En politihøgskole i Moss bidra til regional utvikling i nye Viken og den nye storkommunen i Mosseregionen, skriver to stortingsrepresentanter fra Østfold. Foto: Sveinung Ystad/Politihøgskolen

Høgskolenes betydning for regionene

Struktur. Høgskolenes rolle i regional utvikling kan knapt overdrives – av mange årsaker, skriver stortingsrepresentantene Tage Pettersen og Ingjerd Schou fra Østfold.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå bygges de nye regionene. Stortinget og regjeringen må legge til rette for bærekraftige byer og sterke distrikt ved å flytte aktivitet ut fra storbyen til distriktene. Et perspektiv er å se på hvordan høgskolestrukturen kan bidra til vekst i regionene.

For noen år siden leverte Stjernø-utvalget en utredning som så på universitets- og høgskolestrukturen i Norge. Utredningen har noen svært gode refleksjoner rundt utdanningsinstitusjonenes betydning for den regionale utviklingen. Dette er særlig interessant i dagens situasjon der vi bygger nye og større regioner, med mål om å legge til rette for vekst. Høgskolenes rolle i regional utvikling kan knapt overdrives – av mange årsaker.

Ved å flytte Politihøgskolen til Moss vil man sørge for et vesentlig løft for et av de nye knutepunktene i Viken. Det vil tilføre mye til Moss, Østfold og den østlige delen av Viken fylkeskommune.

Tage Pettersen og Ingjerd Schou

Universiteter og høyskoler er sentrale møteplasser der unge mennesker kommer sammen i en viktig livsfase. Skolene er også knutepunkter i faglige nettverk som knytter regionen opp mot nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Samtidig har de selv en rekke arenaer i form av møter, konferanser og åpne arrangementer. Det er få institusjoner som har en så bred kontaktflate som de høyere utdanningsinstitusjonene. De skaper grunnlag for nettverk ut over sitt eget virke. Dette gir mulighet for mennesker og institusjoner som søker ny kunnskap og nye impulser, og det styrker mulighetene for å mobilisere ressurser og koordinere beslutninger for dem som deltar.

Høyere utdanningsinstitusjoner trekker fagfolk og andre virksomheter til regionen der de er lokalisert. Ifølge utredningen er det en tendens til at nye offentlige virksomheter og politisk initierte utviklingstiltak trekkes mot steder som har et utdannings- og forskningsmiljø. De må derfor kunne sies å ha et fortrinn når det kommer til lokalisering av nye arbeidsplasser. Høgskolene gir opphav til nye bedriftsetableringer basert på den kompetansen som er utviklet der. Slik knoppskyting foregår både i regi av ansatte, nyutdannede studenter eller ved at andre i regionen følger opp deres ideer.

De høyere utdanningsinstitusjonene setter preg på stedene der de er lokalisert på flere måter. Med mange studenter og ansatte skapes det mer aktive og levende lokalmiljøer. Tjenestetilbudet for alle i regionen blir mer variert og ikke minst blir kulturscenen, utelivet og det organiserte fritidstilbudet mer rikholdig. I mange tilfeller bidrar institusjonene også til regional identitetsbygging slik som journalistutdanningen i Volda eller Handelshøgskolen i Bergen. Universiteter og høgskoler viser også at regionen er en del av kunnskapssamfunnet. I en tid der det legges stor vekt på kompetanse og forskningsbasert innovasjon bidrar utdanningsinstitusjonene til at regionen oppfattes til å være mer moderne og framtidsrettet. Rett og slett mer attraktive.

Det mest åpenbare er kanskje at institusjonene og deres studenter og ansatte gir økt etterspørsel etter varer og tjenester regionalt. Det har positive virkninger for økonomien og skatteinngangen. En ringvirkningsanalyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse, viser at dersom man flytter Politihøgskolen til Moss vil dette generere flere nye private arbeidsplasser enn antallet som blir tilflyttet med høgskolen.

Ved å flytte Politihøgskolen til Moss vil man sørge for et vesentlig løft for et av de nye knutepunktene i Viken. Det vil tilføre mye til Moss, Østfold og den østlige delen av Viken fylkeskommune. Nettopp derfor står et samlet Østfold bak målet om å få flyttet skolen. Oslo kommune derimot, betrakter PHS som en moderat stor kunnskapsinstitusjon og har gitt tilbakemelding på at PHS ikke kan bidra til økt byliv og at bygging av en ny skole derfor ikke bør benyttes som et «brohodeprosjekt». Oslo kommunes nye strategi «Campus Oslo» beskriver at kommunen har nær 80.000 studenter og at kommunen har landets høyeste sysselsettingsgrad på 68 prosent. En tredjedel av alle nye jobber i 2017 ble skapt i Oslo. Med andre ord, Oslo trenger ingen hjelp til å vokse.

Det er ikke ofte at høgskoler er på flyttefot i Norge, men regjeringen har varslet Stortinget om at de vurderer å flytte Politihøgskolen ut av Oslo gjennom «Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser» fra 2017. Viktigst er det at politistudentene og politiet får en sårt tiltrengt ny skole. I Moss kan vi tilby en moderne skole som tilfredsstiller alle kjente krav. I tillegg vil en politihøgskole i Moss bidra til regional utvikling i nye Viken og den nye storkommunen i Mosseregionen.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny leder i Framsenteret

    Njord V. Svendsen

    Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

    Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

    Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

    Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

    To personer poserer foran store bilder av islandskap på en vegg
    Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret
  • Fagskole og Gatebil skal samarbeide

    Solveig Mikkelsen

    Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

    – Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

    Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

    Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

    – Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

    Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

    Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

    To menn står foran en knallgul bil
    Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no
  • Banebrytande bildebok på urfolksspråk

    Njord V. Svendsen

    Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

    For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

    Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

    Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

    — Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

    Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

    Person i bibliotek holder opp en blå illustrert bok mellom høye bokhyller
    – Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet.
  • Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025

    Joar Hystad

    Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

    Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

    I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

    Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

    — Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

    USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

    Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim.
  • Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

    Det skriver Sit i en pressemelding.

    Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

    — Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

    Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

    Studiestart ved NTNU i 2023.
  • Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet

    Joar Hystad

    Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

    I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

    — Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

    — Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

    Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

    Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

    Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

    — Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

    Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.
  • ANSA har fått ny generalsekretær

    Joar Hystad

    Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

    Det skriver ANSA i en pressemelding.

    Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

    — ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

    — Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

    Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum
  • Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke

    Solveig Mikkelsen

    Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

    Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

    Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

    Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

    Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

    Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

    — Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

    NTNU Hovedbygningen
    Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS