Akademikere i Norge kan ha krav på 30.000 kroner etter forlik i USA

— Jeg har sendt inn krav for mine titler. Vi trenger at flere står opp mot disse verktøyene, sier Dolly Jørgensen, professor ved Universitetet i Stavanger.

Det amerikanske selskapet Anthropic, som står bak språkmodellen Claude, gikk nylig med på å betale 1,5 milliarder dollar i et forlik, etter at amerikanske forfatterorganisasjoner gikk til gruppesøksmål.

Bakgrunnen for søksmålet er at det amerikanske selskapet skal ha brukt millioner av piratkopierte bøker til opptrening av kunstig intelligens.

Og på listen over bøker som er misbrukt er det flere navn med tilhold ved norske universiteter og høgskoler, personer som har krav på 3000 dollar per bok, litt over 30.000 kroner.

Noen raske søk viser at både Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen, Christian Krohn-Hansen, Gunn Enli og Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo og Nord universitets Frank Jacob er på listen over akademikere i Norge som har opphavsrett til piratkopiert materiale. 

— Jeg er så lei av disse systemene, og at universitetene i så stor grad har sluppet inn disse systemene uten å tenke over hvordan de er bygd opp, sier Dolly Jørgensen.

Flere akademikere Khrono har vært i kontakt med i forbindelse med denne saken, forteller at de ikke visste at deres bøker var del av gruppesøksmålet og at de dermed har krav på kompensajonen.

— Dette er utnyttelse av vårt arbeid. Det er bra vi får betalt for det, men hvis du tenker på hvor mye tid som går med på å skrive en bok er den summen der latterlig, sier Frank Jacob.

Her kan du søke opp deg selv og se om du har krav på kompensasjon.

kunstig intelligens

Forskere misbrukt til KI-trening. — Det er så drøyt!

— Skuffet

En av de som ikke var klar over at hun har krav på erstatning, er Mette Halskov Hansen, tidligere viserektor, nå professor, ved Universitetet i Oslo.

— Jeg visste at boken var piratkopiert, men ikke at den var del av søksmålet, sier hun til Khrono.

Hansen sier hun kommer til å legge inn sitt krav, men legger til at de 30.000 kronene det eventuelt er snakk om, skal deles med forlaget. 

— Jeg synes det er bra at de kjører slike søksmål. Vi vet jo at det piratkopieres, men det er hakket verre når store selskaper tar databasene og legger dem inn i språkmodellene sine.

Jørgensen kom over diskusjoner om søksmålet på Bluesky lenge før forliket ble inngått, og har både en egen bok, samt en bok der hun har bidratt med et kapittel, på listen over materiale som skal ha blitt misbrukt til KI-trening. 

— Jeg er litt skuffet over at saken ikke gikk til retten, men samtidig vet man aldri hvordan det går i en rettssak. Da er det bedre å få noen penger nå, og så håpe at forliket sender noen signaler til andre KI-selskaper, så de lærer at de ikke skal stjele innhold.

— Hadde det vært greit om de hadde spurt først?

— Nei. Jeg ville sagt nei, og det har jeg også gjort til tidsskriftforlag som har spurt om det. Hvorfor i alle dager skal vi la store selskaper tjene penger på vårt arbeid, arbeid betalt av den norske stat? Ikke er det rett, og ikke er det veldig smart rent økonomisk.

— En kan si det samme om tidsskriftforlagenes modell?

— Ja, jeg er helt enig i det. Det er mye en kan si er feil med publiseringssystemet, sier Jørgensen.

Debatt ● Benedicte Mosby Irgens

Bør vi bruke KI mye mer eller mye bedre?

— Lovløst

Også Gunn Enli, professor ved Universitetet i Oslo, ser noen av disse likhetene, men hun påpeker en betydelig forskjell mellom måten tidsskriftene operer på og hvordan KI-selskapet Anthropic har brukt piratkopiert materiale til trening.

— Når det gjelder tidsskriftsforlagene, kjenner en i hvert fall til reglene. Der er vi innenfor et system der vi riktignok gjør masse gratis arbeid som de tjener penger på, men vi vet hva vi gjør, og vi får kvalitetssikrede publikasjoner igjen for det.

Enli peker på at spesielt i humaniora og samfunnsfagene, der skrivingen og formuleringene blir en del av forskningen, så bidrar man med dette ufrivillig ikke bare til å trene opp en språkmodell noen skal tjene penger på. En bidrar også til å gjøre kunstig intelligens til en enda større konkurrent.

— Det gir en følelse av å bli misbrukt av en parasitt som kommer med sugerøret og suger ut essensen. Det er ubehagelig, sier hun. 

Også hun vil legge inn sitt krav. Ikke for pengenes del, begge titlene hun har inne i databasen har medforfattere, så summen blir ikke enorm. Hun gjør det primært av moralske og prinsipielle årsaker.

— Jeg synes ikke noe om at andre skal tjene penger på mitt vitenskapelige arbeid, uten å bry seg om eller respektere hverken forfattererklæringer eller opphavsrett. Det blir lovløst. 

Publisering

ChatGPT ført opp som medforfatter av forsknings­artikler

— Piratkopiert

Som Khrono tidligere har skrevet, ligger også en del vitenskapelige artikler inne i databasene som er brukt til KI-trening. Det fikk blant andre NMBU-professor Anne Sverdrup-Thygeson til å reagere.

— Jeg synes dette er provoserende, har hun tidligere sagt til Khrono.

I samme sak forklarte Torger Kielland, som er jussprofessor ved Universitetet i Bergen og leder av Forskerforbundets opphavsrettsutvalg, hvordan regelverk både i USA og Europa tillater at materiale brukes til trening av kommersielle språkmodeller.

— Men en helt grunnleggende forutsetning er da at en har fått tilgang til materialet på lovlig vis, og det har man ikke her. Dette er en database bestående av piratkopiert materiale, slo han fast.

— Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale til trening av kunstig intelligens innebærer i praksis en eksemplarfremstilling som krever opphavers samtykke eller et annen rettslig grunnlag,

Anthropic på sin side avviser at de har brutt noen regler i bruken av piratkopiert materiale.