Kan bli høyesterettsdommer i USA

Fra seksuell trakassering til religiøse skoler: Dette står på spill for universitetene

Amy Coney Barrett i høyesterett beskrives som «et kupp for katolske kulturkrigere» som har vært forberedt helt siden hun var ung jusstudent.

Amy Coney Barrett gikk ut fra Notre Dame Law School i 1997. Senere ble hun hentet tilbake og jobbet 15 år som jusprofessor ved det katolske universitetet.
Amy Coney Barrett gikk ut fra Notre Dame Law School i 1997. Senere ble hun hentet tilbake og jobbet 15 år som jusprofessor ved det katolske universitetet.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): — Jeg har studert deg, og du er veldig klart kvalifisert.

Dét sa USAs president Donald Trump da han lørdag, fra Rosehagen i Det hvite hus i Washington, annonserte Amy Coney Barrett som kandidat til ny høyesterettsdommer etter Ruth Bader Ginsburg, mens flagget fortsatt var på halv stang for feministikonet som døde 18. september.

For Barrett, som sto ved Trumps side, var det et øyeblikk hun har ventet på.

Den konservative dommeren og hennes allierte i akademia skal ha hatt den mektige posisjonen i sikte gjennom lang tid.

— Hun er blitt forberedt for dette øyeblikket hele veien, som en tidligere kollega ved Notre Dame Law School sier det til Politico. Avisa beskriver det som «et kupp for katolske kulturkrigere som er forberedt i 25 år og et høydepunkt i høyresidens tiårige lange prosjekt for å omforme rettsvesenet».

Nå følges veien hennes mot høyesterett av amerikanske universiteter. Blir hun godkjent som ny høyesterettsdommer av senatet kan det få både direkte og indirekte konsekvenser for høyere utdanning.

Hun er blitt forberedt for dette øyeblikket hele veien.

Tidligere kollega av Barrett til Politico

Det er et vell av rettslige slag som berører universitetene, flere av dem kan bli mat for en høyesterett som vil ta et nytt steg til høyre dersom Barrett blir godkjent.

Så potensialet i førsteårsstudent Barrett

Avisa The Chronicle of Higher Education peker på tre ting de mener folk innen høyere utdanning må vite om Barrett.

Det første er historien som fortelles av Politico, om Barretts lange vei mot høyesterett. Historien starter i 1994. Ginsburg har vært høyesterettsdommer i bare ett år da en gruppe professorer ved katolske University of Notre Dame, med blikket rettet mot høyesterett, ser potensialet i en skarp førsteårstudent.

Politicos kilder beskriver hvordan det legges til rette for unge Barrett. Hun sikres stipend. Praksis ved høyesterett. Hentes senere tilbake til universitetet, der hun var professor i femten år, før hun i 2017 ble dommer ved ankedomstolen U.S. Court of Appeals for the 7th Circuit.

Politico beskriver denne gruppen ved Notre Dame på midten av nittitallet som «del av en voksende bevegelse av jurister som er motstandere av sekulariseringen av det amerikanske samfunnet generelt og høyesteretts kjennelse i 'Roe mot Wade' spesielt».

Kjennelsen fra 1973 sikret retten til selvbestemt abort, nå frykter mange et press på abortrettighetene, om Barrett sikres den mektige plassen i høyesterett.

Sterk religiøs overbevisning

«Roe mot Wade» og abortrettighetene spiller også inn i det neste punktet The Chronicle peker på, det akademiske arbeidet hennes, og hva som kan leses ut av det.

«Hennes akademiske publikasjoner og taler tydeliggjør hennes sterke katolske overbevisninger og tankene hennes om hvordan domstolene skal tolke loven», skriver de.

Det er her «Roe mot Wade» kommer inn, som eksempel.

De peker på at mange har vist til tekster fra Barrett som beviser på at hun vil støtte en omgjøring av kjennelsen. «Det er vanskelig å overdrive i hvor stor grad Barretts akademiske arbeid har vært skreddersydd for å demontere Roe mot Wade», som det heter fra Alliance for Justice.

Det griper samtidig mer direkte inn i høyere utdanning.

En rekke lover som berører høyere utdanning kan bli påvirket. Det pekes blant annet på grunnlovsbeskyttelsen av religiøse colleger, som noen forventer at vil bli utvidet.

Det er blitt stilt spørsmål ved om den religiøse troen vil påvirke henne som dommer, noe hun avviste da hun ble nominert til dommer i ankedomstolen i 2017. Bakteppet for at spørsmålet kom opp var blant annet en tale ved Notre Dame i 2006, der hun uttalte at «den juridiske karrieren din er bare et middel for et mål, og som far Jenkins fortalte dere i morges, er målet å bygge Guds rike», slik det refereres av The Chronicle.

