Hevder studenter ber om tilrettelegging for å få fordeler. — Ukultur

Studenter ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB) forteller om en trend der studenter som angivelig ikke trenger det, ber om tilrettelegging for å få ekstra tid på eksamen. 

Tre jusstudenter uttalte til Bergens Tidende at alt fra eksem på magen til støvallergi var begrunnelser for å sitte lenge på eksamen. 

Det er strenge krav for å få tilrettelegging, blant annet må man ha dokumentasjon fra lege, psykolog eller annen sakkyndig, står det i UiB sine regler.

— Det er en ukultur hvor mange får seg ekstra tid. Så ender det med at en femtedel av et kull på jussen har ekstra tid på eksamen, når tilrettelegging er en ordning for dem som har egne behov, sier jusstudent Matilde Tustervatn til Khrono. 

tilrettelegging

Talet på studentar som får tilrettelegging aukar. Oscar (25) har eksamen i einerom

Dekan: Ikke nytt tema

Men utfordringen med ekstra tid på eksamen er ikke ny. Dekan Sigrid Eskeland Schütz skriver i en e-post til Khrono at dette var noe som også ble diskutert da hun var student.

— Det er tema blant studentene, og det var også nylig diskutert i fakultetsstyret. En konklusjon da var blant annet å holde fokus på utforming av eksamensoppgavene, for å sikre at de er utformet slik at de skal kunne drøftes og løses innenfor normaltid på eksamen, skriver Schütz.

Hun sier at det nylig ble holdt et lærermøte der dette var tema.

Dekanen sier at hun håper hovedgrunnen til at noen ber om tilrettelegging, er at de faktisk kvalifiserer for det. Hun tror det er høg terskel for med viten og vilje å villede legen sin for å søke å oppnå lengre tid på eksamen — gitt de konsekvenser det kan få.

— For en jusstudent er det jo viktig å «holde sin sti rein», gitt de yrkene man skal ut i. Om noen velger å gjøre dette, er det kanskje på grunn av eksamensformene våre, som er drøftende tekster, der det ikke er noe klart svar på når teksten er ferdig. Man kan alltid fortsette med å flikke på argumentasjon, omdisponere og sjekke kilder. Dette gjør også at man kan oppleve tidspress mot slutten av eksamen, om man ikke disponerer tiden godt.

143 av 521 fikk ekstra tid

Ved UiB generelt har antall søknader om tilrettelegging ved eksamen økt fra 1100 søknader i 2021 til rundt 1450 søknader i 2024. De anslår at rundt 90 prosent av søknadene handler om utvidet tid på eksamen. 

Ved Det juridiske fakultetet har de ikke tall på om det er flere enn før som ber om tilrettelegging. Men dekan Schütz har tall for en eksamen: Av 521 frammøtte studenter hadde 143 fått tilrettelegging i form av ekstra tid.

Ved NTNU var det 4511 som søkte om tilrettelegging i 2021, og i 2024 var det økt til 5725. Ved Universitetet i Oslo var det 1900 søknader i 2021, og 3065 søknader i 2024. 

I reglene for tilrettelegging ved UiB må studenten levere inn erklæring fra lege eller andre sakkyndige, fortelle om hvordan «de faktiske og konkrete ulempene» fra deres tilstand påvirker dem i studie- og eksamenssituasjoner.

tilrettelegging

Mads har lese-, skrive- og reknevanskar. — Eg sov eit år etter masteren

— Har aldri nyst en dag i sitt liv

Matilde Tustervatn har selv nylig tatt en skoleeksamen der hun gikk da den ordinære eksamenstiden på seks timer var over. Hun anslår at det satt igjen studenter som fylte en hel etasje i eksamenslokalet da hun gikk.

Hun mener studentene havner i et moralsk dilemma: De må velge mellom det som er moralsk riktig og det som gir dem et akademisk forsprang. 

— Det er frustrerende at diskusjonen blant studentene er så åpen og så tar ikke fakultetet grep. Jeg kan personlig si navnet på 50 stykker på mitt eget kull som har unødvendig tilrettelegging på eksamen, hevder hun.

De fleste eksamenene på jussen er skoleeksamen på seks timer. Et av tiltakene for tilrettelegging på eksamen, er å få sitte en time ekstra. 

