statsbudsjettet 2024

Sandra Borch: — Et godt budsjett for sektoren

Mer penger og mer tillit og ansvar er viktige stikkord når Sandra Borch presenterer årets statsbudsjett for universiteter, høgskoler og forskning.

Sandra Borch legger fram budsjettet fra Kunnskapsdepartementet i tromsø i dag. her fra studiestart i Tromsø i august.
Sandra Borch legger fram budsjettet fra Kunnskapsdepartementet i tromsø i dag. her fra studiestart i Tromsø i august.
Publisert Oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch er i Tromsø og presenterer statsbudsjettet for Kunnskapsdepartementet.

Der foreslår regjeringen å flytte 338,8 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir) til universiteter og høgskoler. 

Sandra Borch forteller til Khrono at dette er en viktig del av regjeringens og Kunnskapsdepartementets arbeid med tillitsreform og avbyråkratisering.

Fakta

Statsbudsjettet 2024

Viktige elementer for universiteter, høgskoler og forskning

  • 338,9 millioner kroner flyttes fra HK-dir til basisbevilgningen til universiteter og høgskoler. Det fører til at ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) blir borte, blant annet.
  • Regjeringen omfordeler 200 millioner kroner til flercampus-institusjoner.
  • Regjeringen tror det blir en prisvekst på 3,8 prosent i 2024, 1,1 prosent lavere enn det man la til grunn for 2023 i revidert nasjonalbudsjett.
  • Nytt finansieringssystem er viet eget kapittel i Kunnskapsdepartementets statsbudsjett. De nye kategoriene er prissatt.
  • Samskipnader og studenthelse ble redusert med nær 50 millioner i 2023, dette er ikke reversert i forslag til statsbudsjettet.
  • Regjeringen lanserte en satsing på Kunstig intelligens. Dette skal i 2024 finansiering gjennom omfordeling som resultat av prisjusteringer.

— Disse nær 339 millionene går inn i rammebevilgningen til universiteter og høgskoler. Vi overfører penger, men også mer myndighet og ansvar til sektoren, sier Borch.

Se også: Hele budsjettet for Kunnskapsdepartementet

Borch mener det er et godt budsjett for universiteter og høgskoler hun legger fram klokken 10.00 i Tromsø.

— Etter pandemiårene er vi nå inne i en normalsituasjon, og vi må sammenligne oss med bevilgningsnivå i 2019. Årets budsjett representerer en vekst på 1,6 prosent sammenlignet med 2019, forteller Borch.

I statsbudsjettet foreslås det 500 nye studieplasser til fagskolene, de nye finansieringskategoriene er prissatt i budsjettet, og Sandra Borch har fordelt nye IKT-studieplasser.

Se også: Orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler

SFU blir nedlagt

HK-dir sier etter kutt-beskjeden at de nå vil styrke sin rolle som rådgiver, samordner og pådriver overfor utdannings- og opplæringssektoren. Direktør Sveinung Skule ser fram til et fortsatt tett og godt samarbeid med institusjonene.

Portrett av Sveinung Skule
Sveinung Skule, direktør Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

— Disse ordningene har gitt verdifulle resultater. Nå er det viktig at universitetene og høgskolene fortsetter det gode arbeidet med systematisk kvalitetsutvikling, internasjonalisering og desentralisert og fleksibel utdanning — og HK-dir skal støtte dem i dette, sier Skule i en pressemelding.

— Fra finansiering av enkeltprosjekter vrir vi oppmerksomheten mer over mot utvikling og spredning av kunnskap om disse feltene i hele sektoren. Gjennom blant annet tilstandsrapportene vil vi følge utviklingen tett og sørge for et solid kunnskapsgrunnlag, sier han.

En av de ordningene som nå forsvinner, er Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette var et kutt sektoren fryktet i forkant.

— SFU-ordningen er veldig viktig for oss. UHR er opptatt av studiekvalitet og av at vi har rammebetingelser som gjør at vi kan utvikle kvaliteten. Det vil igjen føre til at flere studenter gjennomfører, så her henger alt sammen, sa Sunniva Whittaker til Khrono i slutten av september.

Whittaker sa videre at det er viktig å ha konkurransearenaer som fremmer kvalitet.

— Vi har Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Disse hører naturlig sammen med Sentre for fremragende utdanning (SFU), og det ville være rart å fjerne SFU-ordningen, sier hun.

Disse ordningene fases ut:

Tror på lavere prisvekst

Regjeringen forventer en prisvekst i 2024 på 3,8 prosent. Det er 1 prosent høyere enn det man la seg på i forslag til statsbudsjett for 2023.

Men dette måtte kraftig revideres, opp til 4,9 prosent, da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai.

Justeringen førte til nesten en milliard mer til universiteter og høgskoler da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram.

— Hvor ble det av ambisjonene, Støre?

I budsjettforslaget viser regjeringen at fjorårets satsing på studenter bare var et blaff, mener Norsk studentorganisasjon (NSO), som hadde forventet mer.

— Prisene galopperer av gårde og vi kjenner det på lommeboka. Den snaue justeringen av studiestøtta gjør at vi studenter faller enda lenger bakpå når mat- og leieprisene har hatt en drastisk vekst, sier en skuffet NSO-leder Oline Sæther i en pressemelding.

Oline Sæther leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).
Oline Sæther leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

I forkant av budsjettkonferansen i august sa statsministeren at regjeringen ville styrke velferden til de som trenger det mest og nevnte spesifikt studenter.

