Fredspedagogikk fra Belfast

Fakta

Barn av Belfast

Ligger på NRKs nettspiller

Skolen ligger i den fattige bydelen Ardoyne i det nordlige Belfast. Belfast har, sammen med Derry, gjennom en periode på tretti år, vært selve sentret for konfliktene mellom protestanter og katolikker, mellom unionister og nasjonalister, mellom lojalister og republikanere. Begrepene er mange, og det er ikke alltid like lett å holde oversikten.

Men ett er sikkert. Nord-Irland har en lang konflikthistorie. The Troubles pågikk i tretti år, med borgerkrigsliknende tilstander mellom de to hovedgruppene i befolkningen. Så ble partene endelig enige om å slutte fred og se framover. Den såkalte Langfredagsavtalen ble undertegnet for nøyaktig tjuefem år siden, 10. april, og ble behørig feiret denne uka. Samtidig vet vi at det fremdeles ulmer i noen miljøer.

Belfast er faktisk fremdeles en by med en mur som skiller befolkningsgrupper.

Hvordan lever man så i denne virkeligheten? De ansatte på Holy Cross Boys´ Primary School, med rektoren i spissen, har altså funnet fram til en arbeidsmåte som de utøver hver dag i et miljø som ikke er av de enkleste. Deres ide er å bruke filosofi i skolens hverdag.

Her undervises det i filosofi på en måte som «snakker» til tiåringer, og filosofi brukes som grunnlag for konfliktløsning og megling mellom guttene i hverdagen. Rollespill er en annen metode. Det er den praktiske anvendelsen av tankens arbeid som er det sentrale. Arbeidsmåten går igjen i «alle» deler av skolehverdagen, ser det ut til. Elevene får en slags praktisk orientert mengdetrening i anvendt filosofi på et nivå de forstår.

Regissørene Neasa Ní Chianáin og Declan McGrath følger den karismatiske rektoren i en rekke situasjoner der han arbeider med enkeltelever og hele klasser. Han går i dialog med guttene. Her er lite av ovenfra-og-ned voksenhet. Rektor McArevey er ikke interessert i å belære. Han vil heller undersøke — sammen med elevene.

Hans hovedtese er at vi mennesker kan stivne i lite konstruktive tankemønstre, men også at vi kan arbeide oss ut av dem. Han sier at det er interessant å høre hva andre tenker. Da kan vi lære nye nytt. Vi må lytte til dem som tenker annerledes enn oss selv, sier han. Slik sett skriver rektor seg inn i fortellingen om at kunnskap er sentralt for at mennesker skal kunne leve sammen i samfunn. I bunn og grunn holder han opp dimensjonen kunnskap versus vold for elevene. De lytter. Og de tenker.

Foreldrene dukker opp i et par svært korte sekvenser. Først og fremst er de til stede på et foreldremøte der de blir forespeilet å få vite hvordan de bør snakke med barna sine. Her klippes raskt videre. Vi blir sittende igjen med en følelse av at vi gjerne skulle fått vite mer om hvorvidt rektors ideer finner rotfeste i den generasjonen som delvis vokste opp under The Troubles.

Kameraet registrerer hendelsene, og kommer noen ganger svært nær mens hendelsene utvikler seg. Vi får inntrykk av det må ha vært et tålmodighetsarbeid å lage filmen. Her har det nok vært en del venting for å få med de hendelsene som kunne vise fram temaet på en god måte. Noe av det fineste vi ser i filmen er barnas ansikter når de tankefullt deltar i samtalene med rektor, og når de lar ideene om dialog synke inn.

Barn av Belfast, eller Young Plato, som er originaltittelen, er en film som handler om dialog mellom barna på skolen. Og siden den foregår i en by med en lang konflikthistorie, handler den også om dialog mellom mennesker i sin alminnelighet. Og det er nettopp det som er dens styrke, at den skaper en sammenheng mellom disse to nivåene; det hverdagslige og det overordnede.