Fremtidens hermeneutikk
Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Med den slappeste concessio jeg har sett på en veldig god stund, svarer Forskningsrådets direktør, John-Arnulf Røttingen, på min klage om at vi forskere bes agere som spåkoner: Han skriver at jeg har et «morsomt poeng», men at jeg – akk! – nok ikke har rett.
Vel, jeg mente ikke å være morsom. Og akkurat som Forskningsrådets direktør ikke heter John-Arnulf, heter jeg heller ikke Bjørkedahl, selv om direktøren finner det for godt å kalle meg nettopp det. Med humor, men uten denne E-en, må jeg be om å bli tatt på alvor.
Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk».
Min intensjon har nemlig vært helt seriøs. Mitt innlegg var uttrykk for en økende frustrasjon rundt den meningsløse og kontraproduktive styringsiveren som brer om seg i forskningssektoren, og som Forskningsrådet er en sentral pådriver for. Frustrasjonen er forresten ikke min alene; den finnes bredt, og sitter dypt, i mange forskningsmiljøer.
Den stadige pensingen inn mot forskningens «impact» er i denne sammenhengen bare ett av flere sykdomstegn, men siden det tross alt var dette som avfødte utvekslingen, skal jeg forsøke å begrense meg.
Røttingens eneste svar på mitt poeng om at forskningens fremtidige impact ikke kan stipuleres, er dette: «Det er ikke behov for å spå for å kunne drøfte hvordan forskningen kan få en effekt». Med andre ord mener Røttingen at det å «spå» er noe annet enn å «drøfte hvordan forskningen kan få en effekt».
Imidlertid underbygger han ikke med en eneste setning hvordan de to skiller seg fra hverandre. Når han forsøker å utbrodere hvordan spådommen materialiserer seg, er han tvunget til å velge slike vage formuleringer som at vi forskere skal «tenke gjennom og redegjøre for hvordan forskningen kan bidra» og «reflektere mer om hvilke effekter i prosjektene kan gi».
Dermed understreker han mitt poeng, nemlig at det å stipulere om forskningens fremtidige impact er en øvelse som helt mangler vitenskapelige kriterier. Den har ikke engang noe som ligner: Det finnes simpelthen ingen solide verktøy for denne tenkningen, disse redegjørelsene, disse refleksjonene.
Det er noe vi forskere tvinges til å hente ut av lufta; rene gjetninger! Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk». Som budbringeren Hermes forventer Røttingen at vi skal bringe nytt om fremtiden, som om vi kom rett fra audiens hos gudene som bestemte over skjebnen.
I sin bok Speaking of Universities, viser Stefan Collini akkurat hvor nytteløst dette kravet om impact er. Han forteller om en kollega som via en rekke tilfeldigheter ble kontaktet av et lite museum om en poet som denne kollegaen hadde spesialisert seg på. Museet ville at kollegaen skulle bidra med tekster og annen input til diverse utstillinger, noe han gjorde.
Som sitt institutts impact-ansvarlig måtte Collini, for å tilfredsstille kravene under det såkalte Research Excellence Framework – som nå terroriserer forskningssektoren i Storbritannia – bruke masse tid på å innhente informasjon fra museet om antall besøkende, om hva de besøkende syntes om utstillingen, om alt dette kunne dokumenteres, og så videre.
Om det bare var at slike krav påførte forskere annen jobb enn forskning, så ville det vært ille nok. Et annet, og større, problem er at mens slike virkninger av forskningen strengt tatt er helt tilfeldige, forventer de som finansierer forskning nå at de skal la seg forutse.
Videre bruker man i økende grad slike uforutsigelige tilfeldigheter som et mål på forskningen. Man gjør det ex ante, for å vurdere søknader om forskningsmidler, og man gjør det post facto, for å evaluere utført forskning. Problemet er jo bare at dette altså er noen uforutsigelige tilfeldigheter, og ikke – på noen som helst måte – et mål på forskningens kvalitet.
Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens impact – først for å løse verdens problemer og så for å bygge opp om bildet av forskningen som en pålitelig kunnskapskilde.
For å ta det siste først, så er dette simpelthen en misforståelse. Mistillit til forskningen som kunnskapskilde kommer ikke nevneverdig av at folk ikke ser forskningens impact. Snarere er det motsatt: Såkalte «klimarealister» og «vaksineskeptikere» mener for eksempel gjerne at (visse typer) forskning har for stor impact. Og når det gjelder forskningens bidrag til å løse verdens problemer er det et viktig spørsmål, men å sette opp dette som et formål for forskningen gir ikke bedre forskning – snarere motsatt.
Det er nettopp her Røttingen og hans styringskåte kumpaner kjører forskningen i grøfta. For ved å fremsette impact som et av forskningens selvstendige mål, og ikke som en rekke uforutsigelige tilfeldigheter, får man det som gjerne kalles Campbells lov, altså en situasjon der måleredskapet blir selve målet. Med andre ord begynner marginale bieffekter av forskningen å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet.
Så selv om jeg stadig ikke kan spå, vil jeg mene at det ikke vil gå forskningen særlig godt i fremtiden, om den tvinges til å velge en slik vei.
- Les også: Forskeren som spåkone
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!