— Jeg hørte hva statsministeren lovet. Disse lovnadene finner vi ikke igjen i budsjettet, sier Sæther.

I fjorårets forhandlinger sikret SV studentene et pusterom da de fikk med seg regjeringspartiene på å øke studiestøtta med 7 prosent — noe som tilsvarte 9022 kr mer i året. I år foreslår regjeringen en justering som tilsvarer 5200 kr i året.

— Vi håper SV i forhandlinger med regjeringspartiene blir enige om en fortsatt offensiv satsing på oss studenter, slik at vi får mulighet til å bruke tiden på lesesalen heller enn ved kassaapparatet, avslutter en håpefull Sæther. 

Margareth Hagen: — Ekstremt skuffa

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, er ekstremt skuffet og sint over at denne regjeringen heller ikke denne gangen fant oppstartsmidler til Griegakademiets bygg. 

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

— Regjeringen har sviktet Vestlandskulturen og musikklivet og kvaliteten ved Griegakademiet — det et helt uforståelig. Mens den svenske Nobelkomiteen anerkjenner Vestlandets kvalitet, velger denne regjeringen konsekvent og helt å overse de akutte behovene og krisen for musikkutdanningen ved UiB. Her utdannes det bredt til kulturskolene, musikkterapi, og stjerner som Leif Ove Andsnes og Lise Davidsen. Dette er den stolte arven etter Grieg, sier Hagen til Khrono.

200 millioner til flercampus

Regjeringen styrker i forslag til statsbudsjett finansieringen av flercampusinstitusjoner. Rammebevilgningen blir økt med 200 millioner kroner til desentralisert og fleksibel utdanning.

Fire sentrale flercampus universiteter og høgskoler, Nord universitetet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, hadde if rokant krevd minst 400 millioner kroner til flercampusinstitusjoner.

— Nå leverer vi på et viktig løfte i regjeringsplattformen og styrker finansieringen av institusjoner med fleere campus. Det er meir kostbart å drifte eit universitet eller høgskule med fleire campus. For å sikre at vi har høgare utdanning i heile landet er det eit viktig grep å styrke finansieringa av desse institusjonane, sier Sandra Borch (Sp), i en pressemelding.

— Ingen satsning på studentenes helse

I dag har regjeringen lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Det var knyttet stor spenning til om regjeringen ville reversere kuttene til studentvelferd og studenthelse på nesten 50 millioner kroner – det har de ikke gjort, skriver Samskipnadsrådet i en pressemelding.

— At regjeringen velger å videreføre betydelige kutt vil dessverre ramme sårbare studenter. Studentene fortjener tilbud som treffer. Nå kan viktige studentrettede tiltak forsvinne, sier Amalie Lunde, nestleder i Samskipnadsrådet.

Lunde trekker fram at i Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål å styrke studentenes psykiske helsetilbud i kommunene og samskipnadene. 

— Vi kan ikke se at kuttene i forrige budsjett og videreføringen av disse, er noe annet enn et løftebrudd fra regjeringen. Vårt håp er nå at SV vil følge opp sitt arbeidsprogram og prioritere å styrke studentenes tilbud, sier Lunde. 

Lunde er derimot fornøyde med at regjeringen vil gi tilskudd til 1650 nye studentboliger i 2024, men regjeringen styrker dessverre ikke tilskuddssatsen på studentboliger, som ville senket husleien i nye studentboliger.

— Tilskuddssatsens eneste formål er å sikre flere studentboliger og redusere husleien. Når tilskuddssatsen nå kun er en fjerdedel av kostnaden for å bygge boligene, må en enda større del dekkes av studentene. Vi hadde forventet at regjeringen tok sin del av spleiselaget, sier Lunde.

Mange små lekkasjer

I forbindelse med valgkampinnspurten kom det mange små lekkasjer om budsjettet for universiteter, høgskoler og forskning.

En drøy uke etter at hun overtok etter Ola Borten Moe som forsknings- og høyere utdanningsminister, reiste Sandra Borch sammen med statsminister Jonas Gahr Støre til NTNU til med startbevilgning til campussamlingen i bagasjen.

De lovet 178 millioner kroner til campusprosjektet på statsbudsjettet, som legges fram fredag 6. oktober, og vil gå til Stortinget og be om at prosjektet gjennomføres med en ramme på 6,6 milliarder. 

4. september startet Sandra Borch dagen på NTNU Gjøvik for å dele ut 20 studieplasser til medisinutdanning.

Fra Gjøvik reiste statsråden videre til Arendal, der hun delte ut like mange studieplasser til Universitetet i Oslo, som har startet desentralisert medisinutdanning ved Sørlandet sykehus.

Dagen etter sto Stavanger for tur, der Borch lovet 20 studieplasser til Vestlandslegen, som er Universitetet i Bergens desentraliserte medisinutdanning ved Stavanger universitetssykehus.

KI-milliarden

Den største budsjettlekkasjen målt i kroner er satsingen på forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Her tro regjeringen med Støre og Borch i tospann til på en pressekonferanse på Universitetet i Oslo med én milliard kroner over fem år. 

Khrono har fått informasjon fra Kunnskapsdepartementet om de første 200 millionene i 2024. De sikres gjennom at man henter penger fra prisjusteringsmidler som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett. Dette innebærer, ifølge departementet, at prisjusteringen av forskningsbudsjettet har skapt et handlingsrom som regjeringen velger å bruke på denne satsingen. De påfølgende årene må programmet innpasses i budsjettet på vanlig måte.

Powered by Labrador CMS