Krangler om hvem som skal ha æren for bildet av sorte hull
Forskning. Over natten ble Katie Bouman ansiktet til det globale forskningsprosjektet som ga oss det første bildet av et sort hull. Hun har møtt masse kritikk for det. — Problematisk mediedynamikk, sier forsker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter at det første bildet i historien av et sort hull ble avduket 10. april i år, begynte et annet bilde å dukke opp på nettet av den unge kvinnen Katie Bouman, som smiler entusiastisk ved siden av en datamaskin som viser det første bildet av et sort hull.
Bildet av Bouman ble delt i et hyppig tempo på sosiale medier og saken ble plukket opp av aviser. Over natten hadde Bouman blitt ansiktet utad for prosjektet og flere medier kalte henne «kvinnen bak det sorte hull-bildet».
Det er nok ingen som er helt uerstattelige i et slikt prosjekt.
Dette har medført en del oppstyr i USA. Noen mente at hennes rolle i prosjektet med dette ble overdrevet – det var jo tross alt et stort, globalt gruppeprosjekt over mange år. Omtrent 250 forskere har jobbet på EHT-prosjektet og funnene ble publisert i den siste utgaven av Astronomy & Astrophysics.
— Jeg synes reaksjonen til Bouman var fin å vise fram. Bildet viser hvordan hun reagerer første gang hun ser resultatet av mange års arbeid, sier forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Håkon Dahle til Khrono og fortsetter:
— Det som ble problematisk var at overskriftene etter hvert ble vridd slik at man kunne få inntrykk av at hun hadde gjort alt arbeidet selv. Dette er jo feil, men det er ikke hennes feil. Hun har hele tiden understreket at hun er en del av et team, det blir derfor urettferdig å anklage henne for å stjele æren. Dette handler om en uheldig mediedynamikk, sier han.
Utsatt for trolling
Bouman understreket tidlig at hun ikke sto alene bak dette gjennombruddet.
«Ingen enkeltstående algoritme eller person laget dette bildet. Det krevde det fantastiske talentet til et team av forskere fra hele verden, og mange år med hardt arbeid å utvikle instrumentet, dataprosessering, bildebehandlings-metoder og analyseringsteknikker som trengtes for å få til denne tilsynelatende umulige bragden», skrev hun på Facebook.
Flere personer begynte likevel å spre saker som underspilte Boumans rolle, referert til av flere som «trolling». Disse sakene prøvde også å lede oppmerksomheten over på Andrew Chael, som ifølge dem hadde spilt en viktigere rolle i prosjektet. En software utviklings-plattform, GitHub, viste at Andrew Chael sto for 850.000 bidrag, mens Katie Bouman bare sto for 2400.
En Reddit-tråd gjorde at Andrew Chael selv gikk ut på Twitter og forsvarte sin kollega, Bouman. Tittelen på tråden lød:
«Kan vi anerkjenne Andrew Chael? Katie Bouman, det fotogene ansiktet til algoritmen nådde forsidene flere ganger med over 100 000 oppvoteringer. Hun skrev 2500 linjer, mens Andrew skrev 850 000 linjer. Verken han eller mannen som fant opp algoritmen, Mareki Honma, fikk noe anerkjennelse».
Noen av svarene til denne tråden var åpenbart kvinnefiendtlige, som:
«Ærlig talt, hun gjorde sannsynligvis ingenting, utenom å sitte rundt»
og «Det er helt klart at katie Bouman ikke fant opp algoritmen, og hun var heller ikke en viktig del av ingeniør-teamet».
Ville ikke ha fungert uten hennes bidrag
Historien om at Katie Bouman hadde stjålet æren fra flere menn som egentlig fortjente æren hadde dermed begynt å få fotfeste i amerikansk offentlighet. Det ble malt et bilde av at feminismen har gått for langt og at mediene «bruker Boumans kjønn» for å «lage et poeng».
I en kronikk publisert av The Telegraph, som opprinnelig var et Facebook-innlegg, tok programmerer Misty Boyer et oppgjør med motbøren Bouman fikk:
— På internet er det folk som har misoppfatningen om at Katie Bouman bare er et pent ansikt, en mindre bidragsyter til et prosjekt hvor menn som Andrew Chael og Mareki Honma fortjener anerkjennelse. Det er folk som pusher memer og narrativer om at hun bare blir gitt såpass mye anerkjennelse på grunn av feminisme, skriver hun, og hun skriver videre at:
— Når det skrives at Katie Bouman er «kvinnen bak bildet av det svarte hullet» er det objektivt sant. Hun var ikke den eneste kvinnen, men hennes arbeid var avgjørende for å få dette til å skje, skriver hun.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Andrew Chael gikk ut på twitter i en tråd og tok Bouman i forsvar og sa at arbeidet hans ikke hadde vært mulig uten Bouman.
«Det er tydeligvis noen folk (jeg håper det er svært få) på nettet som bruker det faktum at jeg er hovedutvikleren av eht-bildebehandlings-programvarebiblioteket, til å lansere fryktelige og sexistiske angrep på min kollega og venn Katie Bouman. Stopp.»
Stor bidragsyter
Han skrev videre at selv om han skrev mye av koden for en av disse ledningene, var Katie en stor bidragsyter til programvaren.
«Det ville aldri ha fungert uten hennes bidrag og arbeidet til mange andre som skrev koden, feilrettet og fant ut hvordan man kunne bruke koden for å utfordre EHT-data. (...) Dette er muligens det mest gjennomgåtte bildet i historien til radio-interferometri. Jeg er begeistret for at Katie får anerkjennelse for arbeidet sitt og at hun inspirerer andre som et eksempel på kvinnelig lederskap i STEM (science, technology, engineering and mathematics red.anm.). (...) Så, selv om jeg setter pris på gratulasjoner på et resultat jeg har jobbet hardt med i årevis, burde du revurdere dine prioriteringer i livet, om du gratulerer meg fordi du har en sexistisk vendetta mot Katie.»
Programmerer Misty Boyer skriver i kronikken sin at:
— Når Andrew Chael sier at hans programvare ikke kunne fungert uten henne, er han ikke bare en ordentlig fyr, han mener dette bokstavelig (…) Hvis det må være et ansikt for dette prosjektet – og det er det vanligvis, hvorfor skulle det ikke være henne?
— Navnet hennes kommer først
Bildet av det svarte hullet er sammensatt av mange bilder og ble generert av en algoritme kreditert til Mareki Honma. Åtte radio-teleskoper rundt omkring i verden fokuserte i retning av det sorte hullet, men teleskopene plukket ikke bare opp dataen fra det sorte hullet, men også dataen til alt annet. Derfor måtte denne informasjonen sorteres.
For å gjøre dette trengte man en algoritme, og algoritmen som klarte dette ble laget av Bouman og kalt Chirp.
— Selv om hun hadde et team som jobbet med henne, kommer hennes navn først i den fagfellevurderte dokumentasjonen, skriver Misty Boyer i kronikken sin.
Bouman er mer en informatiker enn astronom, men hun har åpenbart kommet med et viktig bidrag, og må være dyktig, ettersom hun nettopp har fått en fast stilling på Caltech.
«Den heter Chirp-algoritmen fordi dette er det hun kalte den. Dette er den eneste grunnen til at disse bildene kunne lages, og den er ansvarlig for å ha laget noen av bildene som ble inkorporert inn i det siste bildet. Dette er algoritmen som gjorde innsatsen med å samle inn all dataen verdt det. Enhver dataanalytiker kan fortelle deg at du ikke kan analysere eller visualisere data før det har blitt bearbeidet først.»
Ingen er uerstattelige
Forsker Håkon Dahle sier at et slikt gjennombrudd ikke hadde vært mulig uten at et stor team jobbet sammen.
— Det er nok ingen som er helt uerstattelige i et slikt prosjekt. Resultatene fra dette prosjektet er svært robuste og troverdige fordi man har hatt fire uavhengige grupper som har gått gjennom dataene. Hvis man tok vekk noen av forskerne hadde nok prosjektet latt seg gjennomføre. Noen mennesker kan likevel bidra til at prosesser kan gå raskere, at kanskje noen av resultatene er sikrere og at metodene for å behandle dataene er smartere, sier han.
Dahle mener det er positivt at man får fram at det er flere og flere unge kvinner innenfor mannsdominerte felt.
— Bouman er mer en informatiker enn astronom, men hun har åpenbart kommet med et viktig bidrag, og må være dyktig, ettersom hun nettopp har fått en fast stilling på Caltech (California Institute of Technology), sier han.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!