Seksuell trakassering på campus

I sentrum for det tredje punktet de trekker fram, som også universitetsavisa Inside Higher Ed skriver om, står en kjennelse fra 2019.

Med henvisning til borgerrettighetsloven Title IX, som forbyr kjønnsdiskriminering innen utdanning, hadde en mannlig student gått til sak mot Purdue University. Han hevdet han var blitt diskriminert på grunnlag av kjønn etter at han ble utvist for å ha seksuelt krenket en kvinnelig medstudent.

I den rettslige uttalelsen Barrett skrev til støtte for studenten heter det, at den mannlige studentens påstander om kjønnsdiskriminering var plausible dels på grunn av presset Obama-administrasjonen hadde lagt på skoler og universiteter for å handle mot seksuell trakassering og overgrep.

Kjennelsen skal ha fått betydning for behandlingen av slike saker. De som saksøker et universitet på dette grunnlaget har tradisjonelt ikke bare vært nødt til å bevise at anklagene om krenkelser eller trakassering er gale, men også at det lå «gender bias» bak universitetets reaksjon, skriver Inside Higher Ed.

Kjennelsen gjør det lettere å gå til sak mot universitetene, den senket terskelen for å hevde at du var offer for «anti-mannlig slagside», som The Chronicle skriver. Nå holdt det å bevise at det var plausibelt. Tre andre ankedomstoler har ifølge Inside Higher Ed valgt samme tilnærming, mens andre ikke har det, spørsmålet kan derfor være på vei til høyesterett.

Kan svekke universitetenes ansvar

Høyesterett kan få en sentral rolle i «å avgjøre om skolene kan iverksette meningsfulle handlinger mot seksuell trakassering», som Elizabeth Tang i National Women's Law Center sier det til Inside Higher Ed.

Avisa viser til konkrete saker som kan ende i høyesterett, og dermed på Barretts bord, dersom hun blir godkjent. En av dem berører universitetenes ansvar for seksuell trakassering og overgrep på Campus. I den konkrete saken hadde en av fire studenter som saksøkte Michigan State University i 2015, fortalt politiet at hun først var utsatt for voldtektsforsøk i studenthjemmet og deretter overgrep fra samme mannlige student et annet sted.

Universitetet slo fast at studenten hadde brutt universitetets regler mot seksuell trakassering, men mente det ikke var snakk om overgrep.

Studenten fortalte ifølge Inside Higher Ed at «hun led av panikkanfall fordi universitetet ikke handlet og lot mannen hun anklaget fortsatt bo i samme studenthjem som henne».

Er universitetet ansvarlig når en student blir angrepet eller trakassert, eller bare dersom manglende handling i en første hendelse fører til en ny? Ankedomstolen er delt, spørsmålet kan lande hos høyesterett.

Kan få en rekke saker på bordet

Høyesterett kan få flere saker på bordet som angår høyere utdanning. Mens USA konfronteres med politivold og strukturell rasisme, kan en maktforskyvning i retning av en enda mer konservativ domstol, få betydning for universitetenes mulighet til å prioritere opptak av svarte og latinamerikanske studenter for å sikre mangfold på universitetene.

Selv om Barretts syn ikke er kjent, spås det at muligheten til å ta slike hensyn ved opptak kan bli begrenset eller avsluttet.

Som Khrono har skrevet tidligere er det store ulikheter i tilgangen til høyere utdanning i USA, i en bok som kom tidligere i år beskriver forfatterne et utdanningssystem de mener «tjener til å styrke reproduksjonen av privilegier knyttet til rase og klasse, fra en generasjon til en annen».

I tillegg kommer saker som ikke handler om høyere utdanning spesielt, men berører sektoren. Deriblant skjebnen til Affordable Care Act, helsereformen som også er kjent som «Obamacare», etter Barack Obama. Fjernes den vil det ha stor betydning for universitetsansatte og ikke minst studenter.

Det er ventet at Barrett vil bidra til å fjerne loven.

Varsler kamp mot Barrett

Hun omfavnes av konservative og religiøse, og beskrives som en populær professor ved Notre Dame, «hun er en av de mest populære lærerne vi har hatt her», som en dekan ved universitetet uttaler i en pressemelding fra Notre Dame i forbindelse med nominasjonen.

Andre varsler kamp mot at konservative Barrett skal overta plassen etter liberale Ruth Bader Ginsburg.

Før hun kan ta plass i høyesterett må Barrett godkjennes av senatet. Og det skjer altså ikke uten kamp. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden maner nå senatet til å vente til etter valget i november.

— USAs grunnlov ble designet for å gi velgerne en mulighet til å bli hørt om hvem som skal sitte i høyesterett. Dette øyeblikket er nå, og deres stemme bør bli hørt. Jeg ber de amerikanske velgerne om å stemme, sa Biden lørdag.

Powered by Labrador CMS