Gir bort 1000 bøker om «ukjent» norsk filosof

Herman Tønnessen. Ringer navnet en bjelle? Hvis ikke, er du ikke alene.

Mens Arne Næss og Peter Wessel Zapffe er selvskrevne navn i en samtale om Norges største filosofer, blir Tønnessen ofte glemt.

For førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen ved Høgskulen på Vestlandet er Tønnessen derimot den store helten. 

Faktisk så stor helt er han for Thorvaldsen at han har svidd av 30.000 kroner på å trykke 1000 eksemplarer av boken «Jeg velger sannheten — en dialog mellom Peter Wessel Zapffe og Herman Tønnessen». Planen er å gi bort samtlige eksemplarer. 

— Jeg har vært heldig i livet mitt og tjent godt, men det betyr også at jeg har en ganske stor formuesskatt jeg betaler hvert år. I stedet for å rømme til Sveits, ønsker jeg å redusere formuesskatt ved å gi til veldedige formål. Min lidenskap er danning, og jeg håper denne boken kan gi studentene det, sier Thorvaldsen.

Boken ble opprinnelig publisert i 1983, og Thorvaldsen spurte opprinnelig om Universitetsforlaget, som ga ut boken den gang, ønsket å trykke den på nytt da han opplevde at det var vanskelig å finne eksemplarer av boken. Da Universitetsforlaget svarte nei, valgte han å ta saken i egne hender. 

Boktrykkekunst

Lager landets dyreste bok med 550 år gamle sider

«Fullstendig glemt»

Så hvem er Tønnessen, og hvordan ble Thorvaldsen så oppslukt i ham? 

Et lite hint er å finne i forordet Thorvaldsen har skrevet i det nye opplaget av boken hans. 

«Bergenseren Herman Tønnessen er Norges største filosof, men dessverre fullstendig glemt». 

Tønnessen ble født i 1918 i nettopp Bergen, men flyttet til Oslo for å studere. I 1946 fullførte han sin magistergrad i filosofi, og ble kort tid etter ansatt ved Institutt for samfunnsforskning, sammen med blant andre Stein Rokkan, Vilhelm Aubert og Arne Næss. 

Etter noen år ved instituttet valgte Tønnessen å flytte utenlands og ble i 1957 professor ved University of California. Fire år senere flyttet han videre og ble ansatt ved University of Alberta i Canada, der han ble til han gikk av med pensjon i 1983. 

«Da han holdt sin avskjedsforelesning i april 1983 om «latter og det avskyelige ved livet», fylte han det største auditoriet til trengsel og fikk 12 minutters applaus», står det gjenfortalt i forordet til første opplag av boken. 

Debatt ● Karl Philip Lund

Lærebøker må få sitt Spotify-øyeblikk

NRK-sjokk

For Thorvaldsen ble en TV-sending i 1985 introduksjonen til Tønnessen. Han var 25 år, ferdigutdannet og hadde nylig flyttet inn i en leilighet med sin gravide kone. Alt var på stell, men han var likevel trist.

Paret hadde på denne tiden en 12 tommer svart-hvitt-TV og det var her Tønnessen plutselig dukket opp i NRK-serien «Livssyn uten kirke».    

— Livet virket bare tilfeldig og meningsløst. Så kom Tønnessen inn og sier: Det er ikke engang meningsløst. Det er ingen mening. Det er ingenting. Jeg fikk fullstendig sjokk. Endelig var det noen som satt ord på det jeg har tenkt hele livet, sier Thorvaldsen.

Se intervjuet med Tønnessen som gjorde inntrykk på en lett deprimert 25-åring her. 

Dagen etter møtte Thorvaldsen noen fra klatremiljøet i Bergen som ga ham en kopi av boken «Jeg velger sannheten». 

— Og jeg må si at boken var vesentlig bedre enn TV-intervjuet. Siden den gang har han fulgt meg gjennom livet, og har gitt meg dette litt pessimistiske grunnsynet på livet. 

Må leses

Før han kunne trykke boken på nytt var han avhengig av tillatelse. For Universitetsforlaget var det ingen problem så lenge han fikk lov av arvingene til Tønnessen, Zapffe og Næss. 

— Zapffe hadde ikke arvinger og rettighetene var gitt til en stiftelse ved Universitetet i Oslo. Der fikk jeg et ja på dagen. Kona til Arne Næss lever fremdeles og synes dette bare var strålende. De eneste jeg hadde problemer med å spore opp var etterkommerne til Tønnessen, men jeg fant til slutt den eldste sønnen på et universitet i Canada. Da jeg omsider fikk et positivt svar fra ham og, var det bare å trykke bøkene. 

1000 bøker er ikke nødvendigvis lett å kvitte seg med, og kan være slitsomt arbeid, men Thorvaldsen har heldigvis litt erfaring. Fra før av har han gitt bort 3000 fagbøker i klassisk mekanikk. 

— Planen er å ta kontakt med alle lærerne i filosofi ved universitetene, for å spørre hvor mange bøker de vil ha. I tillegg kommer jeg til å dele ut bøker når og hvor jeg kan. På fly, på gaten, på toget. Men jeg må innrømme at det er slitsomt arbeid, sier han og ler.

Han har bare ett krav til mottakerne av boken. 

— Den må leses! 

Kunstig intelligens

Akademikere i Norge kan ha krav på 30.000 kroner etter forlik i USA