andre involverte i ordningen som vektlegger behovet for tett oppfølging av studentene nettopp fordi de selv er veldig klare over at de er utsatte.

— Både det å tilpasse seg til et liv i Norge og norsk kultur, og følelsen av isolasjon, er utfordrende for enkelte studenter, står det i rapporten.

Studentaktivister

Mener Students at Risk er viktigere enn noen gang

Seks anbefalinger

Analytikerne i Proba har kommet frem til følgende tiltak som de anbefaler for å bedre dette:

• Systematisk rådgivning som inkluderer spørsmål knyttet til mental helse, retur til hjemland og risikohåndtering.
• Praktisk trening i hvordan risiko og retur til hjemland skal håndteres.
• Opplæring av kontaktpersoner i hvordan de skal veilede studenter i spørsmål om risiko og retur til hjemland.
• En detaljert arbeidsinstruks basert dagens erfaringer og kontakt som tar for seg hele løpet til studentene som kommer hit.
• Innføre en frivillig ordning der studentene kan melde tilbake til veilederne sine at de er tilbake i hjemlandet og trygge.
• Forlenge stipendet med to måneder etter endelig eksamen slik at studentene kan planlegge hjemreise uten at det tar fokus fra siste eksamen.

— Vi mener at hvis programmet skal støtte studenten som menneskerettighetsaktivister, må de støtte studenten i de områdene av livet som er viktig for deres psykososiale helse, skriver Proba i rapporten og legger til:

— Vi finner ingen systematisk støtte for studenter når det gjelder håndteringen av risiko og retur til hjemlandet.

Forfulgt studenter

Han er en av 72 studenter som har kommet til Norge 

Grunnlag for videre utvikling

Khrono har vært i kontakt med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, men de har ikke hatt anledning til å stille til intervju.

I en pressemelding fra direktoratet sier Are Straume, som leder avdelingen for globalt samarbeid, at evalueringen gir dem et godt grunnlag for å utvikle programmet videre.

— Programmet støtter mennesker som kan være sårbare. Derfor er det viktig å vurdere nøye hva de trenger og hvilke tiltak som faktisk hjelper, sier han til egne nettsider.

I en e-post til Khrono skriver direktoratet at evalueringsrapporten vil være på agendaen når de møter sine samarbeidspartnere i ordningen i mars, og at de innen den tid vil vurdere forslagene fra evalueringene og «identifisere tiltak som kan styrke ordningen innenfor de rammene som er gitt av oppdragsgiver.»

De påpeker at det er institusjonene som er ansvarlige for å informere studentene om de tilbud som eksisterer, og at studentene har tilgang på offentlige helsetjenester på lik linje med andre internasjonale gradsstudenter. 

— Forbedringspotensiale

— Det er et forbedringspotensiale her, sier Jens Plahte, prosjektleder for evalueringen, til Khrono.

— Dette er en sårbar gruppe, ikke minst med tanke på det psykososiale. Et av kriteriene for å få bli del av ordningen er jo at en har blitt utsatt for belastninger, noe som vil tilsi at de i hvert fall i prinsippet, og trolig også i praksis, har større behov for oppfølging.

Plahte peker på det ikke er helt opplagt hvor hvilket ansvar norske myndigheter har overfor studentene, men at formuleringen om at en skal styrke dem som menneskerettighetsforsvarere trekker i retning av et mer vidtrekkende ansvar. 

Årsaken tror han er mangel på både kapasitet, kompetanse og bevissthet ute på de forskjellige campusene.

— Det er de praktiske og administrative tingene. Når det er sagt er det jo naturlig at et slikt program endrer seg over tid etter hvert som en lærer mer om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Det er ingenting som er fiks ferdig fra dag en, og selv om vi påpeker forbedringspotensial betyr ikke det at noen har opptrådt klanderverdig.

Gaza

Har en stilling ved UiO, men kommer seg ikke ut av Gaza

Håper på SV

SAIH-leder Johnstone legger nå sin lit til de pågående budsjettforhandlingene på Stortinget. Sosialistisk venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningene til ordningen med 20 millioner kroner, noe som er mye for et program som i følge SAIH ligger an til å bruke omtrent 13,6 millioner i år, av et budsjett på 16 millioner.

— Vi håper virkelig på gjennomslag på dette, og at det igjen vil føre til at vi minimum kan doble antall plasser og samtidig styrke ordningens innhold, sier Johnstone. 

— Det er seks anbefalte tiltak her, og i trange tider er det ikke sikkert en kan få alt. Hva mener du bør prioriteres?

— Jeg vil jo helst si alt, for alt er viktig. Først og fremst må ordningen utvides, slik at vi får flere plasser til å dekke det store behovet som evalueringen belyser. Så vil jeg også trekke fram det som handler om psykososial støtte og risiko og retur som ekstremt viktig.