Fritt fall i søkere som vil bli barnehagelærer

Søkningen til barnehagelærerutdanningene har de siste årene, på lik linje med de andre lærerutdanningene, opplevd dramatisk fall i førstevalgssøkere.

Toppåret var 2019 da barnehagelærerutdanningene hadde 4542 førstevalgssøkere. Dette er i 2023 nær halvert til 2557, viser tall fra Samordna opptak. Antall førstevalgssøkere har ikke vært lavere siden opptaket i 2005.

13 universiteter og høgskoler tilbyr barnehaglærerutdanninger, og de gir til sammen 39 ulike tilbud fordelt på 22 ulike studiesteder.

Mens søkningen de siste årene har vist flere søkere per studieplass, viser vårens tall at barnehagelærerutdanningene bare har 0,9 førstevalgssøker per plass. Det betyr at de vil få problemer med å fylle opp studieplassene til høsten.

— De lave søkertallene er en en varslet nedgang, sier Margareth Eilifsen ved barnehagelærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet. Hun mener det trengs et krafttak for å snakke opp utdanningen og yrket.

opptak

300 studieplasser for barne­hagelærere står tomme

Khrono gikk gjennom oppmøtetallene i høst, og da stod 300 av de da 2730 planlagte studieplassene tomme. Nedgangen i søkertall er fra 2022 til 2023 på 16,5 prosent. Nedgangen fra 2021 til 2022 er enda høyere — 25,6 prosent.

Sliter mest i nord og i vest

Alle heltidsutdanningene for barnehagelærere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har 0,5 eller færre førstevalgssøkere til sine studieplasser. Mest krevende er det på Stord og i Sogndal der det er henholdsvis 19 søkere til 65 plasser og 13 søkere til 40 plasser.

På den andre siden har deltidsutdanningene ved HVL både i Sogndal og i Bergen blant de beste søkertallene.

Barnehagelærerutdanningen i Levanger ved Nord universitet har færrest førstevalgssøkere per studieplass, med 0,2, eller 13 søkere til 60 studieplasser.

På den andre siden har deltidstilbudene ved Nord universitet forankret i henholdsvis Bodø og Nesna gode søkertall.

søkertall

Kraftig vekst i nettstudier. Og deltid øker mer enn heltid

I den andre enden av skalaen er det 19 utdanninger som har mer enn 1 førstevalgssøker per studieplass. Av disse er hele 16 enten deltidstilbud eller samlingsbaserte utdanninger.

Bare heltidsutdanningene ved OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen og Universitetet i Agder i Grimstad som har mer enn 1 førstevalgssøker per planlagte studieplass.

Få krav om utdanning

Det har så langt ikke vært definert en mangel på barnehagelærere i Norge. I dag er 43 prosent av de ansatte i norske barnehager utdannet barnehagelærere. Regjeringen har som mål at dette tallet skal øke til 60 prosent i 2030. Men fra 2021 til 2022 gikk andelen litt ned, fra 43,6 til 43 prosent.

Faktatall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var drøyt 78.000 ansatte i barnehagene i Norge i 2022, alle typer inkludert. Av disse var 4647 styrere og 9277 pedagogiske ledere.

Det er bare for pedagogiske ledere og styrere det stilles krav om godkjent utdanning. De skal ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.

Regjeringen har både som mål at 60 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere og at 25 prosent skal ha kompetanse som barne- og ungdomsarbeidere innen 2030.

Hadde dette kravet vært satt i dag, hadde man manglet drøyt 13.000 ansatte med barnehagelærerutdanning i barnehagene.

1 av 10 ansatte i grunnbemanningen er menn. Andelen har vært relativt stabil de siste årene, men har økt gradvis fra 9,5 prosent til 10,2 prosent fra 2018 til 2022.

Leverer på måltallene - foreløpig

Kunnskapsdepartementet gir hvert år utvalgte utdanninger måltall som tilsier hvor mange innen disse utdanningskategoriene universiteter og høgskoler skal uteksaminere hvert år.