— Jeg har venner som skaffer ekstra tid fordi alle andre har det. En jeg kjenner sa «hvis jeg kan velge mellom seks og sju timer, hvorfor skal jeg ta seks timer da?» Og da er systemet ødelagt, sier Tustervatn. 

— Du vet at det sitter smarte folk på eksamen som aldri har nyst en dag i sitt liv på grunn av allergi, som sitter en time ekstra. Så tenker man, er det dumt av meg å ikke gjøre det her selv? 

EKSAMEN

Eksamener legges om: Her ble det holdt 200 flere muntlige eksamener

Mange har reelle behov

— Har du vurdert å gjøre det selv?

— Nei, men det er fordi jeg er sta. Jeg har også flere venner som har helt legitime grunner for å få tilrettelegging. De som ber om unødvendig tilrettelegging stikker kjepper i hjula for dem. Med mindre noe spesielt dukker opp så skal jeg fortsette å ta eksamen på ordinær tid, sier Tustervatn. 

UiBs regler trekker konkret fram pollenallergi som noe som ikke typisk er grunnlag for at studenten har en urimelig ulempe i eksamenssituasjonen, men at det finnes unntak og det må dokumenteres grundig. 

Tustervatn understreker at mange har reelle behov for tilrettelegging ved eksamen, og helseproblemer i utgangspunktet er mellom den enkelte lege og student. 

— Men grunnen til at jeg vet om studenter med tilrettelegging de ikke trenger, er at de snakker om det på gangen som noe morsomt. 

Dekan Schütz peker også på at helseopplysninger er noe ikke alle vil dele.

— En legeerklæring må gi grunnlag for å konstatere trang for tilrettelegging på den aktuelle eksamenen på den aktuelle årstiden. Men så må man huske at man ikke plikter å utlevere privat helseinformasjon til nysgjerrige medstudenter, og at det derfor ikke trenger å være samsvar mellom det man sier høyt og underliggende plager man har.

Kjent med problemstillingen 

Anne-Kristine Roland er leder for Juristforbundet Student og selv jusstudent ved UiB. Hun sier utvidet tid på eksamen diskuteres på flere jusstudier i landet.

— Vi vet at det er en problemstilling ved flere studiesteder. Vi har tillitsvalgte ved alle studiesteder som tilbyr rettsvitenskapelig utdanning i Norge, sier Roland.

Hun bekrefter at eksamenene på juss er omfattende, og at ikke alle studenter klarer å bli ferdige på tiden de får. Men:

— Det er vanskelig for meg å si om det er et faktisk problem at folk misbruker regelverket. Men jeg reagerer på tallene som legges fram i videoen fra Bergens Tidende, for de viser at det er en betydelig økning de siste årene i studenter som får utvidet tid, sier Roland. 

Hun mener at økningen i antallet studenter som får utvidet tid kan gjøre det nødvendig for studiestedene å gjennomgå eget regelverk for tilrettelegging ved eksamen.

Roland har tidligere vært student ved Universitetet i Agder, hvor studentene også diskuterte økningen i antall studenter som får utvidet tid på eksamen. 

— Det er veldig synd hvis regelverket misbrukes, for det er jo der av en grunn. Det er en ukultur at man skal bli sett på med skeptisk blikk fordi man har utvidet tid, for det er en del studenter som trenger det, sier Roland.

Tilrettelegging

Vet ikke hva studentene trenger: — Jeg måtte tilrettelegge for meg selv

Kjent også ved UiO

Påstander om unødvendig tilrettelegging ved eksamen er noe man kjenner til også ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. 

— Det har vi hørt både fra enkeltstudenter, via Juridisk Studentutvalg, og via media. Vi er også kjent med statistikk som visere at en noe høyere andel av våre studenter har tilleggstid, enn studenter ved andre fakultet, sier dekan Marianne J. Hotvedt.

Hun sier at det kan være ulike grunner til at flere av studentene ved fakultetet har tilleggstid. 

— Det trenger ikke skyldes misbruk. Etter vårt syn gir ikke den statistikken grunnlag for å si at dette er et stort problem. 

Hotvedt sier at fakultetet gjør grundige individuelle vurderinger av hver søknad i tråd med regelverket, og vurderer da blant annet hva som er dokumentert i legeerklæringen.

— Dersom legeerklæringen dokumenterer sykdom som gir grunnlag for ekstra tid, er det ikke opp til oss å overprøve legens vurdering.