Ber regjeringen sette av penger til utredning om forskeres vilkår
Forskning. Forskerforbundet ber regjeringen sette av 10 millioner til en utredning om forskeres arbeidsvilkår og hva som skal til for at unge talenter skal velge dette yrket.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen møttes sist uke på Hurdalssjøen hotell for å bli enig om rammene for statsbudsjettet 2020.
Forskerforbundet mener at noe av det regjeringen bør prioritere når statsbudsjettet for neste år legges, er å sette av 10 millioner til en utredning om forskeres arbeidsvilkår.
Utredningen som forbundet ønsker skal blant annet handle om tidsbruk, karriereløp og situasjonen for forskere i etableringsfasen. Hva skal til for at flere talenter velger forskeryrket, og hva skal til for at forskere best mulig kan bidra til forskning og undervisning av topp kvalitet, er spørsmål som Forskerforbundet ønsker å få belyst.
Vår erfaring er at de vitenskapelig ansatte står i et umulig krysspress mellom krav til forskning og publisering, formidling, søknadsskriving og tid til å følge opp studentene på en best mulig måte.
Bekymret for rekruttering
Forskerforbundets leder, Guro Lind, viser til flere tidligere undersøkelser som har vist at rekrutteringen til forskeryrket er bekymringsfull.
— Hvorfor ønsker Forskerforbundet en slik utredning nå?
—Det er flere gode grunner til å gjøre en slik utredning nå. I den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, heter det at «det aller viktigste» for norsk forskning er å satse på de unge forskertalentene. Samtidig vet vi at mange av disse talentene kvier seg for å forfølge en forskerkarriere. Undersøkelsen til Akademiet for yngre forskere viste jo at bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Vi er nødt til å finne ut mer om hvorfor. Ikke minst fordi akademia står foran en betydelig aldersavgang – i løpet av en tiårsperiode vil universitetene og høyskolene måtte erstatte nesten hver andre professor, sier hun.
- Les også: Færre vil bli forskere«
Vil ha det inn i langtidsplanen
Lind mener også at forskernes arbeidssituasjon er stemoderlig behandlet i forskningspolitikken.
— I Langtidsplanen sies det neste ingenting om forskernes vilkår. Jeg tror det ville vært utenkelig å skrive en Langtidsplan for norsk skole og vie et par korte avsnitt til lærernes situasjon. Det ville blitt ramaskrik. Det er jo lærerne som skal gjennomføre skolepolitikken, akkurat som forskerne skal gjennomføre norske forskningsambisjoner, sier hun.
Forskere i krysspress
Hun viser også til den ferske rapporten Frie yrker, lite medbestemmelse , som Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (AFI) har laget på oppdrag fra Forskerforbundet.
AFI-undersøkelsen viser at blant ansatte i UH-sektoren er det kun tre av ti som sier seg enige i at de har god tid til å utføre kjerneoppgavene sine innenfor ordinær arbeidstid.
Videre viser undersøkelsen at under halvparten av (43 prosent ) av de ansatte i universitets- og høgskolesektoren mener at de har en god balanse mellom jobb og fritid, og 45 prosent opplever ofte at kravene på jobb går utover familielivet. Tallene for ansatte i UH-sektoren er gjennomgående høyere enn for andre deler av staten, går det fram av undersøkelsen.
«Forskerforbundets medlemmene i statlig tariffområde jobber mye, og oppfatter at jobben tar en stor plass i livet. Mange oppfatter at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og overtidsarbeid kompenseres sjelden», er en av konklusjonene i AFI-rapporten.
Vet for lite
— Går dagens arbeidsvilkår utover rekrutteringentil forskeryrket?
— De få undersøkelsene vi har, tyder på at den høye jobbusikkerheten påvirker rekrutteringen negativt. Vi har også undersøkelser som tyder på at flere doktorgradskandidater og masterstudenter ser forskeryrket som mindre attraktivt enn før. Men vi vet for lite om hvorfor. Vi vet også for lite om hvordan dagens forskere vurderer sin egen arbeidssituasjon, og hva som er aller viktigst for å løfte kvaliteten på forskning og undervisning. Det er et stort potensiale i en slik utredning.
Guro Lind sier videre at det bør diskuteres bredt hvordan en forskerutredning bør se ut.
— Stikkord kan være tidsbruk, karriereløp og jobbusikkerhet, faglig og akademisk frihet, situasjonen for forskere i etableringsfasen, og mangfoldsutfordringer. Innflytelse over egen arbeidssituasjon henger sammen med flere av disse, sier hun, men legger til:
— Kanskje er tidsbruk det aller mest presserende. Vår erfaring er at de vitenskapelig ansatte står i et umulig krysspress mellom krav til forskning og publisering, formidling, søknadsskriving og tid til å følge opp studentene på en best mulig måte. Her bør en forskerutredning være et første skritt på veien mot en bedre organisering og ressursbruk i sektoren..
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk
Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.
Totalt har sju personer søkt på stillingen.
UiT har ansvar for kvensk. David Jensen/UiT – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.
Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.
– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.
Vikingtidsmuseet mangler 200 millioner
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.
Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen. © FOTO TROND ISAKSEN/STATSBYGG Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.
Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.
Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.
Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.
— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.
Universitetsmuseum satte rekord
Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.
Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT. David Jensen, UiT Norges arktiske universitet Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.
Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.
– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
UiS-professor blir UiT-æresdoktor
Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.
Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge. Elisabeth Tønnessen Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.
– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.
Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.
– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.
Kierulf vil bli dommer i Høyesterett
Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.
På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.
Slik ser søkerlisten ut:
- Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
- Thomas Horn, partner i Schjødt
- Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
- Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
- Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
- Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
- Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
- Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb. Elise Lystad Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Foreslår mer penger til studenter som får barn
Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.
Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.
I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.
— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Skjalg Bøhmer Vold / NSO SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen
Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.
I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.
SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.
Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.
Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.
Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025. Alva Thylén
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!