Glemte studenter på dyre hybler

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kampanjen Reduser Husleia! har den siste tiden retter oppmerksomhet mot de skyhøye boligprisene i Oslo, men det er ikke bare her dette er et problem. Det samme problemet finner vi over hele landet. Stortinget, universitet- og høyskoler og studentskipnader, nå må noen ta ansvar!

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I Oslo er det tilknyttet nærmere 71 000 studenter, likevel tilbyr studentsamskipnaden SiO bare rundt 8600 studentboliger. Det samme ser vi på Vestlandet der Studentsamskipnaden Sammen kunn har 4289 boligenheter fordelt på 35.500 studenter bare i Bergensområdet. I 2020 hadde Norges arktiske samskipnad litt over 3000 boliger til ca. 10 000 studenter. Husleia i samskipnadene tar alt fra litt over halvparten til 80 prosent av det månedlige stipendet på 8421 kr. Resten av studentene må finne seg bolig i det private leiemarkedet - der prisene er enda høyere.

Tallene viser hvor stor del av studenters inntekt som går til husleia, og hvor snevert tilbudet er. Vi studenter har, som alle andre, også utgifter som mat, kollektivtransport, og levekostnader (tro det eller ei). Ifølge Sparebank 1 bruker den gjennomsnittlige person 3000 kroner på mat i måneden. Når husleia sluker opp lønna, strekker ikke pengene til. Setter man opp regnestykket blir det fort klart at mange studenter ikke vil ha råd til å dekke både de mest essensielle utgiftene og husleie med det månedlige stipendet.

Studentene er en av de fattigste gruppene i samfunnet med den nette årsinntekt av 123 519 kr i studielån- og -stipend. Ikke så overraskende er det at mange studenter vil være helt avhengige av deltidsjobber for ekstra inntekt for å få endene til å møtes. Deltidsjobber er langt vanskeligere å skaffe under koronakrisen, og er ofte midlertidige. Dette gjør at studentene er særlig utsatt for oppsigelse og permittering.

Dette er ikke en situasjon som må være slik. Stortinget, universitetene og samskipnadene har alle et ansvar. Stortinget må bevilge mer penger til studentene og samskipnadene for å finansiere utbyggingen av flere og rimeligere studentboliger. Studentene har verken råd til, eller burde ha ansvaret for å finansiere utbyggingen ved å betale skyhøy leie. Dersom studentsamskipnadene ikke har råd til å gi levelige leiepriser samtidig som de kjøper opp nye tomter til fremtidige studentboliger, og renovere boliger som forfaller, må Stortinget på banen. Vi studenter krever nå en sårt ettertrengt opprydning i student-boligpolitikken!

Til tross for store forskjeller og ulike utfordringer rundt om i landet, har studentene en felles fiende - de skyhøye boligprisene. Noen må gå foran, og vi kan ikke gå alene! Stortinget, universitet- og høyskoler og samskipnadene, vi spør, har dere glemt studentene?