GDPR begrenser mulighetene for empiri

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mandag 7.2 har Khrono intervjuet professor Tore Wig og forsker II Tone Liodden i forbindelse med hvordan personvernreglene kan hindre, eller i hvert fall forsinke, nyttig og god forskning.

les også

Ut mot «jussifisering» av etikken: — Gi forskere mer tillit

Tidligere har Khrono også skrevet om hvordan hensynet til personvern har forhindret pandemiforskning. Det er ikke tvil om at GDPR (General Data Protection Regulation) bidrar til sikrere datainnsamling og sikrere håndtering av innsamlete data. På den annen side forhindrer forordningen også nyttig datainnsamling, både i forskning og undervisning, samt deling av data med andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt.

I forskningen analyserer jeg hvordan barn uttaler lyder, hvilke ord de kan og hvilken grammatikk de har. I dette arbeidet er lydopptak av barns tale uvurderlig materiale. Etter innføringen av GDPR regnes nå stemmer som personopplysninger, og det er strenge regler for opptak, lagring og deling av lydopptak, særlig av barns tale. Forskningsfeltet er relativt smalt med få forskere innenfor hvert land, og internasjonalt samarbeid er svært viktig.

Tidligere har jeg kunnet dele data, både lydopptak av barns tale og transkripsjoner av dem, i den USA-baserte forskningsdatabasen CHILDES. Databasen blir brukt av forskere og studenter over hele verden. Siden stemmer nå er en personopplysning og USA ikke er del av EU, kan vi ikke lenger dele lydopptak med forskersamfunnet på denne måten. Det er svært uheldig for forskningsfeltet.

GDPR begrenser også mulighetene våre innenfor undervisning. På barnehagelærerutdanningen på OsloMet har vi tidligere hatt oppgaver der studentene har tatt lydopptak av barn og voksne i samtale for å studere barnets språkferdigheter eller hvordan voksne samtaler med barn.

les også

FHI-fagdirektør: — Vi aner virkelig ikke hva hvert enkelt tiltak bidrar med

Nå som stemme blir regnet som en personopplysning, blir det praktisk vanskelig å gjennomføre denne typen oppgaver: Opptakene må foretas på diktafoner som tilhører institusjonen og studentene må levere inn samtykkeskjema på papir fra foreldrene til barna på opptakene.

Slike krav gjør at vi ikke kan gjennomføre oppgaver som vi mener er svært nyttige for barnehagelærerprofesjonen. Dette har også følger for andre typer oppgaver. Bacheloroppgaver, for eksempel, skal utformes slik at de ikke innebærer innsamling av personopplysninger.

Det medfører at det blir vanskelig å gjennomføre empiriske oppgaver på bachelornivå, og det blir svært begrenset hvilke metoder man kan bruke i disse oppgavene. Dette er uheldig for mange felt, ikke minst for et profesjonsstudium som barnehagelærerutdanningen.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside