Innlandet: Instituttleder gikk på dagen etter uenighet med ny dekan
Uenighet. I november sendte leder for Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet, Kristin Evensen Gangås, en bekymingsmelding til høgskolens styre. Før helgen sluttet hun på dagen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Tirsdag 9. oktober 14.30: Oppdatert med kommentar fra tillitsvalgte)
Like før helgen kom beskjeden om at instituttleder for Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet går på dagen. Avtalen Kristin Evensen Gangås signerte, gir henne ett år fri med lønn, før hun skal tilbake til en jobb som førsteamanuensis.
Det var Østlendingen som først omtalte saken.
Gangås sa til avisa Østlendingen at hun forlater jobben med umiddelbar virkning som følge av en konflikt med nyansatt dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Maria Hörnell-Willebrand. De to skal være uenige om veien videre for fakultetet som drives på tre ulike studiesteder i Hedmark:
Man kan ikke sitte og hegne om sitt og ikke være konsentrert om veien framover for resten.
- Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen.
- Institutt for jordbruk på Blæstad litt utenfor Hamar.
- Institutt for biotekonologi på Hamar.
Dekan Willebrand selv avviser at hun har noen konflikt med Gangås.
— Vi har ingen konflikt og Kristin valgte selv å slutte. Kristin gikk av og får et år der hun kan oppdatere seg vitenskapelig. Vi har kommet til enighet om en avtale hun har skrevet under på, sier dekan Hörnell-Willebrand til Khrono.
Tillitsvalgte: Støtter rektor og ny dekan
Gro Vassbotn er leder og hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag på Høgskolen i Innlandet.
Vassbotn sier til Khrono at hun støtter nåværende dekan og rektor i denne saken, og at hun som tillitsvalgt har fullt tillit til deres håndtering av saken med tanke på det beste både for fakultetet og de instituttene saken gjelder.
Frøydis Myromslien er hovedtillitsvalgt for Akademikerne og sier at de også har full tillit til dekan og rektor og deres håndtering av denne prosessen.
Anstrengt økonomi ved fakultetet
I en bekymringsmelding Gangås sendte til styret da hun fungerte midlertidig som dekan for fakultetet i november, tok hun opp flere forhold. Da var det gått under ett år siden de tre instituttene ble samlet i ett fakultet.
Blant annet pekte Gangås på at fakultetet er i økonomiske problemer og at fakultetet selv har måttet dekke opp det økonomiske underskuddet de siste årene. Det må også utsettes flere beslutninger som følge av at styret må vedta hva som skal skje med studiestedet Blæstad — om det skal legges ned eller bygges opp. Blant annet er det store behov for å oppgradere bygningene på Blæstad.
Da nåværende dekan Maria Hörnell-Willebrand tiltrådte ved nyttår, ble hennes fremste oppgave å bedre den økonomiske situasjonen ved fakultetet. Ifølge rektor Katrine Skretting er det driften på jordbruksinstituttet på Blæstad og bioteknologiinstituttet på Hamar som går i underskudd.
Vanskelig for Gangås etter fusjon
Dekan Hörnell-Willebrand sier til Khrono at uenigheten ikke handler om at insituttet på Evenstad må betale for de to andre instituttene som sliter med økonomien.
— Hvorfor slutter Gangås?
— Vi ser ulikt på hvordan fakultetet skal drives. Evenstad har lenge vært alene og etter en fusjon ble det slått sammen med bioteknologi. Da har det vært vanskelig for henne å se at det er flere institutter enn bare Evenstad. Fakultetene har dårlig økonomi og vi må gjøre noen felles prioriteringer. Det kunne ikke Kristin gå med på, forteller Hörnell-Willebrand.
— Hva slags prioriteringer er dere uenige om?
— Vi står overfor ulike utfordringer som fakultet og skal blant annet ha en felles fakultetsstrategi. Vi har noen ting som er felles og som må diskuteres. Da kan man ikke sitte og hegne om sitt og ikke være konsentrert om veien framover for resten. Da blir det tungt for to av tre i en ledergruppe, sier Hörnell-Willebrand.
Jeg synes ikke det er vanskelig å se hele fakultetet, men det er vanskelig å se hvordan Evenstad som eneste institutt i fakultetet som går i balanse eller med økonomisk overskudd skal kunne dekke kostnadene ved de to instituttene på Blæstad og Hamar.
Mener 98 prosent støtter endringene hennes
En prioritering dekanen har gjort, var å ikke ansette en egen kommunikasjonsmedarbeider på Evenstad. På kort varsel ble en nyopprettet kommunikasjonsstilling ved instituttet trukket tilbake. Det var kommuniasjonsdirektør ved Høgskolen i Innlandet, Frode Skår, som skulle begynne i kommunikasjonsstillingen på Evenstad. Stillingen var etablert av daværende midlertidig dekan Gangås.
— Den nye dekanen har sett på situasjonen og bestemt seg for å gjøre noen omprioriteringer. Blant annet at denne nye stillingen ikke skal opprettes. Det er ingen stor dramatikk i dette, sier kommunikasjonsdirektør Frode Skår.
Selv om instituttet på Evenstad er det ene av det tre instituttene som har penger, var det imidlertid ikke riktig å bevilge penger til en kommunikatør, mente den nye dekanen Hörnell-Willebrand.
— Var det en viktig sak for Kristin Gangås?
— Det vet jeg ikke, kanskje var det sånn, sier Hörnell-Willebrand.