Måltallet for 2022 var 1659, og institusjonene leverte 2099, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Tre av institusjonene nådde ikke sine måltall i 2022. Det var Nord universitet som leverte 9 færre enn måltallet på 124, UiT Norges arktiske universitet som leverte 7 færre enn måltallet på 106, samt Rudolf Steiner høgskolen som leverte 12 færre enn sitt måltall på 20.

Søkertallene har rast i Trondheim også

Ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning har søkertallene rast de siste to årene, og i år er tallene enda dårligere enn i fjor.

Det er 286 førstevalgssøkere til 400 studieplasser på bachelorprogrammene ved høgskolen, viser tall fra Samordna opptak, og det eneste som har mer enn én søker per studieplass, er barnehagelærer deltid med ledelse i Kristiansund. Her er det 49 søkere til 40 studieplasser. Dette er også det eneste bachelorstudiet som opplever en liten økning i søkertall. På alle de andre er det nedgang fra i fjor.

Rektor Else Berit Skagen viser til pandemien når hun skal forklare nedgangen de siste to årene.

— Vi hadde jevnt over en stigning i søkertall fram til pandemien, men så har det rast de siste to årene. Det kan ha med pandemien å gjøre, og at det var mye fokus på at personalet slet og var spesielt utsatt for smitte, sier hun.

Hun mener flere ting må til for å få opp søkertallene, både framsnakking av utdanningen og yrket fra blant andre studenter, ansatte, barnehageeiere og myndigheter.

— Dessuten må vi tydeliggjøre karriereveiene i dette yrket. Det er flere som tar master nå, men det finnes ikke noe som heter barnehagelektor. De fleste som tar master gjør det av idealistiske grunner, men det må lønne seg å ta master også, påpeker hun.

Skagen mener det fortsatt mangler kunnskap om hvor viktige barnehagelærere er for barns trivsel og utvikling og for å forebygge utenforskap. Hun viser til et av regjeringens to «missions», som nettopp handler om å forebygge utenforskap blant barn og unge, og påpeker at barnehagene har en svært viktig rolle i dette arbeidet.

Dronning Mauds Minne har også master i barnekultur og kunstpedagogikk og master i barnehagekunnskap, begge med lokalt opptak, der opptaket skjer løpende fram til plassene er fylt opp. Else Berit Skagen opplyser at søkertallene til disse ser bedre ut.

— En varslet nedgang

Margareth Eilifsen er studieprogramleder ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— De lave søkerne nå er en varslet nedgang. Jeg ser for meg at nedgangen vil bremse opp, og at trenden igjen vil snu om 2-3 år, men den gjør ikke det av seg selv. Vi må gripe fatt i situasjonen og bli flinkere til å promotere det flotte og viktige arbeidet en barnehagelærer gjør, og jeg tror vi må ned på ungdomsskolenivå for å snakke opp yrket, understreker hun.

Eilifsen trekker fram at de ved HVL ser en forskyvning i søkermassen fra de campusbaserte heltidsutdanningene til de samlings- og nettbaserte utdanningene.

— Vi ser også at vi får litt eldre søkere. Folk kommer ikke rett fra videregående skole lenger. De jobber kanskje litt i barnehage og får lyst til å fortsette der, men også ta utdanning, forteller hun.

— De eldre har kanskje etablert seg og har ikke så lett for å flytte på seg. Dette gjør at vi ved HVL også vurderer å etablere desentrale utdanningstilbud, sier Eilifsen.Eilifsen trekker også fram lokale forhold som spiller inn. På Stord har de en nedgang i barnetall som gjør at noen barnehager legges ned, og hun mener det ikke er så rart om en slik trend påvirker søkertallene.

— Er det ikke problematisk om den campusbaserte studenten forsvinner?

— I barnehagelærerutdanningen er det svært viktig å lære i et fellesskap, men dette fellesskapet kan være nettbasert eller på arbeidsplassen, det må ikke bare utspille seg på campus, sier Eilifsen.

