Vil få flere mannlige studenter til å søke rådgivning og helsehjelp
Studenthelse. Mannlige studenter er store underforbrukere av helsetjenester. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) håper tilstedeværelse og nye digitale verktøy skal gi bedring.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mandag reåpnet Universitetet i Oslo (UiO) og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) helsetilbudet på Blindern etter to års ombygging.
De nye lokalene på Blindern er Norges største studenthelsesenter. Ved åpningen blir det trukket fram at det her er lagt til rette for tverrfaglig samarbeid og for å ta i bruk nye, digitale arbeids- og behandlingsformer.
Mer rus - mindre helse
Trond Morten Nejad-Trondsen er direktør for SiO helse. Mandag hadde han storfint besøk med både SiO-styreleder og direktører, UiO-direktører og rektor samt statsråd Iselin Nybø til stede i smekkfulle nyoppussede lokaler.
Av de som oppsøker helsesykepleier for hjelp er forskjellen enda større med 8 prosent menn og hele 92 prosent av de besøkende er kvinner.
Nejad-Trondsen forteller til Khrono at et av elementene som har vært viktig for SiO når de har planlagt de nye lokalene er at de håper man skal få flere mannlige studenter til å ta i bruke helsetjenestene man tilbyr.
— Vi ser at 2018-tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) at menn rapporterer 2-3 ganger så høy bruk av rusmidler som kvinnene, og vi ser at mennene også erfarer store utfordringer med ensomhet. Likevel viser våre tall motsatt tendens med tanke på hvem som oppsøker oss for å få hjelp, sier Nejad-Trondsen.
- Les også: Alt om SHoT i Khrono
SiO helse: 3 av 4 kunder er kvinnelige studenter
Ifølge Nejad-Trondsen viser det seg at det av deres kunder som søker hjelp hos enten rådgiver, psykolog eller lege er 74-77 prosent kvinnelige studenter, og kun 23-26 prosent menn.
— Av de som oppsøker helsesykepleier for hjelp er forskjellen enda større med 8 prosent menn og hele 92 prosent kvinner, forteller han og legger til:
— Når det gjelder tannhelsetjenesten ligger tallene på 34 prosent menn og 64 prosent kvinnelige besøkende, så her ser vi en fordelingen som i større grad samsvarer med den faktiske fordelingen av kvinnelige og mannlige studenter, legger Nejad-Trondsen til.
I oppussingen har de lagt vekt på å lage gode arealer for å jobbe med digitale løsninger.
— Digitale plattformer som inngang til å søke hjelp tror vi kan senke terskelen slik at mannlige studenter i større grad vil søke hjelp. Vi har tilrettelagt for at studentene kan stille enkle spørsmål digitalt og vi har opplegg for videokonsultasjoner. Det blir spennende å se om vi lykkes i nå fram til hele studentmassen, sier Nejad-Trondsen.
Nybø: Nå også i folkehelsemeldinga
Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, var også med under åpningen mandag. Hun gratulerte alle involverte med nye fasiliteter, og annonserte at studentene har fått sitt eget kapittel i folkehelsemeldinga.
— Noe av det aller viktigste universitetene jobber med er på den ene siden dannelsesoppdraget, det å gjøre studenter til gangs mennesker. Det andre er å levere den kompetansen arbeidslivet der ute trenger. For å få til begge er man avhengig av at studentene har det bra, understreker Nybø, og fortsetter:
— Vi vet jo at mange studenter også har det bra, men SHoT-tallene forteller oss også at altfor mange studenter kjenner på ensomhet og psykiske utfordringer.
— I disse lokalene har både UiO og SiO lagt forholdene svært godt til rette for å gi studentene et godt tverrfaglig tilbud. Jeg vil gi honnør til dere og gratulere de heldige studentene her på Blindern med et helsetilbud i toppklasse.
Michelsen: Gode liv i eit trygt samfunn
Da eldre- og folkehelseminister Åse Michelsen la fram folkehelsemeldinga trakk hun fram flere konkrete tiltak rettet mot studenter og utdanningsinstitusjonene.
Regjeringen vil forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: Tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse.
— Regjeringen vil forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: Tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse, sa Michelsen.
Hun nevnte blant annet å:
- Stimulere studentsamskipnader, universiteter og høgskoler til å tilby tiltak for å bedre den psykiske helsa til studentene.
- Gjøre informasjon om psykisk helsetilbud lettere tilgjengelig og styrke kompetansen om psykiske helseproblemer på utdanningsinstitusjonene.
- Vurdere hvordan det forebyggende arbeidet mot ensomhet kan innrettes slik at det kommer studentene til gode.
Sandberg: For lite konkret melding
Nina Sandberg (Ap) mener det bare skulle mangle at studenters psykiske helse omtales i regjeringens nye folkehelsemelding.
— Studenter er i en sårbar posisjon. De siste årene har studentenes psykiske helse forverret seg kraftig, sier hun og fortsetter:
— Omtale er ikke nok. Folkehelsemeldingen er skuffende lite konkret og lanserer få aktive grep. Det holder ikke å tydeliggjøre kommunenes ansvar, uten at det følges av penger. Det kommer ikke flere forebyggende tiltak av at vertskommuner for studiestedene går gjennom det de har fra før.
Sandberg trekker fram at Arbeiderpartiet mener det trengs kraftig innsats og målrettede tiltak for å bedre studentenes psykiske helse.
— Derfor doblet vi innsatsen til forebyggende og behandlende tiltak, derfor har vi foreslått en jevnlig kartlegging av studenters levevilkår, og derfor er dette et tema som engasjerer vårt landsmøte.
Sandberg har sendt Nybø skriftlig spørsmål der hun spør om hva regjeringen har gjort med psykisk helse for studenter etter at SHoT-tallene ble lagt frem i september 2018.
— Regjeringen må handle når en stor og økende andel unge opplever at skole- og studierelatert stress gjør dem syke. Nå har det gått syv måneder siden SHoT ble lansert, og det er på tide at regjeringen legger fram en samlet oversikt over hva som faktisk er gjort og skal gjøres for å bedre studentenes psykiske helse, begrunner Sandberg sitt spørsmål med.
Fornøyde studenter
Leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier NSO er glad for at studentene er tydelig omtalt i folkehelsemeldinga.
— Vi ser mange gode tiltak for å styrke forebyggingen og satsingen på studentenes psykiske helse. Vi er veldig glad for at regjeringen endelig har prioritert inn studentenes psykiske helse i Folkehelsemeldingen, sier Mikalsen i en pressemelding, og legger til:
— Vi ser igjen mange gode forslag fra regjeringen og dette er en veldig god begynnelse for å styrke studentenes psykiske helse. Vi er spesielt glade for at regjeringen tydeliggjør ansvaret kommunene har, og forventer at regjeringen også gir kommunene midler slik at de kan følge opp forventningene.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!