Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning

Fredag morgen la regjeringen Støre fram sine ambisjoner for 2024 gjennom sitt forslag til statsbudsjett for neste år. 

Hovedtallene for universitets- og høgskolesektoren viser at det blir noe mindre penger å rutte med, justert for inflasjon, selv om den totale bevilgningen øker. 

I kroner og øre øker bevilgningen til 45,4 milliarder kroner i forslaget for 2024 — en økning på 1,6 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2023. 

Likevel er det en realnedgang på 0,7 prosent hvis man legger til grunn den anslåtte inflasjonen på 3,8 prosent neste år. 

43 milliarder går til statlige universiteter og høgskoler, mens 2,3 milliarder går til private høgskoler. 

Pluss og minus

Så! Hva får penger, og hva blir kuttet? 

En av de største omfordelingene i budsjettet er 338,9 mill. kroner som blir foreslått flyttet fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og over til basisbevilgningen til universiteter og høgskoler. 

At disse pengene flyttes fra tilskuddsordninger og blir en del av basisbevilgningen, betyr mer tillit til institusjonene og mindre byråkrati, argumenterer forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp). 

Og med dette legges en rekke ordninger ned, deriblant program for fleksibel og desentral utdanning, der det ble lyst ut 150 millioner kroner i 2023.

Regjeringen forslår i budsjettet at 200 av disse nær 339 millionene skal gå til desentrale og fleksible utdanninger, et lite hakk over nivået de har gitt i år. Det nye er at det gis direkte til institusjonene, som en del av rammebevilgningen. Borch skriver i en pressemelding at det har vært viktig for regjeringen å kompensere for merkostnadene flercampus-institusjonene har. 

Flercampus-institusjonene må imidlertid dele pengene med mange. Det er bare tre av de 21 statlige institusjonene som ikke nyter godt av denne potten, det er Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo.

De fire i det de kaller Vinst-alliansen, som krevde 400 millioner til flercampusinstitusjoner i vår, får 70 millioner av disse 200 millionene. Nord universitet får 18,7 millioner, Høgskulen på Vestlandet får 19,1 millioner, Høgskolen i Innlandet får 21 millioner og Universitetet i Sørøst-Norge får 15,1 millioner kroner.

Her finner du alle forslag for universiteter og høgskoler.

Kutt i Forskningsrådet

Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling, fordelt på alle departementene, er på 48,6 milliarder kroner, eller 0,92 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). 

Av disse midlene er det alltid interessant å se hvor mye som er satt av til langsiktig, grunnleggende forskning. Regjeringen legger opp til en svært beskjeden vekst fra saldert budsjett for 2023 (1,757 milliarder kroner) til forslaget til budsjett for 2024 (1,769 milliarder kroner). Leder av Forskerforbundet, Guro Lind, er bekymret for den frie forskning. 

I år, som i fjor, foreslår regjeringen at Forskningsrådet kutter i sine virksomhetskostnader. Den totale bevilgningen som foreslås, er på 766,9 mill. kroner. Det er 42,1 mill. kroner mindre enn bevilgningen for 2023. 

Også i fjor måtte Forskningsrådet kutte i sine virksomhetskostnader. Da foreslo regjeringen et kutt på 62,8 millioner kroner, som førte til en omfattende nedbemanningsprosess der nesten hundre ansatte søkte om sluttpakke. 

Etter flere år med kutt foreslås det også å legge ned de regionale forskningsfondene. Ordningen ble etablert i 2010, men bevilgningene har de siste årene blitt kraftig redusert fra 195 mill. kroner i 2021 til 122 mill. kroner i 2023.

Regjeringen ønsker i stedet å rette forskningen i regionene mer mot kommunenes behov, og foreslår å overføre midlene til et forskningsprogram for helse- og omsorgstjenester i Forskningsrådet og til strategiske forskningsorgan i kommunene. Det er blant annet Universitetet i Sørøst-Norge kritisk til. 

forskning

Flere er bekymret. Forskningsrådet er fornøyd

Bygg: Skuffet i Bergen

Det er ingen store overraskelser i statsbudsjettet knyttet til bygg. 

Borch har allerede avslørt at NTNU bevilges 178 millioner kroner til å starte opp den storstilte samlokaliseringen av fagmiljøene på Dragvoll i området på og rundt Gløshaugen. 

Byggingen av Livsvitenskapsbygget på Gaustad i Oslo er godt i gang. Bygget skal stå klart i 2026, og det bevilges derfor 2,8 milliarder kroner i 2024 til bygging og utstyr. 

