Hemmelig forslag til vedtak i Eikrem-saken. Professor advarer mot Kafka-prosesser
NTNUs ledelse har holdt både forslag til vedtak og begrunnelse hemmelig for Øyvind Eikrem i avskjedssaken mot ham. Professor og advokater reagerer på hemmeligholdet. Torsdag kveld snudde NTNU.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg reagerer på at NTNU-rektor Anne Borg hemmeligholdt sine vurdering og innstilling overfor Øyvind Eikrem i avskjedssaken hans.Ola Vatn
Førsteamanuensis Øyvind Eikrems advokat, Christoffer Hjelde, har klaget på omfattende sladding og hemmelighold i de sakspapirene han og Eikrem mottok fra NTNU 23. november, om avskjedssaken mot Eikrem.
Advokaten ba om at avskjedssaken ble utsatt i påvente av at klagen ble behandlet.
FAKTA
Eikremsaken
Bråket rundt Eikrem startet i november 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
I mars 2020 hyret begge parter inn advokater.NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
NTNUsadvokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020.
Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet er ikke ferdig med sin behandling av saken.
I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og fortellerat det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
21. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
Dersom styret også går inn for avskjed vil Eikrems eneste mulighet til å beholde jobben ved NTNU være å gå til søksmål og rettens vei for usaklig avskjed. Han har allerede uttalt at han vil gjøre dette.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo reagerer på hemmeligholdet.
— Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette: Hvis universitet og høgskoler begynner Kafka-prosesser i kombinasjon med kanselleringskulturer, vil de raskt miste sin troverdighet som uavhengige og frie forskningsinstitusjoner, skriver Høgberg om saken til Khrono.
Innstillingen er sladdet
Tidligere denne uka fikk Øyvind Eikrem og Hjelde, hans advokat fra Forskerforbundet, oversendt over 400 sider med saksdokumenter i avskjedssaken mot Eikrem.
Saken skal opp til endelig avgjørelse i NTNUs styre 1. desember.
Khrono har fått tilgang til et 45 sider langt sammendrag av saken. Her er både rektors eventuelle forslag til vedtak i avskjedssaken, samt «Rektors vurderinger», sladdet.
Etter det Khrono kjenner til er det ikke gitt noen nærmere begrunnelse for sladdingen og hemmeligholdet i papirene overfor Eikrem og hans advokat ut over at det vises til §18c i Forvaltningsloven.
Der står det:
«§ 18 c.(innsyn i faktiske opplysninger mv.). Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt etter reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har tilgang til.»
Sendte inn klage
Advokat Hjelde sendte onsdag inn klage på den omfattende sladdingen som er gjort i de sakspapirene Eikrem og advokaten har mottatt.
— Jeg kan bekrefte at jeg på vegne av Eikrem har påklagd sladdingen av saksfremlegget og innstillingen i forbindelse med at avskjedssaken skal behandles i styremøte 01.12.2021. Innsyn i innstillingen er etter vårt syn grunnleggende for hans mulighet til å utøve kontradiksjon i saken, svarer Hjelde på spørsmål fra Khrono.
Khrono har også vært i kontakt med Øyvind Eikrem selv.
— Det er ikke mye mer jeg får sagt om denne saken nå, sier en Eikrem som er tydelig opprørt av NTNUs håndtering av ham og hans sak.
Først etter at denne saken er publisert torsdag kveld, får Khrono opplyst av NTNU at de etter klagen har utlevert en usladdet versjon til Eikrem og advokaten. Les svarene fra NTNU nederst i denne saken.
«Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette»
Benedikte Moltumyr Høgberg er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
— Hvis det stemmer, slik du skriver, at Eikrem ikke får se innstillingen og begrunnelsen fra rektor, brytes den fundamentale retten til å gjøre seg kjent med anklagene mot seg og til å imøtegå disse anklagene (kontradiksjonsprinsippet), skriver Høgberg til Khrono.
Hun legger til:
— Dette er prinsipper som NTNU, som en forvaltningsinstitusjon, har plikt til å følge, også i oppsigelsessaker. Det kan kun sladdes informasjon som vil krenke andres personvern, men det betyr ikke at anklager fra andre personer generelt kan sladdes, kun deres personsensitive opplysninger, som for eksempel helseopplysninger eller hvem de har hatt seksuell omgang med. Uansett er dette opplysninger som trolig er irrelevante i en oppsigelsessak, understreker Høgberg.
Og hun fortsetter:
— Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette: Hvis universitet og høgskoler begynner Kafka-prosesser i kombinasjon med kanselleringskulturer, vil de raskt miste sin troverdighet som uavhengige og frie forskningsinstitusjoner. Denne håndteringen skader derfor tilliten til alle utdanningsinstitusjoner. At ansatte ikke liker hverandre på universitetene, er gammelt nytt, men den som tilfeldigvis sitter i maktposisjon, skal ikke misbruke et slikt verv til å kvitte seg med folk man ikke er enige med eller generelt ikke trives sammen med, skriver Høgberg.
— Saker som dette bidrar til en kraftig nedkjøling av den akademiske ytringsfrihet, og gjør at forskere på sikt kun vil våge å uttale seg om det som er politisk korrekt i øyeblikket. Da blir universitetene ganske raskt uinteressante som samfunnsaktør. Og vi er enda nærmere en virkelighet der forskning og søken etter sannhet ikke betyr noe, avgjørende er bare hvem som har nok kommunikasjonsrådgivere og de best betalte advokatene, slik at de «vinner rett», understreker Høgberg.
Setter rettssikkerheten på prøve
Karl Inge Rotmo er LO-advokat. På spørsmål om den type sladding som er gjort her svarer han:
— Jeg kjenner ikke til saksframlegget, men generelt kan jeg si at slik sladding setter rettssikkerheten på prøve. Skal kontradiksjon være reell, må parten få muligheten til å imøtegå alle forhold i beslutningsgrunnlaget, understreker Rotmo.
Khrono har også spurt advokat Vidar Strømme om hva han tenker om hemmeligholdet. Strømme har blant annet har jobbet mye med ytringsfrihet og akademisk frihet.
— Jeg kan jo ikke uttale meg om selve saken, men fra mitt ståsted vil jeg påpeke at det generelt er viktig å styrke og underbygge den akademiske ytringsfriheten. Hvordan dette skal vurderes i den konkrete saken har jeg ikke meninger om, ut over at dette er hensyn man må ta under saksbehandlingen også – for eksempel i vurderingen av om hvor mye innsyn det skal gis i en sak. Som kjent er ytringsfriheten ikke bare en rett til å ytre seg, den gjelder også adgangen til innsyn.
«Ansettelsesutvalget mener vilkårene for avskjed er til stede. Utvalget legger til grunn at Eikrem har opptrådt på en utilbørlig måte som bryter ned den tillit som er nødvendig for stillingen som førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Videre legger vi til grunn at Eikrem grovt har krenket sine tjenesteplikter.»
Ansettelsesutvalget konkluderte med at det er «overveiende sannsynlig» at det er Eikrem som står bak den anonyme facebookprofilen som Filter Nyheter omtalte i februar i fjor. Utvalget mener at det «ikke er tvil om» at den anonyme facebookprofilen inneholdt fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer.
Når det gjelder det andre punktet — om grovt pliktbrudd — viser utvalget til anklager som Eikrem skal ha kommet med mot flere kolleger og ledere.
Det trekkes fram to konkrete saker, der den ene er at Eikrem skal ha meldt til instituttledelsen at han mistenker to navngitte ansatte for å ha stjålet pc-ene hans fra kontoret hans mens han var sykemeldt. Dette mener utvalget er brudd på arbeidsmiljøloven. I tillegg skal Eikrem ha kommet med anklager om at instituttledelsen manipulerer studentene mot ham. Dette mener utvalget er uriktig og uakseptabelt, og brudd på Eikrems lojalitetsplikt.
— Hvis dette var en straffesak, ville nok ikke denne beskrivelsen av ansvar vært nok
Khrono forela ansettelsesutvalgets konklusjoner overfor advokat Vidar Strømme da vedtaket var gjort i juni, som tidligere nevnt blant annet har jobbet mye med ytringsfrihet og akademisk frihet. Han mener at vedtaket i utvalget er ganske knapt begrunnet.
— Når det gjelder ytringene på Facebook-profilen er jeg enig i at noen av dem jeg har sett gjengitt kan være av den typen som kalles hatefulle i straffeloven. Men vurderingen av det avhenger i prinsippet alltid av hvordan dette skal tolkes i sin kontekst, og det redegjøres det ikke for her, sa Strømme.
— For at han skal være ansvarlig for å ha medvirket til spredning av disse, må han også ha vært klar over dette, mener Strømme som viser til at utvalget mener at Eikrem disponerte kontoen og ikke har tatt avstand fra ytringene før senere, eller prøvd å hindre spredning av dem.
— Om man tenker seg at dette var en straffesak, ville nok ikke denne beskrivelsen av ansvar vært nok, mente Strømme.
— Vedtaket er også begrunnet med at han har fremsatt beskyldninger mot andre. Men av selve vedtaket fremgår lite av hva slags grunnlag han mener å ha hatt, og hvordan han har gått frem. Det er mulig at det fremgår av andre dokumenter som det vises til, men selve begrunnelsen er ganske knapp, sa Vidar Strømme.
