For få studenter velger det arbeidslivet trenger.
— Et strukturelt problem

Antall søkere som har lærerutdanning og sykepleie som førstevalg stuper. For lærerutdanningene er nedgangen i år dramatisk, men trenden har vart i flere år.

Samtidig peker Utsynsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget torsdag, på at norske virksomheter opplever kritisk mangel på rett kompetanse.

Hva er konsekvensene av at studentene ikke ønsker å studere det arbeidslivet har mest behov for og hva skal man gjøre med det? Det var tema da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) arrangerte Kunnskapsprat torsdag på Edderkoppen Scene i Oslo.

Negativ trend

HK-direktør og leder av regjeringens Kompetansebehovsutvalg, Sveinung Skule, presenterte tall som viser at trenden er at antall søkere som har lærerutdanning og sykepleie som førstevalg stuper, mens ingeniørutdanningene holder seg på et stabilt nivå.

På grunnskolelærerutdanning trinn 5—10 har antall førstevalgssøkere per studieplass falt i alle deler av landet. Tallene viser at både i Nord-Norge, sørlige Norge utenfor de store byene og i store byer er antall søkere per plass i fritt fall og for alle tre kategoriene er tallet mellom 0,5 og 0,8 søkere per plass. Hovedtrenden har vært nedadgående siden 2011, ifølge tallene.

I år har 24 av 33 lærerutdanninger for 5. til 10. trinn mindre enn én søker per studieplass.

Tilsvarende tall for sykepleierutdanningene viser fall i antall søkere per plass i alle kategoriene, men foreløpig ligger alle tre kategoriene over én søker per plass. I Nord-Norge så vidt over én søker per plass, i det sørlige Norge utenfor de store byene 1,5 søkere per plass og i de store byene to søkere per plass, viser tallene fra HK-dir. Her har det vært nedgang siden 2016, etter en periode med vekst i søkertallene.

Den store veksten i søkertall de siste årene er innen økonomisk-administrative fag og IKT.

Sykepleiermangelen er dokumentert blant annet i Helsepersonellkommisjonens rapport, der det i det mest forsiktige alternativet forventes en vekst i etterspørselen etter sykepleiere på over 25 000 årsverk mellom 2019 og 2040. I mellomalternativet blir økningen i etterspørselen på nesten 46 000 årsverk, mens det beregnes en økning i etterspørselen på hele 66 000 årsverk i alternativet for høy etterspørselsvekst over perioden.

SSB spår bedre lærerdekning i 2040. Skule påpekte at tallene sier litt forskjellige ting, men at det uansett ikke er tvil om at det mangler lærere i mange områder i Norge, særlig i Nord-Norge.

God til å svartmale

Statssekretær Oddmund L. Hoel (Sp) pekte under HK-dirs «Kunnskapsprat» på at Sveinung Skule er god til å svartmale og at han har rollen som Kunnskapsdepartementets helvetespredikant.

— Men egentlig er det et nøkternt bilde han tegner, sa Hoel.

— Dette er ikke et problem som går over. Det er jo kjent at studenter søker seg over til utdanninger som leder til privat sektor under gode konjunkturer, men dette er ikke et konjunkturproblem. Det er et strukturelt problem, og det er verre, sa han.

Han viste til Utsynsmeldingen som ble behandlet i Stortinget torsdag.

— Meldingen understreker at dette er utfordringer som alle deler av utdanningssystemet må ta inn over seg, sa han.

NSO: Kvalitet viktigst

NSO-leder Maika Godal Dam påpekte at kvalitet i utdanningen er det aller viktigste for å rekruttere studenter.

— Hvordan henger praksis sammen med teorien, er det varierte undervisnings- og vurderingsformer, og i det hele tatt alt som er rundt studentene teller; velferdstilbud, bolig og om det er et godt faglig og sosialt samhold, sa hun.

Vil få flere til å studere

Hoel viste til at HK-dir torsdag delte ut 200 millioner kroner til desentraliserte og fleksible studietilbud, og at dette bidrar til å mobilisere flere studenter.

Sveinung Skule har også tro på å gjøre kaka større.

— Det er et stort potensial i desentrale og fleksible utdanninger, da kan vi nå en annen søkergruppe. Avstandsreduserende tiltak viser seg å virke

Forsker Lene Korsberg ved NIFU påpekte at man vet lite om kvaliteten på denne typen studietilbud, men opplyste at NIFU har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å undersøke dette.

— Og så må vi treffe andre enn bare kvinne på 37,5 år som er i jobb og har to barn. Det kan være en god tanke å tenke annerledes om hvem man mobiliserer til studier, sa hun.