Et annet prosjekt som er underveis, er Vikingtidsmuseet. 720 millioner kroner er satt av i 2024 til bygget. 

Ved Nord universitet er det store byggeprosjektet for tiden Blått bygg. Regjeringen har satt av 123 millioner kroner til bygget i 2024. 

Mest skuffet er bergenserne som i år, som i fjor, ikke fikk penger til nytt Grieg-akademi. «Totalt ubegripelig og et svik», mener rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Nye studieplasser

En del er allerede skrevet om nye studieplasser, særlig regjeringens satsing på flere studieplasser innen medisin. 

En omreisende Sandra Borch kunne i september meddele at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) får 20 nye studieplasser på Gjøvik, Universitetet i Oslo (UiO) får 20 nye studieplasser på Sørlandet og Universitetet i Bergen får 20 nye studieplasser til studiemodellen Vestlandslegen. 

Totalt foreslår regjeringen å finansiere 255 nye studieplasser i 2024, til en kostnad på 18,3 millioner kroner. 

I tillegg til de 60 studieplasser innen medisin, er det også tiltenkt 100 nye studieplasser innen IKT, 30 plasser til NTNU, 20 til Universitetet i Oslo og 10 hver til OsloMet, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Østfold.

Som planlagt avvikles Utdanningsløftet 2020. Ordningen ble opprettet som et svar på den høye arbeidsledigheten under pandemien. Institusjonene fikk midler tilsvarende 4000 studieplasser som nå blir fast ut. Institusjonene får midler til at kullene som ble tatt opp fra 2020 til 2022 skal fullføre studieløpene sine.

statsbudsjett

«Lite ambisiøst», «uheldig», «totalt ubegripelig» og «et svik»

Fagskolene: 500 nye studieplasser

Driftstilskudd til fagskolene økes fra 1.197.585 kroner i saldert budsjett for 2023 til 1.384.174 kroner. 

I bevilgningen inngår en økning på 22,7 millioner kroner som følge av økningen i studiepoeng som ble oppnådd ved fagskoletilbud med offentlig tilskudd i 2022. Bevilgningen inkluderer også 42,5 millioner kroner til ordningen Industrifagskulen.

Stortinget bevilget midler til 500 nye studieplasser ved fagskolene i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen foreslår å bevilge 43 millioner kroner for å fortsette og øke opptaket til disse studieplassene.

For å oppmuntre flere til å ta høyere yrkesfaglig utdanning, foreslår regjeringen å tildele 21,5 millioner kroner til opprettelsen av 500 nye studieplasser ved fagskolene fra høsten 2024.

Midlene blir hovedsakelig satt av til utdannelser innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og yrker som er særlig viktig for det grønne skiftet.

statsbudsjettet 2024

Sandra Borch: — Et godt budsjett for sektoren

Studenter: På stedet hvil

For studentene er det studentboliger og studiestøtte som er de viktigste faktorene for økonomien det kommende året. 

Regjeringen foreslår å bygge 1650 nye studentboliger i 2024. Det er samme antall som i forslaget for 2023. Bevilgningen beløper seg til 633,6 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å øke studiestøtten med 3,8 prosent neste år, i tråd med den antatte prisveksten i samfunnet. Det betyr at studentene får 472 kroner mer å rutte med i måneden. 

— Prisene galopperer av gårde og vi kjenner det på lommeboka. Den snaue justeringen av studiestøtta gjør at vi studenter faller enda lenger bakpå når mat- og leieprisene har hatt en drastisk vekst, sier en skuffet NSO-leder Oline Sæther i en pressemelding.

Iverksettes i 2025

I statsbudsjettet for 2024 blir også det nye finansieringssystemet presentert, men det iverksettes ikke før i 2025.

Forslaget innebærer fem vesentlige endringer for universiteter og høgskoler. Alle endringene trer i kraft fra 2025.

Uttelling basert på studiepoengproduksjon og avlagte doktorgrad i en åpen budsjettramme blir videreført.

Indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter fra Forskingsrådet og regionale forskingsfond, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert blir avviklet. 

Tallet på finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Medisin, odontologi og veterinærmedisin vil ha en særskilt høy sats. 

Nye midler til studieplassendringer blir tildelte i basert på en standardsats slik det er gjort de siste årene, likevel med en særskilt høy sats for medisin mv.