Underviser, men dømmes nord og ned
I den delen av sakspapirene som ikke har vært sladdet står det blant annet:
«Din utilbørlige adferd bryter ned tilliten som er nødvendig for stillingen som førsteamanuensis ved NTNU. Både hver for seg og samlet sett gir disse forholdene grunnlag for avskjed.»
Slik beskriver altså NTNU og deres advokaten en førsteamanuensis som de samtidig denne høsten har latt være i fullt arbeid, blant annet med en rekke undervisningsoppgaver overfor studenter.
— Det er jo interessant i seg selv at en avskjedssak, hvor det argumenteres for at arbeidstakeren må umiddelbart ut av oppgavene, så langt tar tatt nesten to år, sa Eikrem til Khrono tidligere i høst.
I advokatens saksframlegg går det også fram at de mener styret skal ta stilling til om:
«Det understrekes at styret ikke skal ta stilling til om Eikrem har gjort noe straffbart. Vurderingen knytter seg utelukkende til om ytringene er «diskriminerende eller hatefulle» etter straffeloven § 185.»
Advokatene og rektor mener altså at styret skal foreta en slik juridisk vurdering.
I sakspapirene følges formuleringene i sakspapirene av 1,5 side med rettslig vurdering av denne type ytringer.
LO-advokat Karl Inge Rotmo har tidligere uttalt til Universitetsavisa at denne saken burde vært oppe i en domstol.
— Jeg må få minne om at også når det gjelder beskyldninger om etiske overtramp og tilsvarende så gjelder kravet om klar sannsynlighetsovervekt. Det kan ikke herske tvil om at styrets medlemmer må over en terskel om de skal konkludere i denne saken, sa Rotmo til Universitetsavisa, han la til at han mener saken bør avgjøres av en domstol.
Saksbehandlingen vil ifølge NTNUs egen nyhetsmelding skje i henhold til prosedyrene NTNU følger i klagesaker.
«Dokumentmengden i saken er stor, og av kapasitetsgrunner er det hentet inn en ny, ekstern juridisk rådgiver fra firmaet Hjort DA», heter det i meldingen.
Anne Marie Due er ekspert i arbeidsrett og ledet blant annet Kunsthøgskolens varslingsutvalg under håndteringen av flere metoo-saker i 2018. Kunnskapsdepartementet mottok varsler mot flere ansatte ved høgskolen i desember 2017 og en av dem ble avskjediget under to uker etter at han selv hadde sagt opp stillingen sin.
Advokat Due står også bak en omstridt faktaundersøkelse ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet som ble gjennomført i sommer, der hun blant annet måtte trekke tilbake et krav om en omfattende taushetserklæring som viste å være lovstridig.
Av de tre millionene er 1,42 millioner fakturert avSimonsen Vogt Wiig og 1,59 millioner av Arntzen de Besche.
— Tallene er beheftet med noe usikkerhet da vi ikke har hatt kapasitet til å foreta en detaljert gjennomgang. Dette vil kreve mye arbeid, opplyser konstituert organisasjonsdirektør Roar Tobro ved NTNU, til Universitetsavisa.
Det juridiske arbeidet inkluderer undersøkelsen av om Eikrem hadde publisert fremmedfiendtlige ytringer på Facebook, og bistand i flere varslingssaker og andre saker, ifølge NTNU.
NTNU tar forbehold om at de tre millionene er foreløpige utgifter og påpeker at saken fortsatt pågår. Firmaet Hjort DA er hentet inn som ny ekstern juridisk rådgiver for å sikre en uavhengig vurdering av saken før behandlingen i NTNUs styre. Utgiftene til dette firmaet inngår ikke i regnskapet.
NTNU har gitt advokaten medhold i klage
Khrono har sendt følgende spørsmål til NTNUs ledelse:
Vi er kjent med at de styrepapirer Eikrem og hans advokat har fått oversendt fra NTNU i forbindelse med avskjedssaken som skal behandles i NTNU sitt styre er innstilling til vedtak og rektors vurderinger sladdet. Dette betyr jo at Eikrem skal stå og forsvare seg i styremøtet uten å vite hva innstillingen er.
Med hvilken begrunnelse har dere sladdet dokumentet på denne måten?
Hva tenker dere om rettssikkerheten og kontradiksjon for Eikrem når saken presenteres slik?
Vedrørende partsinnsyn etter forvaltningsloven (fvl) § 18 flg.:
Klager gis partsinnsyn i saksfremlegget på grunnlag av fvl. § 18a, jf. §18c. Klagers kontradiksjon ivaretas gjennom at klager gis innsyn i de faktiske forhold saken bygger på, — kontradiksjon er hensynet bak bestemmelsen i fvl. § 18c. Etter klage fra advokat har vi valgt å utlevere en usladdet versjon som også viser vurderinger og tilrådning. Klagers advokat har mottatt et usladdet saksfremlegg i ettermiddag. Han har nå samme versjon av dokumentene som styrets medlemmer.