— Vi lærere vil nok veldig gjerne møte studentene våre ansikt til ansikt, mens de kanskje er flinkere å skape fellesskap og læring også på andre plattformer, legger hun til.Hun trekker fram at forskere tidligere har påpekt at vi utdanner nok barnehagelærere i Norge, men at mange begynner i andre yrker.

— På den andre siden er det slik at vi ikke behøver å være redd for å utdanne for mange barnehagelærere, nettopp fordi en barnehagelærer er godt egnet i flere andre yrker. Her vil jeg trekke fram at man bør åpne for å ta inn barnehagelærere på de laveste trinnene i grunnskolen igjen, slik det lå inne da 6-årsreformen startet opp, sier Eilifsen.

Nord: Må forbedre kvaliteten

Ved Nord universitet er det svak søkning til de campusbaserte barnehagelærerutdanningene, med 13 førstevalgssøkere til 60 plasser i Levanger og 16 søkere til 30 plasser i Bodø. På de nettbaserte er det en annen historie, med 42 søkere til 30 plasser på Nesna og 67 søkere til 30 plasser i Bodø.

Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet er ikke fornøyd med søkningen til de campusbaserte barnehagelærerutdanningene og sier de må gjøre en nærmere analyse av disse utdanningene.

— Vi må gjøre det vi kan for å forbedre disse utdanningene, som innebærer intensivert kvalitetsarbeid. Samtidig er det komplekse endringer i etterspørselen etter slike utdanninger, hvor en del av årsaksforholdet ligger utenfor institusjonen å håndtere, sier han.

Han viser til at søkertallene faller nasjonalt, ikke bare hos Nord.

— Som en konsekvens av dette må vi både se på om vi kan forbedre samarbeidet med praksisfeltet og andre premissgivere for utdanningen lokalt, samtidig som vi må jobbe inn mot nasjonale myndigheter for å skape bedre omdømme for disse utdanningene, sier han.

— Er det aktuelt å omgjøre mer av studietilbudet for barnehagelærere til nettbasert?

— Vi har gjort deler av lærerutdanningene nettbasert, særlig de samlingsbaserte studiene. Det er viktig å gjøre studiene fleksible, ettersom det passer studentenes hverdag bedre, fordi deler av studentmassen jobber ved siden av studiene. Vi må se om det er mer å hente på dette området, men det er også viktig å anerkjenne betydningen av at studentene møtes fysisk, ettersom ikke alle læringsprosesser enkelt lar seg omgjøre til digitale prosesser, sier han.

«Svært problematisk»

Ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) er bekymringen også stor.

— Fallet i søkning til landets barnehagelærerutdanninger er selvfølgelig svært problematisk og vil gjøre det vanskelig å nå målet om 60 prosent barnehagelærerutdannede ute i barnehagene. Lavere studentkull vil også gi lærerutdanningsinstitusjonene utfordringer gjennom lavere inntekter fra Kunnskapsdepartementets resultatbaserte finansieringsmodell, sier dekan Morten Ørbeck i en e-post til Khrono.

— En fattig trøst for oss er at barnehagelærerutdanningen på Hamar har hatt lavere nedgang enn nasjonalt de senere år, noe som kan henge sammen med at vi har blant landets aller mest tilfredse barnehagelærerstudenter målt etter alt-i-alt-tilfredshet i siste studiebarometer, legger han til.

Dreining mot nett

I likhet med flere andre opplever HiNN en betydelig dreining i søkermassen fra campusbaserte tilbud til nett- og samlingsbaserte tilbud. Ørbeck viser til den demografiske utviklingen i Innlandet med færre 19-åringer og flere eldre, etablerte søkere som i større grad dras mot fleksible tilbud.

— En hypotese kan jo også være at korona-kullene fra videregående i større grad trekkes mot utdanningstilbud som kan gjennomføres hjemmefra, men dette må undersøkes nærmere før vi konkluderer. Stemmer dette som delforklaring vil jo noe av dreningen mot de fleksible tilbudene kunne være en forbigående effekt, sier han.