undersøkelse

Har rekordtro på forskning

Aldri før har nordmenn hatt større tillit til forskning. Men vi tviler på at de som er uenige med oss vil respektere forskningsresultater på samme måte.

— Det er gledelig at en såpass stor andel oppgir at de aksepterer nye forskningsresultater som går på tvers av egne holdninger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nye tillitstall viser at nordmenn har rekordtro på forskning - men vi tviler på at våre meningsmotstandere har samme tillit til forskning som oss selv hvis forskningen kommer i konflikt med deres holdninger, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

89 prosent

For niende gang har Forskningsrådet gjennomført måling av nordmenns tillit til forskning. 89 prosent av de spurte svarer at de har meget stor eller ganske stor tillit til forskning. Det er åtte prosentpoeng høyere enn forrige måling i september og rekord.

— Dette er veldig gode tall. Vi ser at koronasituasjonen har styrket oppslutningen om forskning og kunnskap og det er bra. Når folk stoler på forskningen gir også tiltakene mer mening og det kan bidra til at vi klarer å slå ned på smitten. Samtidig er det viktig at folk ikke stoler blindt på det de leser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

Bevarer koronatillit

Helsepersonell og forskere er fortsatt de gruppene folk flest har størst tillit til når de uttaler seg om koronasituasjonen i mediene. Ni av ti nordmenn uttrykker tillit til disse gruppene. Lavest tillit har journalister med 28 prosent. Mens politikere rangeres høyere, ifølge undersøkelsen. Når politikere uttaler seg om koronaspørsmål i media, oppgir 48 prosent av de spurte at de har tillit til det som sies. Dette er et betydelig hopp opp fra 38 prosent ved forrige måling i september, men fortsatt under nivået for april hvor 53 prosent svarte de hadde tillit til politikernes uttalelser om koronasituasjonen.

I kampen som mot koronaviruset holder også forskingen stand. 87 prosent av de spurte i undersøkelsen uttrykker tillit til den jobben som forskerne gjør. Det er høyeste score siden spørsmålet ble stilt første gang i april, skriver Forskningsrådet i pressemeldingen.

Utdanningsnivå styrer

Gjennom alle målinger siden april 2019 har gapet mellom de med høyere og lavere utdanning vært på mellom 10 og 20 prosentpoeng når det kommer til tillit til forskning. I novembermålingen er dette gapet på fem prosent. Dette skyldes i følge undersøkelsen at tilliten til forskning øker mest blant dem som oppgir å ha lavere utdanning. Personer med høy utdanning har gjennomgående høy tillit til forskning.

Mindre tro på andre

I et nytt spørsmål i denne undersøkelsen er nordmenn spurt om viljen til å akseptere dokumenterte forskningsresultater, selv om disse strider mot egne holdninger og egen overbevisning.

66 prosent av de med lavere utdanning oppgir at de aksepterer forskningsresultater som utfordrer egne holdninger og overbevisning, 80 prosent av de med høyere utdanning svarer det samme. Samlet er det 75 prosent som sier de aksepterer forskningsresultater som strider med egne holdninger. Det er svært få, fire prosent, som stiller seg direkte avvisende til at forskning har noe å si for egne meninger.

— Det er gledelig at en såpass stor andel oppgir at de aksepterer nye forskningsresultater som går på tvers av egne holdninger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Vi tror derimot ikke like godt om de som ikke er enig med oss selv: 36 prosent sier seg enig i påstanden om at personer med andre holdninger enn en selv, er mindre villige til å akseptere dokumenterte forskningsresultater når disse strider mot deres egne holdninger og overbevisninger.

Det er Kantar som har gjennomført befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet. 1047 nordmenn svarte på undersøkelsen.

Powered by Labrador CMS