Vedr. offentlighetens rett til innsyn etter offentleglova:
Saksfremlegget med vedlegg unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens § 13 og Forvaltningslovens § 13 fordi de inneholder taushetsbelagte opplysninger blant annet om personlige forhold. Dette er rutine i avskjedssaker som alltid vil bli behandlet bak lukkede dører.
Endringslogg
25.11.2021, kl 17.40: Saken er oppdatert med svar fra NTNUs ledelse der de forteller at de har gitt advokaten til Eikrem medhold i hans klage, og skal ha oversendt sakspapirer usladdet.
25.11.2021, kl 18.30: Saken er oppdatert i tråd med informasjonen om at NTNU har snudd og utlevert usladdet versjon til Eikrem og hans advokat.
Studenter er på plass i nybygg i Kristiansund, melder Tidens Krav.
Campus Kristiansund, i et nybygg på Devoldholmen, fylles i disse dager av 800 studenter. De skal nyte got av et større miljø og finere lokaler. 600 av studentene kommer fra Høgskolen i Molde.
— Dette er en milepæl i høgskolens historie, sier studiestedskoordinator ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, Bente Weiseth Frantzen.
Lokalene skal bli et samlingspunkt for utdanning, forskning og innovasjon.
Andre studenter kommer til nybygget fra Dronning Mauds Minne Høgskole og Fagskolen i Møre og Romsdal.
James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.
Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.
— Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.
De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.
Statsråd Oddmund Hoel fikk en leke-gravemaskin i gave fra student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg, da byggestart for 462 nye studentboliger på Nordberg i Oslo ble markert mandag.
Gaven var en påminnelse om at SiO, som er studentsamskipnaden i Oslo, er klar til å sette spaden i jorda på enda flere studentboligprosjekter. Nordberg Studentby er det siste store byggeprosjektet SiO har.
– Når disse byggene står ferdig om to år, får oslostudentene et skikkelig løft i boligtilbudet. Samtidig er SiO utålmodige etter å bygge mer. Det skal vi få til i samarbeid med stat og kommune, sier Tanberg.
Han trekker fram tilgang på egnede tomter og økt byggetilskudd som viktige faktorer for å kunne bygge mer.
Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.
Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.
– Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.
Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.
Det har kommet 18 søkere til stillingen som vitenskapsombud på Universitetet i Oslo, skriver Uniforum.
Det er elleve kvinner og sju menn som har søkt om å bli UiO sitt neste vitenskapsombud. Stillingen ble opprettet allerede i 2015, men det første ombudet kom på plass i 2019. Fungerende vitenskapsombud Grethe Netland søker også jobben.
— Det er gledelig at det er mange søkere, sier jussprofessor og nestleder i Forskningsetisk utvalg Marit Halvorsen til Uniforum. Hun leder ansettelsesprosessen på vegne av utvalget.
Disse søker jobben: Petra Hedberg, Shohreh Monshizadeh, Charlotte Bergli, Charitra Kumar Midhrs, Matthieu Vandenberghe, Bente Foereid, Kalian Ksenia, Joar Skrede, Stephen Cory Robinson, Philippe Stamenkovic, Lise-Mari Lauritzen, Anne Cecilie Bråthen, Joyce Machado Nunes Romeiro, Pooja Aryal, Grethe Netland, Rofoldo da Silva Mazzarini Baldinbotti, Dinu Stefan Teodorescu og Ingvild Bergom Lunde.
Tidligere var det krav om at søkeren måtte være professor, noe som er droppet nå. Ingen av de 18 som søker stillingen nå er professorer. Men tidligere har det høyeste antall søkere under professor-kravet vært tre stykker.
Jussprofessor Inge Lorange Backer er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, skriver Uniforum.
Backer ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i 1987.
Der var hans hovedarbeidsfelt forberedelse og utforming av lovgivning, med vekt på å se rettsregler og juridiske spørsmål i regelgiverens snarere enn rettsanvenderens perspektiv, ifølge hans egen omtale på UiOs nettsider. Tidligere har han blant annet arbeidet med rettsområder som sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett.
Han har også vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.
Inge Lorange Backer fikk tildelt utmerkelsen av kansellisjef Mette Tverli under et arrangement i Domus Bibliotheca 9. oktober.
Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.
Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.
Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.
Dette er søkerlisten:
Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand
Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand
Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad
Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad
Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad
Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg
Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.
— Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.
Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.
41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.
— Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.
Nyeste artikler
Nær halvering av studenter som betaler studieavgift
Selnes om innklaging av Hessen: — En tullesak
De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter
Rektors jobb er å prioritere
Ny nedbemanningsplan bekymrer fakultetets styre
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter
Oppsagt forsker tapte rettssak mot UiO