Når det gjelder forskningens bidrag til å løse verdens problemer er det et viktig spørsmål, men å sette opp dette som et formål for forskningen gir ikke bedre forskning – snarere motsatt. Det er nettopp her Røttingen og hans styringskåte kumpaner kjører forskningen i grøfta, skriver Kristian Bjørkdahl. Foto: David Engmo

Fremtidens hermeneutikk

Forskning. Marginale bieffekter av forskningen begynner å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet. John-Arne Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens «impact», skriver postdoktor ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med den slappeste concessio jeg har sett på en veldig god stund, svarer Forskningsrådets direktør, John-Arnulf Røttingen, på min klage om at vi forskere bes agere som spåkoner: Han skriver at jeg har et «morsomt poeng», men at jeg – akk! – nok ikke har rett.

Vel, jeg mente ikke å være morsom. Og akkurat som Forskningsrådets direktør ikke heter John-Arnulf, heter jeg heller ikke Bjørkedahl, selv om direktøren finner det for godt å kalle meg nettopp det. Med humor, men uten denne E-en, må jeg be om å bli tatt på alvor.

Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk».

Kristian Bjørkdahl

Min intensjon har nemlig vært helt seriøs. Mitt innlegg var uttrykk for en økende frustrasjon rundt den meningsløse og kontraproduktive styringsiveren som brer om seg i forskningssektoren, og som Forskningsrådet er en sentral pådriver for. Frustrasjonen er forresten ikke min alene; den finnes bredt, og sitter dypt, i mange forskningsmiljøer.

Den stadige pensingen inn mot forskningens «impact» er i denne sammenhengen bare ett av flere sykdomstegn, men siden det tross alt var dette som avfødte utvekslingen, skal jeg forsøke å begrense meg.

Røttingens eneste svar på mitt poeng om at forskningens fremtidige impact ikke kan stipuleres, er dette: «Det er ikke behov for å spå for å kunne drøfte hvordan forskningen kan få en effekt». Med andre ord mener Røttingen at det å «spå» er noe annet enn å «drøfte hvordan forskningen kan få en effekt».

Imidlertid underbygger han ikke med en eneste setning hvordan de to skiller seg fra hverandre. Når han forsøker å utbrodere hvordan spådommen materialiserer seg, er han tvunget til å velge slike vage formuleringer som at vi forskere skal «tenke gjennom og redegjøre for hvordan forskningen kan bidra» og «reflektere mer om hvilke effekter i prosjektene kan gi».

Dermed understreker han mitt poeng, nemlig at det å stipulere om forskningens fremtidige impact er en øvelse som helt mangler vitenskapelige kriterier. Den har ikke engang noe som ligner: Det finnes simpelthen ingen solide verktøy for denne tenkningen, disse redegjørelsene, disse refleksjonene.

Det er noe vi forskere tvinges til å hente ut av lufta; rene gjetninger! Vi forskere bes her bedrive det vi kan kalle en «fremtidens hermeneutikk». Som budbringeren Hermes forventer Røttingen at vi skal bringe nytt om fremtiden, som om vi kom rett fra audiens hos gudene som bestemte over skjebnen.

I sin bok Speaking of Universities, viser Stefan Collini akkurat hvor nytteløst dette kravet om impact er. Han forteller om en kollega som via en rekke tilfeldigheter ble kontaktet av et lite museum om en poet som denne kollegaen hadde spesialisert seg på. Museet ville at kollegaen skulle bidra med tekster og annen input til diverse utstillinger, noe han gjorde.

Som sitt institutts impact-ansvarlig måtte Collini, for å tilfredsstille kravene under det såkalte Research Excellence Framework – som nå terroriserer forskningssektoren i Storbritannia – bruke masse tid på å innhente informasjon fra museet om antall besøkende, om hva de besøkende syntes om utstillingen, om alt dette kunne dokumenteres, og så videre.

Om det bare var at slike krav påførte forskere annen jobb enn forskning, så ville det vært ille nok. Et annet, og større, problem er at mens slike virkninger av forskningen strengt tatt er helt tilfeldige, forventer de som finansierer forskning nå at de skal la seg forutse.

Videre bruker man i økende grad slike uforutsigelige tilfeldigheter som et mål på forskningen. Man gjør det ex ante, for å vurdere søknader om forskningsmidler, og man gjør det post facto, for å evaluere utført forskning. Problemet er jo bare at dette altså er noen uforutsigelige tilfeldigheter, og ikke – på noen som helst måte – et mål på forskningens kvalitet.

Røttingen synes helt fortapt i en fortelling om at vi må dokumentere og kommunisere om forskningens impact – først for å løse verdens problemer og så for å bygge opp om bildet av forskningen som en pålitelig kunnskapskilde.

For å ta det siste først, så er dette simpelthen en misforståelse. Mistillit til forskningen som kunnskapskilde kommer ikke nevneverdig av at folk ikke ser forskningens impact. Snarere er det motsatt: Såkalte «klimarealister» og «vaksineskeptikere» mener for eksempel gjerne at (visse typer) forskning har for stor impact. Og når det gjelder forskningens bidrag til å løse verdens problemer er det et viktig spørsmål, men å sette opp dette som et formål for forskningen gir ikke bedre forskning – snarere motsatt.

Det er nettopp her Røttingen og hans styringskåte kumpaner kjører forskningen i grøfta. For ved å fremsette impact som et av forskningens selvstendige mål, og ikke som en rekke uforutsigelige tilfeldigheter, får man det som gjerne kalles Campbells lov, altså en situasjon der måleredskapet blir selve målet. Med andre ord begynner marginale bieffekter av forskningen å sive inn som mål for forskningen. Middelet blir målet.

Så selv om jeg stadig ikke kan spå, vil jeg mene at det ikke vil gå forskningen særlig godt i fremtiden, om den tvinges til å velge en slik vei.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde
  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.
  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.
  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.
  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage
  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.
  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS