Departementet vil gi studenter med barn rett til tilrettelegging

Den siste tiden har Khrono satt fokus på hvordan det er å få barn som student, etter at statsminister Erna Solberg ba unge kvinner og studenter få flere barn.

Flere studentmødre fortalte forrige uke at kampen for å få tilrettelagt studiehverdagen med obligatorisk undervisning og praksis krevde hard innsats i en tid som allerede var tøff og forbundet med usikkerhet.

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om de er villige til å be universitetene og høgskolene om å tilrettelegge bedre for studenter med barn, all den tid regjeringen vil at de skal få flere barn. Svaret kommer ifølge departementet gjennom nye forslag til endringer i universitets- og høgskolelovem (UH-loven).

Vil gjøre tilrettelegging til en rettighet

Dagens lov sier at studiestedene «skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov». Nå vil regjeringen gjøre tilrettelegging til en rettighet.

I forslagene til nye bestemmelser for tilrettelegging i loven, ser Kunnskapsdepartementet nemlig til likestillings- og diskrimineringsloven som sikrer studenter med funksjonsnedsettelser en rett til tilrettelegging på studiested og i arbeidslivet. Departementet vil ta den samme ordlyden inn i UH-loven, og også inkludere studenter med spesielle behov, deriblant gravide og studenter med barn, inn i loven.

I lovforslaget som ble sendt på høring i høst, heter det nå at «Studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærersted, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen».

— Lovforslaget utvider ikke gruppen studenter som kan få tilrettelegging, men utvider deres rett overfor institusjonen til å få det. Regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget våren 2019, opplyser kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Khrono.

Det endelige lovforslaget legges fram for Stortinget i løpet av våren 2019.

Studiestedene har uttalt seg om lovforslaget

Flere av universitetene og høgskolene har uttalt seg i høringsrunden. De fleste stiller seg positive til endringene.

Ved NTNU advarer man imidlertid om at det kan bety at flere vil søke om tilrettelegging.

«Sannsynligvis vil dette medføre at flere søker om tilrettelegging. Både institusjonene og departementet bør være forberedt på at dette kan føre til økte kostnader og behov for økte personellressurser», skriver NTNU i sitt høringssvar.

Dette gjentas også av Universitetet i Sørøst-Norge:

«USN mener at en utvidet plikt til tilrettelegging nødvendigvis vil medføre økt ressursbruk».

Universitetet i Bergen mener forslaget om å gi studenter med særskilte behov en rett er det mest vidtrekkende endringen i forslagene til endringer i UH-loven i denne omgangen. Universitetet ber om en beskrivelse av hva «særskilte behov» betyr.

— Med særskilte behov forstås studenter med fysiske/psykososiale/læremessige mv. utfordringer, både av permanent og midlertidig art, slik som for eksempel at en student trenger tilrettelegging av undervisning i forbindelse med fysisk midlertidig skade (som for eksempel et benbrudd), eller tilrettelegging ved amming, omsorg for mindreårige barn og liknende, skriver Kunnskapsdepartementet som en forklaring på begrepet til Khrono.

UiB etterlyser også nærmere beskrivelse av om tilrettelegging også vil medføre blant annet fritak fra pliktig oppmøte. En slik tilrettelegging kan tenkes å innvirke på om studenter med barn kan slippe obligatorisk undervisning.

«Det kan i så fall komme i konflikt med formålene bak for eksempel frammøteplikt; den kulturbyggingen og sosialisering som skaper et sunt læringsmiljø og fremmer læring», skriver Universitetet i Bergen i sitt høringssvar.

— Innskjerping og økt forventning

Lovforslagets forbehold om at retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer «en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen», skaper hodebry for enkelte av universitetene. Lovforslaget sier at kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser skal vurderes.

Universitetet i Sørøst-Norge sier de ser på lovforslaget som en innskjerping av hva som forventes av tilrettelegging, men er blant de som stiller spørsmål om hva uforholdsmessige byrder betyr.

«USN forstår også dette som en innskjerping og en økt forventning til hva USN skal bidra med av tilrettelegging for den enkelte student med funksjonsnedsettelse eller særskilt behov. USN etterlyser imidlertid en nærmere beskrivelse av utsagnet «en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen» slik at utdanningsinstitusjonene kan ha en tilnærmet lik forståelse og praktisering av loven», heter det i universitetets høringssvar.

Studentene selv er fornøyde med rett til tilrettelegging. Norsk studentorganisasjon skriver følgende i sitt høringssvar:

«NSO er svært positive til endringen som omhandler tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov. Dette er en endring som bidrar til lik rett til utdanning uavhengig av fysiske og psykiske utfordringer».