Ny studiestedsstruktur, nye muligheter
Struktur. Nylig ble forslaget om ny studiestedsstruktur for Nord universitet sendt ut på høring. Forslaget har blitt møtt med debatt i aviser og blant politikere, og flere ganger vært diskutert i Stortingets spørretime. Debatten synliggjør at Nord universitet er en institusjon det er verdt å kjempe for. Det er jeg enig i.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dersom innstilling til rektor på Nord universitet blir vedtatt av styret, kan Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) på en langt mer effektiv måte bidra til å forsyne regionen med kandidater til mediebransjen, til kommunale helse- og omsorgstjenester, til NAV og til offentlig forvaltning. Videre vil vår satsning på kunnskapsledelse og Human Research Management bidra til utvikling av regionens næringsliv. Det fortjener Trøndelag og Nordland, som i dag er fylker med lav kompetanse.
Å samle de vitenskapelig ansatte i færre miljøer gir Nord universitet nye muligheter.
Rapporten om studiestedsstruktur viser at en endring er nødvendig for at Nord universitet skal kunne ta et regionalt ansvar for utdanning av kandidater og for forskning i regionen. Å samle de vitenskapelig ansatte i færre miljøer gir Nord universitet nye muligheter. Samtidig får regionen et sterkt universitet, som kan ta sitt regionale ansvar uten at det går på bekostning av kvalitet i utdanningene og vår forskningsaktivitet.
Regionen fortjener et sterkt universitet som kan være motor i kunnskapsutviklingen i regionen, og som kan gjøre seg gjeldende nasjonalt og internasjonalt. Dette er noe jeg virkelig vil jobbe for, og Fakultet for samfunnsvitenskap skal bidra til å gjøre dette mulig.
Rapporten om studiestedsstruktur er utviklet gjennom en prosess i fem steg, som har gått over ett år. Gjennom en prosess internt kom Fakultet for samfunnsvitenskap med sine innspill til prosjektet. De to viktigste innspillene fra fakultetet er en del av den endelige rapporten: Differensiering mellom ulike studiesteder med ulike tilbud, og forslag om å lokalisere fakultetets ansatte på campusene Levanger og Bodø. Det er bra.
Å samle de ansatte ved Fakultet for samfunnsvitenskap i Trøndelag i Levanger, gir oss muligheten til å bygge sterke fagmiljøer som kan forsyne fylket med kompetente arbeidstakere. Vi kan tilby nye attraktive studier på campus, og vi kan utvikle attraktive utdanninger for distribusjon til studie- og undervisningssteder, slik FSV har lang erfaring med i Nordland.
Med stor suksess har ansatte ved samfunnsvitenskap i Bodø gitt desentraliserte utdanninger i Vesterålen og Helgeland gjennom 20 år. Dette kan også vi også gjøre i Trøndelag om rektors innstilling blir vedtatt. Jeg håper vi får anledning til det.
Gjennom samlokalisering kan fakultetene løfte hverandre. I Levanger kan Fakultet for samfunnsvitenskap for eksempel samarbeide med Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag om å gi sterke medieutdanninger. Dette gjør at vi igjen kan ha opptak til bachelor i film og TV, der vi på grunn av manglende fagkompetanse ikke har kunnet ha opptak av nye studenter de to siste årene.
Ved å samle kunst- og kulturfagene, medie- og samfunnsfagene i Levanger kan fakultetene hjelpe hverandre med kompetanse- og kompetanseutvikling til beste for regionen. Slik at Nord universitet, over tid, kan bli ledende på utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor kunst og kultur og medier. Det ønsker vi.
Fakultetet for samfunnsvitenskap kan også, sammen med Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, ta en enda sterkere posisjon innen utdanningene for barnevern, sosionom og vernepleie, enn vi har i dag. Ved å samle ansatte innenfor samfunnsfag og helsefag på Levanger, kan Nord universitet bygge videre på de sterke fagmiljøene vi har innen velferdsforskning.
Både Trøndelag og Nordland trenger kompetanse innen kommunal omstilling, velferdsteknologi, demokrati og likestilling, og vi trenger sterke fagmiljøer innenfor helse- og sosiale tjenester. Vi vet at kommuner i Trøndelag har bedt NTNU om hjelp til å utvikle denne kompetansen og utdanne slike kandidater. Med satsning på Levanger kan Nord universitet bidra i dette viktige arbeidet. Det vil vi.
Nord universitet og Fakultet for samfunnsvitenskap vil drive forskning som kan utvikle regionale løsninger på globale problemer. Gjennom tverrfaglig samfunnsforskning, og gjennom satsning på ph.d. i sosiologi også i Trøndelag, vil vi utvikle analyser og konkrete løsninger som kan bidra til sikkerhet og bærekraftig omstilling i nordområdene, herunder Trøndelag og Nordland. Fakultetets ansatte vil også bidra til å komme frem til konkrete løsninger som kan styrke velferdssamfunnets bærekraft.
Dette får vi til med ny studiestruktur.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!