— Hva synes de ansatte om situasjonen på instituttet på Evenstad nå?
— 98 prosent synes det er bra det vi setter i gang. Noen synes det er vanskelig med forandringer. Kristin og Harry (Peter Andreassen, som gikk av som dekan i for en tid tilbake, journ.anm.) har ledet instituttet i 13 år og det er et par som synes det er vanskelig. Men de fleste synes det er gode forandringer og at det er bra jeg innfører demokrati, transparens, dokumentasjon, sier Hörnell-Willebrand.
Gangås: Det handler om økonomi
Avgåtte Kristin Evensen Gangås sier, i motsetning til dekan Hörnell-Willebrand, at mye av uenigheten faktisk handler om økonomi. I en SMS skriver hun:
— Jeg synes ikke det er vanskelig å se hele fakultetet, men det er vanskelig å se hvordan Evenstad som eneste institutt i fakultetet som går i balanse eller med økonomisk overskudd skal kunne dekke kostnadene ved de to instituttene på Blæstad og Hamar med bioteknologi, som går med så store underskudd. Det er beslutninger som går i slike retninger jeg opplever som vanskelige.
Gangås mener Evenstad er en suksesshistorie og at det er verdt å ta vare på. Det frykter hun står i fare, dersom Evenstad må betale for de to andre instituttenes underskudd.
— Evenstad er en suksesshistorie slik jeg ser det med høy faglig kvalitet, en viktig bærekraftprofil og som samtidig går i økonomisk balanse. Det er et miljø blant ansatte og studenter på Evenstad som bærer preg av stor trivsel, nærhet, tilstedeværelse og åpenhet. Dette er en kultur som er bygd opp gjennom mange år også av tidligere ledere som Storaas og nå senere Andreassen med flere, og dette er en viktig suksessfaktor for at Evenstad er blitt slik det er i dag. Jeg er skeptisk til at en skal rokke for mye med denne kulturen og samtidig tenke at Evenstad skal klare å bære de to mindre instituttene økonomisk — det tror jeg fort kan gå utover den suksessen Evenstad er, og dermed også hele fakultetet på sikt, skriver Gangås.
Et lavere antall studenter på Blæstad og Hamar, sammenlignet med på Evenstad, gjør det krevende for de tre instituttene å være samlet i et fakultet, mener hun.
— Det er helt klart veldig spennende og gode fagmiljø også på Blæstad og bioteknologi, men utfordringene ligger i økonomien. Disse små fakultetene har ikke de store volumutdanningene som gjør at de sitter med en solid bevilgning, og da blir dette krevende, skriver Gangås.
Jeg har som rektor ikke inntrykk av noen stor uro ved instituttet.
Rektor med tillit til dekanen: — Det er fakultetene som er våre resultatenheter
Rektor Kathrine Skretting sier til Khrono at hun har tillit til de vurderinger den nye dekanen nå gjør.
— Er det slik at noe av konflikten her handler om at det går økonomisk bra på Evenstad, og tilsvarende dårlig på Blæstad, og at man på Evenstad ikke liker å skulle sponse Blæstad?
— Vi skal huske på at resultatenhetene vi opererer med i vår sektor er på fakultetsnivå. Samtidig er det tatt grep på Blæstad for å få bedring, blant annet omdanner man nå to bachelorutdanninger til å bli en.
Skretting poengterer også at selv om det vil trengs oppgradering på campus Blæstad så har de ingen krav hengende over seg på det nåværende tidspunkt med tanke på oppgraderingsbehov.
— Det er ikke til å legge skjul på at dette fakultetet har økonomiske utfordringer, og høgskolen har gått inn med ekstra midler til strategisk utvikling og omstilling. Hvordan dette skal håndteres videre fremover er en pågående prosess, sier Skretting.
I en pressemelding fra Høgskolen i Innlandet understreker Skretting i tillegg at det er ikke i noens interesse at forsknings- og utdanningsmiljøet på Evenstad svekkes.
— Leit at instituttleder slutter
Til Khrono presiserer Skretting at hun synes det er leit at Kristin Gangås har valgt å slutte som instituttleder. Skretting trekker fram at Gangås går ut med en avtale om forskningsfri fram til juli 2020 for kompetanseutvikling og FoU-arbeid, før hun vender tilbake til sin vitenskapelige stilling som førsteamanuensis på Evenstad.
— Gangås og tidligere dekan Harry Andreassen har betydd mye for den positive utviklingen av Evenstad som et utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljø og et produktivt studiemiljø, sier Skretting i følge pressemeldingen.
Hun legger til:
— Miljøet på Institutt for anvendt økologi på Evenstad, og doktorgradsprogrammet i anvendt økologi som har sitt utspring der, er en av bærebjelkene i universitetssatsingen vår. Høgskolen i Innlandet har mye å takke Harry og Kristin for.
I pressemeldingen sier også Skretting:
— Jeg har som rektor ikke inntrykk av noen stor uro ved instituttet. Maria Hörnell-Willebrand er en svært kompetent fagperson og leder, som bringer med seg spennende erfaringer, nye ideer og et rikt kontaktnett, som jeg er sikker på vil styrke både instituttet på Evenstad, fakultet og høgskolen. Jeg vil gjenta at Evenstad er viktig for HINN, og det er ikke i noens interesse at forsknings- og utdanningsmiljøet der svekkes.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny leder i Framsenteret
Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.
Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.
Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.
Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.
Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret Helge M. Markusson/Framsenteret Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!