Hva skjer hvis sykepleiestudenter ikke får trening i helsefaglig engelsk?
Språk. Sykepleiestudenter er gode i «TV-engelsk», men de fleste kan ikke uttrykke seg på engelsk om faget sitt. Slike språkbarrierer kan være problematiske i kritiske i situasjoner.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Å snakke et fremmedspråk er som å kle seg naken. Det er ingen god følelse.
Språkrådet anbefaler at en bruker norsk når en kan, engelsk når en må. I sykepleierutdanningen legges det opp til få situasjoner der en må, og studenter kan i prinsippet velge vekk helsefaglige engelskutfordringer gjennom hele studiet. Det er sparsomt med engelskspråklig pensum, så godt som ingen møter med internasjonale forelesere og lite vekt på å ta i bruk helsefaglig engelsk i løpet av de tre årene. Vi møter både studenter og lærere som er gode på å unngå ubehagelige språksituasjoner hvor helsefaglig engelsk er et must.
Vi mener at helsefaglig engelsk må inn som et fokusområde i sykepleierutdanningen. Det handler om å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere eget fagspråk på engelsk. Studentene, som nordmenn flest, har gode kunnskaper i “tv-engelsk”, men henger etter når det gjelder ferdigheter i lesing og skriving og bruk av høflighetsfraser.
Vi slår fast at behovet for å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere faglig på både engelsk og norsk er stort.
Forelesere har også utfordringer når undervisningen skal foregå på engelsk. Forskning viser at undervisningskvaliteten påvirkes når forelesere, som bare av og til underviser på engelsk, skal i ilden. Det blir mindre detaljer, mindre fleksibilitet og mindre flyt sammenlignet med når de samme foreleserne underviser i samme tema på sitt morsmål.
For sykepleiere kommer kompetanse i helsefaglig engelsk først og fremst til uttrykk gjennom kommunikasjon og i arbeid med fagutvikling og forskning.
Fagmiljøene i norske helseinstitusjoner blir mer og mer internasjonale; 20 –25 % av de som tildeles autorisasjon som helsepersonell i Norge er flerspråklige, med et annet morsmål enn norsk. Det er en sårbarhet i det å skifte språk. Sykepleiere som selv har vært i denne situasjonen, gjennom for eksempel et opphold i utlandet under utdanningen, vil lettere kunne forstå andre. Sykepleiere som unngår situasjoner hvor engelsk er kommunikasjonsspråket, vil fort ende opp med å unngå både pasienter, kollegaer og internasjonale studenter - og bli oppfattet som både uhøflige og uinteresserte.
En av våre internasjonale studenter fikk merke hvor ubehagelig det er å møte disse sykepleierne i sin kliniske praksis; «I felt like a ghost» var hennes reaksjon; ingen på praksisplassen vågde å snakke engelsk med henne.
Brukere av helsetjenestene er også i økende grad flerspråklige og det er grunn til å anta at antallet flerspråklige studenter vil øke. Erfaringsmessig blir «poor English» fort et samarbeidsspråk i denne sammenheng. Flyttes stadig mer av kommunikasjonen over på en språkplattform mange behersker dårlig, vil det relativt fort føre til uønskede konsekvenser for kvalitet og sikkerhet.
Mye forskning og oppdatert fagkunnskap utgis først på engelsk og det å forstå helsefaglig engelsk blir langt på vei en forutsetning for å holde seg faglig oppdatert. Det finnes sykepleiere som unngår konferanser der presentasjonene må foregå på engelsk. Kvaliteten i forskningsmaterialet kan være på høyde med internasjonal forskning men blir ikke delt fordi man kvier seg til å gjøre det på engelsk. Dette fører også til at tilbakemelding og impulser som vil være viktige for videre arbeid uteblir.
Norsk når du kan, engelsk når du må. Mange norske utdanningsprogram kritiseres for å ha gått helt over til engelsk, både når det gjelder pensum og undervisning - det gjelder ikke sykepleierutdanningene. Selv om sykepleie er et internasjonalt fag, er sykepleierutdanningene kjent for å bruke minst engelskspråklig pensum. Internasjonale impulser vil påvirke kvaliteten på utdanningen. Det vil være vanskelig å tenke seg at ekteparet Mosers resultat hadde blitt de samme om Kavli-instituttet ved SINTEF ikke hadde hatt et «fellesspråk» som internasjonale forskere kunne dele.
Vi slår fast at behovet for å kunne skrive, lese, lytte, formidle og kommunisere faglig på både engelsk og norsk er stort. Helsefaglig engelsk må få plass i sykepleierutdanningen på en mer systematisk måte: pensumandelen må opp og det bør organiseres engelskspråklige aktiviteter hvert semester. Slike aktiviteter kan være faglige kurs på engelsk med skriftlige innleveringer, engelskspråklige gjesteforelesere, samarbeid med internasjonale studenter og økt utvekslingsaktivitet.
Trening på engelskspråklige aktiviteter i utdanningen gjør at en føler seg mindre naken.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!