Revidert nasjonalbudsjett
Gir millionbeløp for å få ned behandlingskø
Nokut-sjef Kristin Vinje har selv sagt at de er en propp i systemet. Nå får de 3,5 millioner kroner til å løse floken.
Det har vært en økende bekymring for behandlingskøen i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).
Siden 2020 har tilsynsorganet opplevd å få budsjettene sine kuttet med 15 millioner, og etter at ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning ble overført til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble det totale budsjettet kuttet med en tredjedel i statsbudsjettet for 2023.
Samtidig har fagskoler blitt et tverrpolitisk satsingsområdet, og antallet fagskolestudenter har økt kraftig. Det har også ført til stadig nye søknader om akkrediteringer fra fagskoler.
Direktør Kristin Vinje gikk i fjor ut og sa at Nokut blir en propp i systemet fordi «regjeringen har kuttet Nokut inn til beinet».
Nå får Nokut 3,5 millioner kroner til å få ned behandlingskøen. Det kommer fram av revidert nasjonalbudsjett for 2023, som ble lagt fram torsdag kl. 11.
— Flere skal det bli
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) forklarer at millionbeløpet skal brukes til å få ned behandlingskøen, og presiserer at midlene er øremerket formålet.
— Vi foreslår å bevilge 3,5 millioner kroner ekstra til Nokut for å ta unna køen. I tildelingsbrevet til Nokut for 2023 ba vi dem om å prioritere akkreditering foran andre oppgaver. Dette var et viktig styringssignal til Nokut. Nå forventer vi at Nokut følger opp.
Borten Moe viser til hvordan fagskolesektoren har vokst de siste årene. Mens det i 2018 kom inn 68 søknader om akkreditering fra fagskolene, hadde tallet økt til 121 i 2021. På samme tid hadde antall studenter nesten doblet seg.
— Det er mange som søker seg til fagskolene, og flere skal det bli. Dette er en ønsket utvikling. Da er vi helt avhengige av at det ikke tar for lang tid å akkreditere de ulike utdanningene, for at det skal være et bra tilbud som er tett på de behovene som næringslivet er interessert i, sier Borten Moe.
Saklig uenighet med Nokut
Den ekstra bevilgningen er øremerket til å behandle søknader fra fagskolene, men det har også vært en stort etterslep på behandlingen av søknader fra universiteter og høgskoler. Nylig meddelte Nokut til institusjonene som hadde søkt om akkreditering av nye studieprogrammer i mars 2023 at de ikke ville rekke å behandle søknadene i år.
— Hvorfor er fagskolene prioritert, og ikke universiteter og høgskoler?
— Vår vurdering er at behandlingskøen for fagskolene er den største utfordringen. De fleste universiteter og høgskoler er institusjonsakkrediterte og behandler dette selv. Men jeg er kjent med at det er utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden og det følger vi opp, sier Borten Moe.
— Ifølge Nokut fikk de et kutt på syv millioner kroner i tillegg til de 43 millionene som ble kuttet på årets statsbudsjett i forbindelse med overføringen av oppgaver til HK-dir. Får de nå halvparten tilbake?
— Det er en saklig uenighet mellom Nokut og departementet om beregningen av dette kuttet. Vi mener at Nokut ikke fikk et kutt utover det som kom som et resultatet av oppgaveoverføringen. Dette er en reell satsing for å få unna saksbehandlingskøen.
Vinje: — En god nyhet
Nokut-direktør Kristin Vinje er fornøyd med den ekstra bevilgningen.
— Forslaget fra regjeringen om å øke bevilgning til Nokut er en god nyhet for fagskolene, studentene og arbeidslivet. Det vil styrke Nokuts arbeid og bidra til at fagskolene får komme i gang med nye utdanningstilbud, sier Vinje i en pressemelding.
Leder av Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF), Thea Tuset, mener det er et nødvendig tiltak.
— ONF er svært glade for å se at Nokut får en økt bevilgning på 3,5 millioner som vil bidra til fortgang i behandlingen av søknadskøen på akkrediteringer i fagskolesektoren. Dette er et nødvendig og riktig tiltak for å sikre utvikling av sektoren i tiden fremover, sier Tuset.
Foreslår gebyr
Borten Moe er tydelig på at forslaget til bevilgning, for det er tross alt Stortinget som skal vedta det reviderte nasjonalbudsjettet, er kun en kortsiktig løsning. På lengre sikt ønsker statsråden å ta flere grep for å få ned behandlingskøen.
— Den store løsningen er å få på plass institusjonsakkreditering for fagskoler. Vi sender ut et lovforslag om det i løpet av sommeren, med vedtak i Stortinget til neste år. Her jobber vi også med å få på plass de nødvendige forskriftene slik at det er på plass og kan tas i bruk umiddelbart.
Borten Moe ønsker også å øke kvaliteten på søknadene fagskolene sender inn.
— Vi har identifisert at det er en utfordring at det er varierende kvalitet på de søknadene som kommer inn. Når vi vet at kvaliteten på søknadene er avgjørende for tiden det tar å behandle søknadene, bidrar det til å gjøre køen lengre enn den trenger å være.
Han viser til at Nokut har en fullmakt som tillater at de prioriterer søknadene med best kvalitet. Borten Moe peker på to andre løsninger for å takle problemet.
— Vi kommer til å sende to forslag ut på høring. Det ene er å innføre en søknadskarantene. Hvis du leverer mange nok dårlige søknader, kan Nokut gi institusjonen en karantene, som kan være på inntil to år.
— Det andre er se om et søknadsgebyr er et hensiktsmessig virkemiddel. Det kan være med på øke kvaliteten og ytterligere sikre saksbehandlingskapasiteten i Nokut.